Vil skape god studentpolitikk i Akademikerforbundet

Som nyvalgt studentleder har hun ambisjoner om å utvikle en langt bedre politikk, som fører til at studenter nøyaktig vet hvor de har Akademikerforbundet. Hun trenger flere personer inn i studentutvalget som kan hjelpe til med dette, og vil gjerne ha flere studenter inn i regionstyrene. Hun mener en fagforening bl.a. kan og bør gi viktige bidrag til å belyse studenters situasjon, som i dag er veldig krevende på grunn av studielånsordningen.

-Studiefinansieringsordningen er blitt så lav at de fleste studenter enten må ha hjelp fra foreldrene eller jobbe for å klare seg. Studenter skal faktisk også ha et greit liv ved siden av studiene - i likhet med alle som jobber. Å gjennomføre lengre studier med gode karakterer, krever stor innsats. Hvis man må ha en deltidsjobb ved siden av for å overleve, tar det mye energi - noe som igjen går utover resultatene, sier Veronika.

Den nyvalgte studentlederen i Akademikerforbundet har utdannet seg til barnevernspedagog ved OsloMet - storbyuniversitetet (tidligere HiOA) i 2017, og er i tillegg nå godt i gang med å ta en bachelorgrad i tegnspråk og tolkning, også ved OsloMet.

BiA-medlem som student

Hun ble BiA-medlem (Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet) i 2014, da hun gikk siste året på barnevernstudiet.
- Jeg følte meg hørt og sett av Akademikerforbundet, og BiA passet for meg, fordi vektleggingen av barnevernutdanningens egenart er noe jeg brenner for. Dersom man kunne gått rett på en femårig master innen barnevern, hadde jeg nok satset på det. Det hadde vært mindre komplisert, samt en stadfesting av kompetansens kompleksitet og viktighet når det gjelder dette arbeidsfeltet, sier Veronika. Hun mener videre at de som ikke egner seg for dette arbeidet, hadde hoppet av før fem år hadde gått. - Det hadde blitt for tøft for de studentene som bare er «lunkne» til arbeidsfeltet, mener Veronika.

Oslojente med sosialt engasjement

Veronika er født oppvokst forskjellige steder i Oslo, mange år i Groruddalen, der hun også bor i dag. I sommer har hun jobbet som kundeveileder i renovasjonsetaten i Oslo kommune, nærmere bestemt Fredensborgs mini-gjenbruksstasjon. Hun har fra tidligere arbeidserfaring som assistent i SFO, noe beredskapshjemerfaring via utdanningen, vært pleieassistent for demente, og hun har jobbet i barnehage.

- Hvorfor valgte du barnevern?

- Jeg har alltid vært veldig interessert i mennesker, men spesielt mener jeg det er et stort forbedringspotensial når det gjelder å tilrettelegge livssituasjonen for sårbare barn og unge i vårt samfunn. I løpet av en oppvekst ser og hører man hva andre har opplevd, og i mitt tilfelle har jeg selv også personlige erfaringer som har påvirket mitt valg av utdanning, forteller Veronika. Hun mener at man bør brenne for å jobbe i barnevernet, fordi man må tåle å «stå i krigen» for barn og unge som har det vanskelig, samt i tillegg slåss mot de som kritiserer systemet.

- Har du tidligere hatt tillitsverv innen en forening?

- Det ble stiftet en linjeforening på barnevernstudiet ved OsloMet i 2014, og her hadde jeg forskjellige verv. Jeg startet som styremedlem, og etter hvert ble jeg både valgt som nestleder og leder. Bortsett fra disse vervene, har jeg ikke flere erfaringer, men jeg håper og tror denne bakgrunnen har vært viktig og kommer til nytte nå som jeg er studentleder i Akademikerforbundet, sier Veronika.

Liker mangfoldet i Akademikerforbundet

Veronika liker konseptet med at enhver med høyere utdanning over tre år kan melde seg inn.
- Mangfoldet er fint, man kan lære mye av hverandre, man blir ikke sneversynt, men heller inspirert, mener Veronika. Videre liker hun godt tanken om å arbeide for like rettigheter for alle - uansett hvilken utdanning du har. - Men selvfølgelig må jeg også nevne den partipolitiske nøytraliteten i vårt forbund som veldig positiv, som også var en årsak til at jeg meldte meg inn, sier hun.
 Likevel ser Veronika at det å engasjere studenter er vanskelig både fordi studenters situasjon er tøff, men også fordi det eksisterer uvitenhet blant studenter når det gjelder hva en fagforening kan gjøre for deg.

Tungt fagforeningsspråk og uklar identitet

- Det er stor uvitenhet blant studenter om fagbevegelsens historie og betydning i vårt samfunn. Man lærer ikke så mye på skolen om fagbevegelsen. I historietimene blir arbeidslivskunnskap lite vektlagt, det kunne legges inn mye mer om dette temaet i norsk etterkrigshistorie. I tillegg er ofte språket i fagforeningenes informasjonsbrosjyrer og lignende svært tungt og «voksent», så mange studenter sliter med å finne ut hva vi er, sier Veronika. Begreper som tariff, frontfaget osv. er helt fremmed for mange, og Akademikerforbundet er heller ikke suverene når det gjelder språk myntet på den yngre garde. Veronika mener at det er økt kunnskap som må til, og at det å ligge på tilbudssida når det gjelder de riktige temaene er viktig.
- Tilbud om rådgivning, gjennomgang av arbeidskontrakter, tydelig markere hva vi står for, sier studentlederen engasjert.

Holdningsendringer tar tid

- Hva tenker du om alle «Metoo»-utspillene – er det skummelt for unge nyutdannete å gå ut i arbeidslivet?

- Jeg synes de som tør å stå frem og fortelle hva de har blitt utsatt for av seksuell trakassering både på arbeidsplasser og i politiske partier er tøffe og modige. Det å jobbe for gode holdninger i arbeidslivet er også viktig i en fagforening, og det å markere nulltoleranse for den typen diskriminering er bra. Det er ingen som skal måtte være redd for å gå på jobb i skrekk for å bli trakassert. Hun mener at det er lett i teorien å ha gode holdninger, men det er hvordan miljøet og holdningene er i praksis som teller til syvende og sist. Hun understreker at holdningsendringer tar tid, og at det tydeligvis var på tide med en «Metoo»-debatt for å rydde opp.

Studenthelse og deltidsarbeid

- Hva vil du fokusere på som studentleder nå fremover?
- Jeg har et genuint ønske om å få flere inn i studentutvalget, så jeg har flere å sparre med, sier Veronika. – Jeg trenger en nestleder og åtte studenter fra de forskjellige regionene til å hjelpe meg. Jeg vil fokusere på studenthelse og deltidsarbeid. Mange studenter blir syke av presset, så mitt ønske er at deltidsjobben blir unødvendig. I tillegg må vi fokusere på viktigheten av å være organisert på en arbeidsplass og få de yngre inn i organisasjonen fra arbeidsplassene. Studentene er de fremtidige arbeidstakerne i landet vårt, og dersom medlemstallene daler, kan etter hvert våre opparbeidede rettigheter falle bort hvis det ikke er nok folk som er villige til å kjempe for opprettholdelsen av disse, sier Veronika. Hun er opptatt av å få frem at det er smart å være organisert i en fagforening, for man kan da være med å påvirke fremtida. – Ved å være flere kan vi utøve sterkere press, står man aleine blir man svakere, avslutter hun.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as