Medlemskapsspørsmål
Hva er kontingenten?
Jeg skal verve et medlem, hvordan gjør jeg det?

Be den du verver melde seg selv inn og sette deg opp som verver.

Innmeldingsskjema finner du her.

For studenter.

Hvordan melder jeg meg ut?

Du må selv melde deg ut skriftlig.

Det er en måned oppsigelsestid på medlemskapet, gjeldene fra den 1. i påfølgende måned.  Eks.: En utmelding mottatt i sekretariatet 26. mai, vil bli gjort gjeldende fra 1. juli.  

Send e-posten til post@akademikerforbundet.no

Hvor finner jeg reiseregningsskjema?

Alle kurs i Akademikerforbundet er gratis for medlemmene.

Reiseregningsskjema finner du her.

Må jeg ha obligatorisk gruppelivsforsikring?

Du må ikke ha denne forsikringen for å være medlem og ta i bruk de andre medlemsfordelene.

Her er mer informasjon om forsikringene.

Permisjoner
Har jeg rett etter lovverket på innvilgelse av utdanningspermisjon?

Lovfestede permisjoner følger av arbeidsmiljøloven kapittel 12. Retten til utdanningspermisjon følger av § 12-11. Som hovedregel kan du få innvilget hel eller delvis utdanningspermisjon dersom du har vært i arbeidslivet i minst tre år og vært ansatt hos nåværende arbeidsgiver minst de siste to årene. Du kan ha rett på hel eller delvis permisjon for å ta del i organiserte utdanningstilbud i inntil tre år.  Utdanningen må være yrkesrelatert for å gi rett på permisjon så fremt det er snakk om utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæring. Arbeidsgiver har likevel den endelige myndighet ettersom det finnes et unntak som sier at slik utdanningspermisjon ikke kan kreves hvis den vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige drift og personaldisponeringer. Dersom du vil bruke din rett til utdanningspermisjon skal arbeidsgiver varsles skriftlig med opplysninger om den aktuelle utdanningen.

Hvilke permisjoner følger av arbeidsmiljøloven?

svar

Det følger av arbeidsmiljøloven kapittel 12 at du har rett på svangerskapspermisjon (§ 12-2), omsorgspermisjon ( § 12-3), fødselspermisjon ( § 12-4), foreldrepermisjon (§ 12-5), ammefri ( § 12-8), permisjon ved barn og barnepassers sykdom (§ 12-9), permisjon for pleie av nærstående (§ 12-10), utdanningspermisjon ( § 12-11), permisjon ved militærtjeneste (§12-12), permisjon ved offentlige verv (§ 12-13) og permisjon for religiøse høytider (§ 12-15).

Jeg skal ha foreldrepermisjon. Hvordan går jeg frem?

Du kan få foreldrepenger dersom du har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt minst seks av de siste ti månedene forut for foreldrepermisjonen. Du må søke NAV om foreldrepenger på skjema som ligger på nav.no. Arbeidsgiver må også bekrefte nåværende stilling, lønnsnivå, varighet på nåværende stilling på eget skjema. Dersom arbeidsgiver velger å betale lønn under foreldrepermisjon kan han/hun søke om refusjon fra det offentlige som må fremgå av samme skjemaet.  

Kan arbeidsgiver gjøre endringer i min stilling mens jeg avvikler en permisjon?

Endringer innenfor arbeidsgivers styringsrett kan gjøres mens du avvikler permisjoner og som du vil oppleve er effektuert da du er tilbake på jobb. Dette kan eksempelvis gjøres som ledd i omorganiseringsprosesser på arbeidsstedet mens du avvikler permisjon.  Endringer utenfor styringsretten vil medføre en endringsoppsigelse. Dersom øvrige vilkår for endringsoppsigelse/oppsigelse er fulgt (saklighetskravet mv.) kan arbeidsgiver gjennomføre slike oppsigelser mens en arbeidstaker avvikler svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, fødselspermisjon og foreldrepermisjon. Konsekvensen blir imidlertid at iverksettelsen av en slik oppsigelse først kan finne sted når lengden på slik permisjon er avviklet.  

Ferie
Hvor lang ferie har jeg krav på i løpet av et år?

Hvor lang ferie den enkelte arbeidstaker har krav på reguleres av ferieloven. Ferieloven kan likevel suppleres av bestemmelser i tariffavtale eller individuell arbeidskontrakt.

Etter ferieloven § 5 første ledd har en arbeidstaker rett på 25 virkedager ferie hvert år. Med virkedag menes «alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- og høytidsdager». Det vil si at også lørdag er virkedag. En arbeidstaker har dermed, etter ferieloven, krav på fire uker og en dag ferie.  

Om en arbeidstaker er bundet av tariffavtale vil denne supplere ferieloven. De fleste tariffavtaler gir arbeidstakeren ytterligere fire arbeidsdager ferie (fem virkedager), slik at feriefritiden til sammen blir på fem uker. Eksempler på slike tariffbestemmelser er HTA i staten pkt. 6 nr. 2 og HTA i KS pkt. 7.4.1. For arbeidstakere som ikke er bundet av tariffavtale kan det avtales i arbeidsavtalen at arbeidstakeren til sammen skal ha fem uker ferie.      

Ut over dette er det egne regler i ferieloven § 5 tredje ledd for arbeidstakere som tiltrer ny stilling i løpet av ferieåret. Arbeidstakere som tiltrer 30. september eller tidligere i ferieåret har rett på full feriefritid. Det gjelder likevel kun i den utstrekning vedkommende arbeidstaker ikke har avviklet full ferie tidligere i ferieåret hos annen arbeidsgiver. Om en arbeidstaker tiltrer senere enn 30 september har vedkommende rett på seks virkedager ferie, det vil si fem arbeidsdager.

Arbeidstakere over 60 år har krav på ekstraferie etter ferieloven § 5 andre ledd. 

Har eldre arbeidstakere særlige ferierettigheter?

En arbeidstaker over 60 år har etter ferieloven § 5 andre ledd rett på ekstraferie på seks virkedager, det vil si fem arbeidsdager. Det er arbeidstakeren selv som bestemmer når denne ferien skal avvikles, med mindre annet er avtalt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, jf. ferieloven § 6 første ledd. Etter ferieloven § 6 andre ledd skal arbeidstakere over 60 år gi arbeidsgiver minimum to ukers varsel om når ekstraferien skal avvikles.   

For arbeidstakere over 60 år som har rett på ekstraferie forhøyes prosentsatsen for feriepenger med 2,3 prosentpoeng etter ferieloven § 10 tredje ledd. Dette har sammenheng med at arbeidstakere ikke får lønn når vedkommende er på ferie, men for å dekke opp for lønnsbortfallet får arbeidstakeren feriepenger. Siden lengre ferie gir større lønnsbortfall er feriepengesatsen forhøyet.

I hvilken grad kan arbeidsgiver pålegge meg å avvikle ferien i bestemte perioder?

Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte feriefastsetting med arbeidstakeren, jf. ferieloven § 6 første ledd. Om det ikke oppnås enighet er det arbeidsgiver som endelig fastsetter tidspunktet for ferie innenfor de rammene som følger av ferieloven.  

Utgangspunktet etter ferieloven § 7 første ledd er at arbeidstaker kan kreve at hovedferie på tre uker, 18 virkedager, avvikles i hovedferieperioden. Hovedferieperioden er fra 1. juni til 30. september. Det er gjort unntak fra denne regelen for arbeidstakere som tiltrer stillingen etter 15. august, slik at disse ikke kan kreve tre uker samlet ferie i hovedferieperioden. Arbeidstaker kan videre kreve at siste del av den lovbestemte ferien på en uke og en dag avvikles salet innenfor ferieåret, jf. ferieloven § 7 andre ledd.

Det følger likevel av ferieloven § 7 fjerde ledd at ferieloven § 7 om tiden for ferie kan fravikes i tariffavtale eller i arbeidsavtale.

Hva skjer med utbetaling av feriepenger dersom jeg bytter jobb?

Om et arbeidsforhold opphører har arbeidstaker rett på å få utbetalt opparbeidede feriepenger. Feriepengene skal som utgangspunkt utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Om deler av feriepengene ikke lar seg beregne før dette tidspunktet skal de utbetales ved det avsluttende lønnsoppgjøret, jf. ferieloven § 11 tredje ledd.

Jeg ble syk under avvikling av ferie. Kan jeg kreve å få avvikle ferie på nytt?

En arbeidstaker som blir arbeidsufør før ferien kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret, jf. ferieloven § 9 første ledd. Vedkommende arbeidstaker må likevel fremsette kravet senest siste arbeidsdag før vedkommende skulle ha påbegynt ferie, og kravet må dokumenteres med legeerklæring.   

Om en arbeidstaker blir helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan vedkommende kreve at tilsvarende antall feriedager utsettes og avvikles som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring, og det må fremsettes uten ugrunnet opphold.  

Endringer i og avvikling av arbeidsforhold
Hvordan er oppsigelsesvernet?

Dersom du er ansatt i kommunal eller privat sektor vil arbeidsmiljøloven gjelde for oppsigelsesspørsmål og oppsigelsesvernet finnes da i arbeidsmiljøloven (aml.) § 15-7. Statsansattes oppsigelsesvern følger av statsansatteloven § 20. Bestemmelsene i lovene er tilsvarende hverandre. En oppsigelse må være saklig. Hva som forstås med dette vil være gjenstand for en konkret vurdering. Elementer som urimelighet, utenforliggende hensyn og vilkårlighet vil kunne medføre at en oppsigelse er usaklig. Prestasjoner over lengre tid på et faglig undernivå, ordrenekt, konsekvent for sent komming er eksempler som kan gjøre at en oppsigelse er saklig.

Jeg er i en omstillingsprosess på arbeidsplassen. Hvilke rettigheter har jeg?

Du bør kontakte oss for bistand. En omstillingsprosess kan medføre nedbemanning av ansatte. Ved omstillingsprosesser hvor det skal foretas nedbemanning skal arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene holde møter for å definere utvelgelseskrets og utvelgelseskriterier. Hovedregelen er at det er virksomheten som er utvalgskrets. Utvelgelseskriterier er typisk kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold. Dersom en gitt ansatt ikke er blant de som får beholde nåværende stilling etter disse kriteriene er personen å anse som overtallig. Dette innebærer ikke automatisk en oppsigelse. Arbeidsgiver plikter da å kartlegge om den overtallige kan tilbys såkalt «annet passende arbeid» etter arbeidsmiljøloven/statsansatteloven. Dersom det er ledig arbeid som kan anses som «annet passende arbeid» må dette tilbys den overtallige. Det er først dersom slikt arbeid ikke er tilgjengelig at en oppsigelse under en omstillingsprosess vil være saklig.  

Kan arbeidsgiver endre mitt arbeidssted/oppmøtested?

Dette vil være gjenstand for en konkret vurdering, men det er sterkere holdepunkter for at det å pålegge en ansatt å følge stillingen ved geografiske endringer av arbeidsstedet er innenfor arbeidsgivers styringsrett. I praksis vil det likevel gjøres en konkret vurdering hvor hvorvidt den berørte har mulighet til å pendle til det nye arbeidsstedet vil bli vektlagt. I statlig sektor har det vært hevdet at det gjelder en rett og plikt til å følge arbeidsoppgavene som utspringer av læren om rettskrav på stilling.

Arbeidsgivers rett til å vurdere hvor det er mest hensiktsmessig at virksomheten er lokalisert følger av rettspraksis, se eksempelvis Spigerverk-dommen (Rt. 1989 s. 508).

Hva er en endringsoppsigelse?

En endringsoppsigelse innebærer en så vesentlig endring av nåværende stillings oppgaver at man endrer grunnpreget på stillingen. Dette vil ligge utenfor arbeidsgivers styringsrett og skal følge samme verneregler i lovverket som for vanlige oppsigelser.

Hvordan beregnes oppsigelsestid?

Oppsigelsestid følger av lovverket eller tariffavtale, eventuelt arbeidskontrakten. I arbeidsmiljøloven fremgår reglene for oppsigelsestid i § 15-3. Etter bestemmelsen er en måned oppsigelsestiden dersom ikke annet er avtalt i tariffavtale eller ansettelseskontrakten. Fristen er gjensidig. Det er vanlig i praksis med tre måneder. Ved særlig lang ansettelse i virksomheten eller dersom den ansatte har nådd en viss alder vil oppsigelsestiden være lengre.

Hvilket rettslig oppsigelsesvern har jeg i prøvetid?

Etter arbeidsmiljøloven § 15-6 for ansatte i kommunal eller privat sektor og etter statsansatteloven § 15 for statsansatte, kan man maksimalt avtale en prøvetidsperiode på seks måneder. I prøvetiden er arbeidsgivers adgang til å si arbeidstaker opp som følge av manglende faglig dyktighet bredere. Dette fordi i tillegg til et krav om saklighet for at oppsigelsen skal anses gyldig gjelder også lovbestemmelser som gir arbeidsgiver adgang til oppsigelse grunnet manglende faglige prestasjoner i aml. § 15-6 og statsansatteloven § 15. Etter statsansatteloven § 22 er oppsigelsesfristen i prøvetid én måned. Etter arbeidsmiljøloven § 15-3 (7) er oppsigelsesfristen 14 dager for ansatte i prøvetid.

Kan arbeidsgiver forlenge prøvetiden og på hvilket grunnlag?

Det følger av statsansatteloven § 15 for statsansatte og arbeidsmiljøloven § 15-6 for kommunalt ansatte og privat ansatte at prøvetiden kan forlenges ved arbeidstakers fravær med tilsvarende fraværets lengde. I begge disse bestemmelsene heter det videre at slik forlengelse bare kan skje dersom arbeidsgiver gjorde skriftlig oppmerksom på adgangen til forlengelse ved inngåelse av arbeidsforholdet og videre varsler om dette før prøvetidens utløp. Et eksempel på rett til forlengelse av prøvetid ved fravær vil være ved sykefravær i prøvetiden. 

Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as