
Mette Kolbjørnsen
Mette Kolbjørnsen er en sprudlende og aktiv bergenser som i løpet av sin korte fartstid i Akademikerforbundet har påtatt seg flere verv og sørget for vekst i medlemsmassen. Hun er styremedlem i Region Vest og er tillitsvalgt for medlemmene våre på Studentsamskipnaden i Bergen. "Skal jeg først engasjere meg, får jeg gjøre så godt jeg kan", sier Mette.
Faktaboks
Navn: Mette Kolbjørnsen
Alder: 37
Interesser: Min hovedinteresse er å lese bøker
Sivilstatus: Samboer med Øyvind. Tre barn; Ella 13 år, Sverre 6 år og Audun 2,5 år
Medlem i: Akademikerforbundet, Amnesty
Verv: Styremedlem i Region Vest, Tillitsvalgt ved Studentsamskip-naden i Bergen
Hva er viktig for deg som styremedlem i Region Vest?
Å være et talerør for medlemmene våre, det må jo være det viktigste. Å sitte i styret betyr at man kan være med på å utforme forbundets politikk, hva vi mener bør stå øverst på agendaen. Som styremedlem kan jeg være med på å realisere de ambisjonene vi setter oss.
Hvilke fokusområder har dere i forhold til medlemmene?
Vi fokuserer på medlemspleie ved at vi kombinerer årsmøte og medlemsmøte en gang i året. Der har vi felles middag og en god gjesteforeleser, og slik kombinerer vi faglig påfyll med sosialt samvær. Dette er et svært populært tiltak. Vi legger også stor vekt på forhandlinger i Region Vest. Vi har delt tariffområdene mellom oss og skolerer oss i forhandlinger. Vi har et eget forhandlingsteam i kommunal sektor, og vi jobber mye med å ha gode rutiner når det gjelder forhandlinger. Vi har også utviklet et eget utfyllende skjema der våre medlemmer selv oppgir og argumenterer for høyere lønn. Vi ønsker å være så tilgjengelige som mulig for våre medlemmer, også når det gjelder andre spørsmål enn lønn. I år skal vi ha fokus på studentarbeid og skal blant annet ha stand på Studentsenteret der jeg jobber. Vi ønsker også å få til et tettere samarbeid med Sogn og Fjordane.
Du er engasjert i studentarbeid og arbeider selv i en studentsamskipnad. Hvilke tanker har du om hva som skal til for å få studenter til å organisere seg?
Jeg tror vi må fortsette å tydeliggjøre de gode ordningene vi har i forhold til f. eks forsikring, og fortsette med en medlemskontingent som er tilpasset en studentlommebok. Men vel så viktig er det at vi som forbund må være tydelig i de forhold som opptar studenter, som f. eks boligproblematikken og at studiefinansieringen må følge studieåret.
Du er tillitsvalgt for medlemmene våre i Studentsamskipnaden i Bergen. Hvilke utfordringer møter du i denne rollen?
Det er en lærerik og utfordrende jobb å være tillitsvalgt. Jeg har et veldig godt og konstruktivt samarbeid med mine kollegaer, og møter med ledelsen i Studentsamskipnaden har også vært positive. En av utfordringene er å finne balansen mellom forventninger og det vi faktisk har mulighet til å oppnå, f. eks i forbindelse med lønnsoppgjør.
Har du noen råd til andre tillitsvalgte?
Jeg føler meg litt for fersk til å komme med gode råd til andre, men jeg synes det er viktig at vi er flere på samme arbeidsplass som benytter oss av de gode kursene som Akademikerforbundet har. Når vi er flere som har gjennomgått kurs f. eks i forhandlingsteknikk, vil det bli lettere å la vervet som tillitsvalgt gå på rundgang på en arbeidsplass.
Hva motiverer deg?
Jeg motiveres av kampen for likelønn og bekjempelse av sosial urettferdighet. I Studentsamskipnaden jobber jeg med veiledning av studenter med psykiske lidelser. Jeg opplever at vi med enkle grep kan tilrettelegge for at denne gruppen studenter kan gjennomføre høyere utdanning og senere stille på lik linje med andre på arbeidsmarkedet. For den enkelte og for samfunnet er dette en vinn - vinn situasjon. Det er ikke alltid så mye som skal til, men de langsiktige konsekvensene er et åpnere arbeidsliv der det er plass til mangfold.
Du meldte deg inn i Akademikerforbundet i 2009. Hvorfor valgte du Akademikerforbundet som ditt forbund?
Fordi det er det forbundet som ligger nærmest opp til mine faglige- og politiske interesser. Min kollega Helge Hauge vervet meg, jeg var tidligere medlem i Sykepleierforbundet, men meldte meg ut derfra da jeg var ferdig med mastergraden min i 2005. Det føltes ensomt å ikke være tilknyttet et fagforbund, og nå som vi er såpass mange i Studentsamskipnaden som er blitt medlemmer, føler vi en klar tilhørighet til forbundet.
Hvilket forbedringspotensial ser du for forbundet vårt?
Jeg tror det er viktig at vi holder på vår identitet som et lite forbund der hvert enkelt medlem kan bli hørt og få den hjelpen de trenger. Selv er jeg ikke er en aktiv bruker av sosiale medier, men jeg ser at det er en kommunikasjonsform som har et stort potensial både i forhold til å spre informasjon, og også å rekruttere nye medlemmer. En videreutvikling av vår satsning på sosiale medier er muligens på sin plass.
Visjoner for medlemstallet?
Tatt i betraktning at det er en jevn og til dels økende strøm av nyutdannede fra universitet og høgskoler, så er jo potensialet stort. Vår nye satsning på å rekruttere i studentmiljøene tror jeg er bra, vi bør kanskje også fokusere mer på de som nettopp er ferdige med utdanningen sin. Klarer vi det, vil tallet stige.
Egne ambisjoner i forbundet?
Jeg synes det er spennende og viktig med fagforeningsarbeid, og jeg er i grunnen fornøyd med den posisjonen jeg har i dag; både som tillitsvalgt og styremedlem i Region Vest.
Tekst: Marianne Kaurin



