Sammenslåing av likestillingsloven og diskrimineringslovene - konsekvenser

Ny lov vedtatt i juni
Stortinget vedtok i midten av juni i år en ny likestillings- og diskrimineringslov. Loven innebærer en sammenslåing av den tidligere likestillingsloven og diskrimineringslovene for hhv. seksuell orientering, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Barne- og likestillingsdepartementet ønsket en sammenslåing av lovene for å styrke diskrimineringsvernet. Departementet mente også at en sammenslåing av lovene vil gjøre disse mer tilgjengelige for de som har rettigheter og plikter etter loven, samt at en felles lov vil gi et mer enhetlig vern.

Kvinners diskrimineringsvern reduseres?

Loven har imidlertid hatt en trang fødsel. Det opprinnelige lovforslaget som ble sendt på høring møtte betydelig motstand på en rekke punkter. Forslaget om at loven skulle være kjønnsnøytral var et av ankepunktene. Blant andre gikk Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) imot dette forslaget og mente det ville redusere kvinners diskrimineringsvern. Departementet har etter høringsrunden endret lovforslaget på en del punkter, herunder også punktet vedr. kjønnsnøytralitet.

Endringene i den nye loven

Mht. til endringene som gjennomføres i den nye loven kan nevnes at forbudet mot aldersdiskriminering nå skal gjelde alle områder i samfunnet, ikke bare i arbeidsforhold. Arbeidsmiljøloven skal fremdeles regulere aldersdiskriminering i arbeidsforhold, mens den nye loven skal regulere aldersdiskriminering utenfor arbeidsforhold. Videre åpner den nye loven for særbehandling av menn på lik linje med kvinner når særbehandlingen fremmer lovens formål. I tillegg må det være et rimelig forhold mellom formålet man ønsker fremme og hvor inngripende særbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere. Videre fremgår det av formålsbestemmelsen i den nye loven at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Ytterligere er det også inntatt regler om universell utforming i skole- og undervisningssektoren.

Også endringer i funksjonene til ombudet og nemnda

I tillegg til den nye likestillings- og diskrimineringsloven, har lovgiver også vedtatt en ny lov om Likestillings- og diskrimineringsombudets, samt nemdas funksjoner. Vi har tidligere hatt en to-instans behandling. Sakene ble først behandlet av LDO med klagemulighet til nemda. I det videre skal nemda være klageorgan alene, uten ankemuligheter innen forvaltningen. LDO skal konsentrere sin virksomhet om informasjons-, veiledning- og pådriver-arbeid, samt tilsyn med de konvensjoner på området som Norge har forpliktet seg til.

Svekket rettssikkerhet?

Det har blitt reist kritikk mot denne endringen av ombudets rolle. Tidligere hadde man en reell ankemulighet til nemda. Man kunne også få bistand fra LDO til å lage en klagesak. Etter den nye loven er man nødt til å føre saken inn for overprøving i tingretten, dersom man ønsker å overprøve nemdas vedtak. En rettsak medfører betydelige kostnader. Så langt gis det ikke fri rettshjelp i diskrimineringssaker. Det er derfor sannsynlig at ordningen vil medføre at de som er svakest stilt ikke har økonomisk mulighet til å få overprøvd sin sak. Rettssikkerheten for disse vil således bli svekket.

Redegjørelsesplikten for arbeidsgiver er tatt bort

I den tidligere likestillings- og diskrimineringslovgivningen forelå det regler om aktivitets- og redegjørelsesplikt for arbeidsgiver som ikke er videreført i den nye loven. Redegjørelsesplikten innebar at arbeidsgiverne måtte dokumentere hvilke aktiviteter av likestillings- og diskrimineringsmessig art som var gjennomført i virksomheten. Denne reglen er ikke videreført i den nye loven, noe som har møtt kritikk. LDO ga i sin uttalelse under lovarbeidet bl.a. utrykk for at redegjørelsesplikten var et viktig analytisk redskap som deres rådgivning er helt avhengig av. Det er således stilt en rekke spørsmålstegn ved den nye loven. Det gjenstår nå å se hvordan den vil fungere i praksis.

Loven trer i kraft 1.1.2018