Nye endringer i arbeidsmiljøloven – varsling og nattarbeid

Regler om varsling i arbeidsmiljøloven

Pr. 1. januar 2007 fikk vi regler om varsling i arbeidsmiljøloven. Bestemmelsene besto i tre regelsett, § 2-4 om arbeidstakeres rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, § 2-5 som setter forbud mot gjengjeldelse ved varsling og § 3-6 som fastsatte at virksomhetene som hovedregel skal utarbeide interne rutiner for varsling. Hovedformålet var å beskytte arbeidstakere som sa fra om kritikkverdige forhold i virksomheten.

Målet er å styrke varslervernet ytterligere

Regjeringen har nå fremmet forslag for Stortinget om å samle bestemmelsene om varsling i et eget kapittel i arbeidsmiljøloven. For å styrke varslervernet foreslås nå også at innleide arbeidstakere skal omfattes av vernet mot gjengjeldelse. Videre legges det også frem et forslag om å klargjøre når arbeidsgiver har plikt til å utarbeide rutinger for varsling og hvilke minimumskrav som skal gjelde. Videre fremlegges også forslag som skal beskytte varslerens identitet ved varsling til offentlige myndigheter. Jeg vil nedenfor gå noe nærmere inn på de enkelte forslag. Det lages nå et eget kapittel vedr. varsling. De gamle paragrafene 2-4 og 2-5 vedr. retten til å varsle og vern mot gjengjeldelse oppheves, men de samme hovedreglene videreføres i lovens § 2 A-1 og § 2 A-2. I tillegg tas som nevnt ovenfor inn at innleid arbeidskraft skal omfattes av de to bestemmelsene.

Plikt til å utarbeide rutiner – fra 10 eller 5 ansatte?

Større forandringer er det imidlertid i reglene om plikt til å utarbeide rutiner for varsling. Regjeringen foreslår i ny § 2 A-3 at alle virksomheter med mer enn 10 ansatte skal ha plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling. I stortingskomiteen har det imidlertid vært tatt til orde for at virksomheter med kun 5 arbeidstakere skal utarbeide varslingsrutiner.

Vage regler pr. i dag

Pr. i dag er reglene i § 3-6 mer vage. Det er bare i de tilfellene «forholdene i virksomheten tilsier det» at slike retningslinjer iht. loven skal utformes. I dag faller plikten til å utarbeide rutiner under Arbeidstilsynets tilsyns- og påleggskompetanse.

Skjerping av reglene

Her vil det uansett hvilket antall arbeidstakere Stortinget faller ned på, skje en klar skjerping av reglene. Lovforslagets § 2 A-3 inneholder også konkrete regler om hva som rutinene skal omfatte, for eksempel skal rutinene inneholde regler som oppfordrer til å varsle, beskrive fremgangsmåten for varsling og fremgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varsling. Reglene om taushetsplikt ved varsling til offentlig myndighet er inntatt i § 2 A-4. Her fastslås at alle som utfører arbeid eller tjeneste for mottakerorganet plikter å hindre at andre får kjennskap til varslerens navn eller andre opplysninger som kan identifisere varsleren. Denne taushetsplikten gjelder også overfor sakens parter og deres representanter. Det fastslås også at forvaltningslovens taushetspliktsregler gjelder i disse tilfellene.

Nye regler om nattarbeid

Regjeringen foreslår også endringer i arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel. I dagens lovtekst fremgår det i lovens § 10-11, tredje ledd at arbeidsgiver skal drøfte nødvendigheten av nattarbeid med arbeidstakerens tillitsvalgte før det iverksettes.

Arbeid mellom kl. 21 og 23 «på eget initiativ»

Regjeringen foreslår nå i stedet en regel som innebærer at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå en skriftlig avtale om at arbeidstaker, på eget initiativ, kan utføre arbeid mellom kl. 21 og 23 om kvelden/natten.

Politisk uenighet

Også på dette punktet har stortingskomiteen delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet i komiteen, medlemmene fra høyre, FrP og Venstre går inn for regjeringens forslag. Regjeringens forslag støttes bl.a. av Akademikerne og NITO, mens hovedorganisasjonene, LO, Unio og YS går imot ordningen.

Lovforslagene skal opp før sommerferien.

Advokat Bjørn Bråthen