Rådgivning

Vi kan hjelpe deg med arbeidsrettslige spørsmål knyttet til bl.a. forhandlinger, omorganisering, konflikter, oppsigelser og nedbemanning. Du kan også få råd vedrørende privatrettslige forhold. Gjennom et samarbeid med advokatfirmaet Legal24, kan du få juridisk hjelp innenfor blant annet kjøp og salg av bil, båt og bolig, forbrukerkjøp, håndverkstjenester, samt familie-, arve- og eiendomsrett. Du kan få råd om din pensjon gjennom vårt samarbeid med Formue Pensjonsrådgivning AS.

Forhandlingsbistand

Mange tror at forhandlinger er en "vanskelig øvelse" og at det bare er "den proffe forhandler" som til fulle kan mestre dette. Dette stemmer overhodet ikke, for faktisk forhandler de fleste av oss hver dag, uten at vi tenker over det, og ofte med svært gode resultater.

Ingen forhandlinger er helt like, derfor finnes det heller ikke noe fasitsvar på hvordan man gjennomfører gode forhandlinger.

Det å bli en god forhandler får du best til gjennom trening (case i forhandlingskurs eller reelle forhandlinger), men det kan være nyttig å følge noen generelle råd/tips som du kan bruke før du går i forhandlinger, enten det gjelder lønn eller andre forhold.

Forberedelse er halve jobben
Sett mål for hva du vil. Tenk igjennom din motparts interesser. Hva vil hun og hvordan kan du ta hensyn til hennes interesser i den løsningen du ønsker? Svært ofte kan du og din motpart ha samme interesse av å finne gode løsninger (VINN–VINN-situasjoner).

Tenk nøye gjennom hva du skal si og hvordan du skal argumentere. Velg noen få hovedargumenter som du mener er de beste. Ikke argumenter din motpart i hjel.

Hva vil du oppnå?
Når du går inn i forhandlinger må du ha gjort deg opp en mening om hva du ønsker å oppnå. Hva er ditt mål med forhandlingene og hvilke ønsker og interesser har du? Hvordan kan dette best ivaretas?

Tenk ut ulike alternativer som du kan akseptere og som ivaretar dine interesser.

Vær realistisk i dine vurderinger
Urimelige krav og/eller forslag til løsninger er som regel bortkastet tid, i tillegg til at det demper mulighetene for å komme fram til en avtale betraktelig. Husk også at motparten har interesser som skal ivaretas.

Vurder dine krav opp mot alternativet til en forhandlet løsning. Dersom motparten kommer bedre ut ved ikke å bli enig med deg, vil det heller ikke bli noen forhandlet løsning.

Ikke sats alt på et kort
Dersom du bare har ett forslag til løsning og den ikke er akseptabel for din motpart, kan forhandlingene bryte sammen uten at dere blir enige.

Bruk aldri trusler
Trusler skaper et dårlig forhandlingsklima og er ikke tillitskapende. Bruk aldri trusler, men gi gjerne motparten saklig info om rekkevidde og/eller konsekvenser av ulike handlinger eller forhold.

Snakk alltid sak og aldri person
Personangrep og andre usakligheter tjener ikke din sak. Selv om du oppfatter din motpart som usakelig og vanskelig, er det ikke formålstjenlig å "ta ham".

Dersom du greier "å ta" din motpart, vil han mest sannsynlig være mindre innstilt på å ta hensyn til dine interesser.

Dersom du sørger for at motparten taper ansikt, vil han sannsynligvis ha personlige interesser av å ikke imøtekomme deg og dine krav.

Bruk ikke tid på å irritere deg over motparten. Du har den motparten du har og kan sannsynligvis ikke endre ham. Dersom motparten er vanskelig er det beste du kan gjøre å opptre ryddig.

Opptre ærlig og redelig

Et gammelt ordtak sier at "ærlighet varer lengst". Dette gjelder ikke minst i forhandlinger. Vær åpen og ærlig, og kom ikke med løgn eller bløff. Husk også på at du med stor sannsynlighet vil møte din motpart i senere forhandlinger, og da er det også viktig at motparten har fått et godt inntrykk av deg.

Lytt til hva motparten har å si
Ofte er det slik at du er så fokusert på hva du selv skal si at du ikke lytter på motparten. Løsningen ligger ofte i det den andre part sier.

Derfor er det viktig at du lytter og skjønner motpartens budskap. Sjekk hele tiden om du har forstått motparten. Det gjør du ved å stille kontrollerende spørsmål av typen "Skjønner jeg deg riktig når...".

Husk at det er vel så viktig å vite når du skal tie stille som når du skal snakke.

Sett dagsorden og ta føringen i samtalen
Hvis du lykkes i å sette dagsorden og kontrollere fremdriften i forhandlingene, er det lettere å få til en løsning som er i tråd med dine interesser.

Dersom du legger frem en skisse til løsning vil den videre diskusjonen foregå på dine premisser.

Husk at bevegelse - i form av endring av standpunkt - er det som bringer deg nærmere en løsning.

Kontakt oss gjerne hvis du har spørsmål, 21 02 33 64 / post@akademikerforbundet.no.

/share/mime/48/pdf.png Retningslinjer rådgivertjenesten i Akademikerforbundet
(retningslinjer-radgivningstjenesten-i-akademikerforbundet-.pdf, 246kB)

Arbeidsrettslig
Oppsigelse

Hvilke rettigheter og muligheter har du ved oppsigelse fra arbeidsgiver?

Oppsigelse fra arbeidsgiver innebærer et påbud til arbeidstaker om opphør av arbeidsforholdet fra en nærmere bestemt dato (sjekk oppsigelsestiden din). For at arbeidsgiver skal kunne si opp en arbeidstaker, må det foreligge en saklig begrunnelse, jf. Arbeidsmiljølovens (AMLs) § 15-7.

Arbeidsmiljøloven inneholder en rekke regler for saksbehandling som må følges ved oppsigelse fra arbeidsgivers side. Nedenfor finner du noen av de mest sentrale bestemmelsene:

Drøftingsmøte
Før arbeidsgiver treffer beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det, jfr. AMLs § 15-1.

Det er arbeidsgivers ansvar at det blir gjennomført et drøftingsmøte. Dersom dette ikke blir gjort, kan det medføre at en senere oppsigelse må kjennes ugyldig. I drøftingsmøtet skal begge parter få komme med sitt syn på saken, og det er derfor viktig at du i møtet legger fram all faktainformasjon som du mener kan være relevant i tilknytning til en evt. oppsigelse.

Skriftlig oppsigelse
Selve oppsigelsen skal være skriftlig, og den skal bl.a. gi en orientering om adgangen til å kreve forhandlinger, reise søksmål, om retten til å fortsette i stillingen samt hvilke frister som gjelder. Den ansatte kan også kreve å få en skriftlig begrunnelse for årsaken til oppsigelsen. (Se AMLs § 15-4 for en fullstendig opplisting av kravene.)

Oppsigelsesfrister
Regler om oppsigelsesfrister følger av AMLs § 15-3. Det fremgår av bestemmelsene at gjensidig oppsigelsesfrist er en måned, hvis ikke annet er avtalt eller fastsatt i tariffavtale.

For ansatte i offentlig sektor gjelder normalt en gjensidig oppsigelsesfrist på tre måneder (se nærmere bestemmelser i den enkelte hovedtariffavtale). Oppsigelsesfristen er lengre i de tilfeller arbeidstaker har 10 års fast ansettelse i virksomheten eller har fylt 50 år. (For ytterligere opplysninger om dette, se AMLs § 15-3)

Vern mot usaklig oppsigelse
AMLs § 15-7 inneholder sentrale vilkår for oppsigelse, og hovedbestemmelsen går fram av paragrafens 1. ledd hvor det heter følgende: ”Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold”.

Kravet til saklig grunn innebærer at det i den enkelte sak må foretas en konkret og individuell vurdering av hhv. arbeidstakers og arbeidsgivers interesser og behov. Terskelen for oppsigelse er generelt sett høy, og arbeidsgiver må påvise gode grunner for oppsigelse. Loven angir ikke nærmere hva som ligger i saklighetskravet, og det er derfor domstolene som i den enkelte sak avgjør hvorvidt en oppsigelse står seg som saklig eller ikke.

Forhold som etter sin art vil kunne gi saklig grunn til oppsigelse er bl.a. mangelfulle kvalifikasjoner/faglig dugelighet, ordrenekt, skoft, rusmisbruk, brudd på lojalitetsplikten, utilbørlig opptreden og samarbeidsvanskeligheter.

Den enkelte sak må imidlertid vurderes særskilt, og forhold som alvorlighet på det påståtte bruddet, eventuelle tidligere advarsler, arbeidsgivers subjektive forhold, saksbehandling, praksis i bedriften, sosiale hensyn mv. vil kunne spille inn i helhetsvurderingen.

Krav om forhandlinger
En arbeidstaker som vil gjøre gjeldende at en oppsigelse er ulovlig, kan kreve forhandlingsmøte med arbeidsgiver etter AMLs § 17-3. Det samme gjelder hvis arbeidstakeren vil kreve erstatning.

Arbeidstakeren må skriftlig kreve forhandlinger med arbeidsgiver innen to uker etter at oppsigelsen fant sted. Arbeidsgiver på sin side skal sørge for at forhandlingsmøtet blir avholdt snarest mulig og senest innen to uker etter at kravet er mottatt.

Det er vanlig at både arbeidsgiver og arbeidstaker lar seg bistå av en advokat eller en annen rådgiver i forhandlingene. Fra forhandlingene skal det settes opp en protokoll som underskrives av partene og deres rådgivere.

Kontakt oss gjerne hvis du har spørsmål, 21 02 33 64 / raadgivning@akademikerforbundet.no.

Omorganisering/nedbemanninger

Omorganisering/nedbemanninger

Ved planlegging av omorganisering og nedbemanning i en virksomhet, skal tillitsvalgte involveres så tidlig som mulig i prosessene (jf. Hovedavtalen i det enkelte tariffområde).

AMLs oppsigelseskapittel (kap. 17) gjelder først og fremt opphør av individuelle arbeidsforhold, men rettspraksis viser at de alminnelige reglene i dette kapitlet må tilpasses nedbemanningssituasjoner så langt disse reglene passer.

Seriøse arbeidsgivere samarbeider i slike saker tett med arbeidstakerorganisasjonene, dels med å etablere kriterier for utvelgelsen og dels ved bruken av disse.

Nedbemanningssaker kan ofte være kompliserte, og det anbefales derfor at tillitsvalgte tar kontakt og rådfører seg med sekretariatet i Akademikerforbundet tidlig i prosessen.

I det følgende har vi i stikkords form satt opp noen råd og momenter som det kan være nyttig å kjenne til i tilknytning til nedbemanning:

  • Jo tidligere tillitsvalgte kommer inn i prosessen, jo større er muligheten for å diskutere alternativer til nedbemanning
  • Akademikerforbundet har som utgangspunkt å bidra positivt til å finne gode løsninger. I mange tilfeller ser vi at omorganisering og/eller nedbemanning er helt nødvendig for at virksomheten skal kunne fortsette, men vi er opptatt av å finne løsninger for å hindre oppsigelser. Dette kan innebære aksept for at enkelte medlemmer får nye arbeidsoppgaver eller blir plassert i andre deler av virksomheten enn der de opprinnelig er ansatt.  Dersom slike løsninger blir aktuelle, forutsetter vi at lovfestede regler og kutymer innenfor arbeidsretten følges.

    Det finnes også andre måter å samarbeide på som hindrer oppsigelse, bl.a. ulike former for frivillig avgang. Dette kan være for eksempel være virkemiddelpakker, alderspensjon, AFP, studier (studiepermisjon med eller uten lønn), karriereveiledning eller andre omstillingstiltak.
  • Dersom oppsigelse blir aktuelt, skal utvelgelsen skje etter at følgende kriterier blir lagt til grunn: Ansiennitet (i virksomheten), kvalifikasjoner (kompetanse) og særlige tungtveiende sosiale grunner (alder, sykdom, barn/andre sosiale forhold, økonomiske forhold m.m.)

    Dette betyr at arbeidsgiver må sørge for en god kartlegging av nevnte kriterier før utvelgelsen foretas.  Vi vil ikke anbefale at tillitsvalgte deltar i utvelgelsen, for dette er arbeidsgivers oppgave, men tillitsvalgte bør påse at prosedyrer og kriterier blir fulgt opp.
  • Tillitsvalgte skal i nedbemanningsprosesser fylle rollen som veileder, bl.a. ved å peke på hvilke rettigheter og plikter partene har, og hvilke alternativer som foreligger, men det må være medlemmet som til syvende og sist selv velger løsning.
  • Når arbeidsgiver har besluttet hvem som er overtallige eller hvem som skal sies opp, skal det holdes drøftingsmøte mellom den berørte, den tillitsvalgte og arbeidsgiver.
  • Det er ikke nødvendig å trekke alle konklusjoner i drøftingsmøtet.
  • Arbeidsgiver må i møtet begrunne overtalligheten
  • Arbeidsgiver må vurdere den enkeltes kompetanse og anvendelighet også i forhold til annet passende arbeid
  • Gjør medlemmet oppmerksom at dersom han eller hun godtar en virkemiddelpakke, så har de normalt foretatt sin egen oppsigelse. Retten til å bestride oppsigelsen etterpå vil da bortfalle

Kontakt oss gjerne hvis du har spørsmål, 21 02 33 64 / raadgivning@akademikerforbundet.no.

Rådgivning privatrett

Gjennom et samarbeid med advokatfirmaet Legal24, kan du som medlem i Akademikerforbundet få «ett fritt rettsråd» vedrørende privatrettslig forhold betalt av forbundet.

Videre bistand må du dekke selv. Som medlem i Akademikerforbundet får du dette til en svært redusert timesats, 1340 kr ekskl. mva.
Dersom din sak er dekket av rettshjelpsforsikring, gjelder ordinære satser.

Advokatene i Legal24 Advokatfirma har kompetanse innenfor blant annet følgende rettsområder:

  • Privat kjøp og salg av bil, båt og bolig med mer
  • Forbrukerkjøp
  • Håndverktjenester
  • Familierett; herunder samboerkontrakter, ektepakter, ektefelleskifte, økonomisk oppgjør mellom samboere, foreldretvister etc.
  • Arverett; herunder utarbeidelse av testament, arveoppgjør, arveplanlegging, problemstillinger i for bindelse med dødsboskifte, uskifte etc.
  • Fast eiendomsrettsforhold; herunder eiendomsoverdragelse, tinglysning, servitutter, bruksrett, reklamasjonssaker etter avhendingsloven etc.

Egne forberedelser

Før du kontakter Akademikerforbundet, bør du ha samlet nødvendige dokumenter og opplysninger om det saken dreier seg om. Er saken/spørsmålet omfattende, kan det også være lurt om du på forhånd har satt opp et kort resymé av saken, gjerne i stikkordsform. I din kontakt med advokaten kan du på denne måten spare tid og dialogen blir målrettet fra første stund.

Slik bestiller du privatrettslig råd

Send en e-post med tema til rettsraad@akademikerforbundet.no.

Pris

Ut over ett gratis rettsråd per år, faktures det timespris fra advokatkontoret.
For medlemmer som ikke møter til avtalt rådgivningstime, blir det fakturert et gebyr.

*Om du er ny som meldem, må du forskuttere et års kontingent for å benytte deg av dette tilbudet. Som medlem kan du velge om du benytter deg av et privatrettslig råd eller pensjonsrådgivning i løpet av ett år.

Pensjonsrådgivning

Individuell pensjonsrådgivning for Akademikerforbundet medlemmer

Ansvaret for egen pensjon er i stadig større grad overført til den enkelte. Dette kombinert med et tilnærmet utømmelig informasjonsbehov gjør at vi har inngått samarbeid med noen av Norges fremste eksperter på pensjonsområde; Formue Pensjonsrådgivning AS .

Rådgiverne er uavhengige og har dermed ingen egeninteresse i den enkeltes valg. Deres hovedoppgave vil være å sikre medlemmene et best mulig grunnlag for å kunne treffe riktige valg. I rådgivningen kombineres jus med økonomi og teori med praksis. På den måten vil den enkelte lettere kunne finne frem i pensjonsjungelen, og – ikke minst – få oversikt over de økonomiske konsekvensene ulike valg har. Det være seg valg relatert til fratreden/uttak av pensjon, men også relatert til jobbskifte. Alt for mange ser seg blind på lønnslippen og glemmer verdien som ligger i en god tjenestepensjonsordning.

Det finnes mange kalkulatorer for beregning av pensjon. Sjekk først der du har din pensjon i dag og tidligere pensjonsleverandører, samt NAV. Du kan også sjekke Norsk Pensjon.

Om du er ny som medlem, må du forskuttere et års kontingent for å benytte deg av dette tilbudet.

Send en mail til pensjon@akademikerforbundet.no og beskriv kort din problemstilling.
Du vil så få et skjema med informasjon om forberedelse om rådgivningssamtalen.

For medlemmer som ønsker rådgivning utover dette, faktureres dette med en rabatert timespris tilsvarende 2,5 % av G, pt. kr. 2.496  
Merverdiavgift kommer i tillegg etter de til enhver tid gjeldende regler.

Avbestilling av rådgivning vil bli fakturert medlemmet dersom ikke avbestilling er formidlet innen fem arbeidsdager før oppdraget skulle vært gjennomført.



 

Akademikerforbundet
Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Utviklet av Imaker as