Eventuell økonomisk ramme og frister for gjennomføring av lokale forhandlinger vil først ligge klart etter det sentrale oppgjøret. Dato for de sentrale forhandlingene er ikke fastsatt ennå, men vil normalt finne sted i april. 

Eventuell økonomisk ramme og frister for gjennomføring av lokale forhandlinger vil først ligge klart etter det sentrale oppgjøret. Dato for de sentrale forhandlingene er ikke fastsatt ennå, men vil normalt finne sted i april.

I de lokale B-dels forhandlingene er det forskjellig innretning for hver avtale. I noen B-deler kan det bli avsatt midler til individuelle justeringer. Før B-delsforhandlingene kan iverksettes, vil det holdes sentrale forhandlinger (A) hvor det bl.a. vil bli avtalt frister for gjennomføringer av B-dels forhandlingene. A-dels forhandlingene gjennomføres normalt i april.

De ulike b-delene finner du her.

Mer informasjon om lokale forhandlinger vil først foreligge etter at det sentrale oppgjøret er sluttført. Normalt finner disse forhandlingene sted i april.

Oppgjøret i Virke vil speile korresponderende område i offentlig sektor. Dette innebærer at oppgjøret i de enkelte virksomheter vil være avhengig av hvilken sektor virksomheten tilhører. Ta kontakt med din tillitsvalgt eller Akademikerforbundets sekretariat for mer informasjon. 

Mer informasjon om lokale forhandlinger vil først foreligge etter at det sentrale oppgjøret er sluttført. Normalt finner disse forhandlingene sted i april.

Din forhandler vil kontakte deg i god tid før forhandlingene gjennomføres.
Det er derfor viktig at du har oppdatert informasjon på "min side".

Dersom du lurer på hvem som er din forhandler, kan du ta kontakt med din region. Ta ev. kontakt med sekretariatet.

Arbeidsgiver har gjerne egne kravskjema til bruk i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger. Disse skal fortrinnsvis brukes, men dersom din arbeidsgiver ikke har egne kravskjema, kan du bruke Akademikerforbundets egne skjema. Skjema tilpasset ditt tariffområde finner du her. 

Skjemaet kan du sende til din forhandler. Rådfør deg med din forhandler dersom det er en annnen praksis i din virksomhet. 

Du vil få informasjon av din forhandler om fristen for å fremme ditt krav.

Krav som ikke er sendt forhandler innen kravfrist står i fare for å ikke bli tatt med i forhandlingene.

Man bør alltid fremme et lønnskrav som ligger noe over det man kan forvente å få.
Det kan imidlertid oppfattes useriøst for arbeidsgiver hvis man fremme et lønnskrav som er altfor høyt.

Et krav bør samsvare med din kompetanse, stillingens kompleksitet, arbeidsinnsats, resultater osv.
I den sammenheng kan det være nyttig med en lønnssamtale i forkant av forhandlingen.

Din forhandler kan veilede deg med hensyn til hvor mye du bør kreve.

I henhold til tariffavtalene i offentlig sektor, kan stillingsbetegnelse endres i lokale forhandlinger, for eksempel fra rådgiver til seniorrådgiver. Kravet må være relevant og realistisk. Sjekk den lokale lønnspolitikken og rådfør deg med din forhandler.

Et velbegrunnet lønnskrav er et viktig verktøy for den tillitsvalgte som skal forhandle for deg. Argumentasjonen bør være relativ kort, men det er viktig at du får frem vesentlige forhold knyttet til ansvar og arbeidsoppgaver, utdanning og lønnsnivå. Husk også å gjennomgå lokal lønnspolitikk for å finne ut hvilke kriterier som skal vektlegges. Ta utgangspunkt i disse når du skriver kravet.

Her er noen stikkord som kan hjelpe deg på vei:

• Kompetanse (formal- / realkompetanse)
• Ansvar (oppgaver, omfang, økonomi, fag, ledelse)
• Kompleksitet (oppgavenes vanskelighetsgrad, uensartede, krevende)
• Innsats (faglig, organisasjonsmessige, som kollega)
• Resultatoppnåelse (kvantitet og kvalitet, individuelt eller i team)
• Rekruttere og beholde (besitter du unik kompetanse)
• Skikkethet/egnethet/personlige egenskaper
• Relevant arbeidserfaring, nytteverdien i nåværende stilling
• Ansiennitet
• Nye/endrede oppgaver/kompetansekrav
• Etter- og videreutdanning, relevant kompetanseutvikling
• Virksomhetens policy, virksomhetsplan (lønnspolitikk, politiske signaler, behov)
• Tidligere lønnsutvikling/mangel på dette (sentralt og/eller lokalt)
• Tidligere signaler fra arbeidsgiver om lønnsøkning (muntlig, skriftlig, protokollført)
• Lønnsmessige skjevheter (ligger din stillingsgruppe for lavt i forhold til øvrige?)

Lønnssamtalen er en samtale om din karriere- og lønnsutvikling med din leder. Målet med en lønnssamtale er at du skal få tilbakemelding om sammenhengen mellom arbeidsinnsats og lønn. Du skal få vite hvordan du selv kan bidra til å påvirke egen lønnsutvikling.


Alle ansatte i stat og kommune har rett til å få en årlig lønns- og karrieresamtale med sin leder. Denne retten er nedfelt i Hovedtariffavtalene i Stat og kommune.

I tariffavtalen for staten § 3, punkt 5 der det heter at «Arbeidstaker har rett til en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Samtalene skal bidra til likelønn mellom kjønnene». I kommunenes hovedtariffavtale kap. 3 pkt. 3.2.2. framgår at det skal gjennomføres en lønnssamtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker dersom arbeidstakeren ber om dette.

Er du tilbake fra foreldrepermisjon i statlig sektor, har du krav på å bli tilbudt en lønnssamtale, jf HTA § 3 punkt 6.

Enkelte arbeidsgivere har innarbeidet rutiner, der lønnssamtaler gjennomføres jevnlig, for eksempel i forkant av de lokale lønnsforhandlingene. Rutinene er gjerne forankret i lønns- og personal-politiske planer. Andre steder er en lønnssamtale noe man aktivt må be om å få selv.

Forberedelse til samtalen:

• Les din stillingsbeskrivelse (hvis den finnes) og andre dokumenter som definerer innholdet og målet for stillingen din.
• Vær forberedt på å redegjøre for kompetansen din, hvordan du til nå ha løst oppgavene dine og hvilke resultater du har oppnådd.
• Tenk gjennom dine forventninger til lønn og karriereutvikling.
• Les virksomhetens lokale lønnspolitikk. Her skal det bl.a. komme fram hvilke kriterier som skal ligge til grunn ved vurdering av individuelle lønnskrav i lokale lønnsforhandlinger.
• Finn ut om lønnsnivået til sammenlignbare stillinger. Akademikerforbundets tillitsvalgte vil normalt ha kjennskap til lønnsnivå i virksomheten.

I samtalen:

Synliggjør hvilken innsats du har gjort det siste året og ev. hvilken ny kompetanse du har fått dette året. Vis hvordan du har bidratt til måloppnåelse ved din virksomhet. Fortell om hvilke forventninger du har til framtidig lønns- og karriereutvikling.
 
Arbeidsgiver skal kunne gi tilbake-melding på din innsats og dine resultater. Videre skal arbeidsgiver kunne redegjøre for virksomhetens fremtidige kompetansebehov og karrieremuligheter innen virksomheten.
 
Husk at lønnssamtalen ikke er en lønnsforhandling, og at det er begrenset hva leder kan love med hensyn til lønn. Selve lønnsforhandlingene foregår mellom lokale tillitsvalgte og ledelse, og leder kan ikke forskuttere utfallet av framtidige forhandlinger.

Lønnssamtalen bør være adskilt fra medarbeidersamtalen. Tillitsvalgt kan være med under lønnssamtalen, men kun delta som bisitter og tilhører, eventuelt bidra til å rydde uklarheter av veien.

Det føres normalt referat fra samtalen dersom arbeidstaker ber om det.

For andre tariffområder enn stat og kommune, der lønnssamtalen ikke er omtalt i tariffavtalen, bør tillitsvalgte og medlemmer likevel rette forespørsel til arbeidsgiver om å få gjennomført lønnssamtaler når dette ansees som nødvendig.

Lokale forhandlinger i Virke følger korresponderende oppgjør i offentlig sekor. Kravskjema kan brukes fra det korresponderende området. 

LOK Museer og andre kulturinstitusjoner - Stat

LOK Virksomheter - Stat

LOK Høyskoler - Stat 

LOK Helse og Sosial - KS

LOK Barnehager - KS

LOK Spesialisthelsetjenesten - Spekter

Akademikerforbundet har forhandlere i hver region som bidrar ved de lokale forhandlingene. Disse forhandlerne er dedikerte medlemmer og tillitsvalgte som gjør en innsats for at medlemmene i forbundet skal bli forhandlet for, også der det ikke er lokale tillitsvalgte.

Det enkelte regionstyret organiserer og gjennomfører de lokale forhandlingene sammen med forhandlerne. Dersom du ønsker å bidra, kan du ta kontakt med din regionleder. Forbundet tilbyr årlige forhandlingskurs og disse er du velkommen til å delta på.

Ønsker du innsikt i forhandlingsarbeidet, kan du som tillitsvalgt være med som bisitter.

Som forhandler bør du delta på forhandlingskurs, også for erfarne forhandlere er det nyttig å ta et oppfriskningskurs.

Vi minner om følgende:
De 5 fasene i en forhandling:

• Forberedelsesfasen
• Diskusjonsfasen
• Forslagsfasen
• Kjøpslåingsfasen
• Avslutningsfasen

Måten en fase avsluttes på gir grunnlag for hvordan du trer inn i den neste fasen.

• Vær lydhør for motpartens signaler og kroppsspråk.
• Vis tillit og skap rom for gjensidig respekt mellom partene.
• Tilby noe som er verdifullt for motparten men «billig» for deg.
• Krev noe som er «billig» for motparten, men verdifullt for deg.
• Våre forhandlere er ærlige og bløffer ikke.
• Ikke bruk trusler eller still ultimatum.
• Vi holder ord og står ved våre løfter.

Og husk, dere skal møtes igjen!

Når du forhandler ved ditt arbeidssted, skal du i utgangspunktet som forhandler få bruke arbeidstiden på dette.

Forhandlere i Akademikerforbundet som forhandler for forbundets medlemmer hos en annen arbeidsgiver gis kompensasjon.
Nedenfor finner du retningslinjene for godtgjørelse, samt skjema for godtgjørelse for forhandlere.

Ta kontakt med sekretariatet, dersom du har spørsmål til godtgjørelse for forhandlere.

Det er mulig at arbeidsgiver dekker reiseutgifter for forhandlerne. Sjekk virksomhetens prakis før forhandlingene starter. Alternativt dekkes reiseutgifter av Akademikerforbundet.

Her finner du skjema for reisegodtgjørelse.

Ta kontakt med sekretariatet, dersom du har spørsmål i forhold til reisegodtgjørelse for forhandlere.