Hjertesaken er å få flere studenter inn i forbundet

Siden desember 2020 har hun vært vervekoordinator for Region Midt-Norge i 10 % stilling og er veldig glad for den tilliten hun har blitt vist både sentralt og i regionen. – Jeg ble inkludert med en gang i regionstyret og de har gitt meg veldig god hjelp og støtte. Dette har motivert meg til å gjøre en så god jobb som mulig for Akademikerforbundet, sier Synne. Hun tenker at hun gjennom denne jobben vil få flere nye ting å bryne seg på fordi det ikke er lett å verve nye medlemmer. - Men et fokus er å skape en digital plattform med jevnlige digitale møter for tillitsvalgte, der erfaringer kan deles og reflekteres rundt, forteller Synne.

Tekst: Torill Marie Høyer

Hun er opprinnelig fra Bergen, men har bodd de siste årene som student i Trondheim. Her har hun tatt en bachelorgrad i psykologi ved NTNU, hvor hun har skrevet sin bacheloroppgave i arbeids- og organisasjonspsykologi. Hun har også et årsstudium i medievitenskap.

Profesjonsmangfoldet er viktig

- Hvorfor valgte du Akademikerforbundet?
- Først og fremst må jeg si at jeg har vokst opp i en familie der begge foreldrene mine er organisert, og dette har naturligvis inspirert meg og gjort at jeg ser viktigheten av å være organisert selv. Valget mitt falt på Akademikerforbundet på grunn av profesjonsmangfoldet som finnes der. I tillegg tenkte jeg det er praktisk å slippe å bytte forbund hvis man bytter jobb/studium. Jeg har også stor tro på at det å ha ulike mennesker i ulike bransjer og stillinger sammen i et forbund fører med seg mange verdifulle synspunkter. Jeg tenker det blir et bredere syn på hvordan vi kan være med på å gjøre arbeidssamfunnet best mulig for flest mulig. I tillegg har også forbundet mange fine avtaler, og et medlemskap er ikke dyrt.

- Har du erfaringer fra andre tillitsverv?
- Ja, jeg har hatt frivillige verv i linjeforeningen i studiet mitt (psykologi). Der satt jeg først som PR-ansvarlig, og deretter som nesteleder i styret. I tillegg har jeg også vært med i Akademikerforbundets studentutvalg siden august 2020. Ved å påta seg verv lærer man seg å samarbeide mot et felles mål. Man har forskjellige roller som alle er verdifulle, og man lærer også å samarbeide på tvers. Jeg tror det er nærmest umulig å ikke plukke med seg noen nyttige erfaringer på veien når man har et verv. Man får en stemme inn. Men det å samarbeide med forskjellige personligheter med arbeidsoppgaver er det jeg har lært mest av, tror jeg.

God verktøykasse for tillitsvalgte

- Hvordan tenker dere vervekoordinatorer å gå frem for å verve?
- Vervekoordinatorstillingen er jo nærmest å betrakte som et pilotprosjekt. Foreløpig handler det mye om hvordan vi skal skape den beste verktøykassen for våre tillitsvalgte. Det er ikke alltid lett å verve nye medlemmer, så det er viktig at de tillitsvalgte føler seg komfortable i prosessen med å verve. I tillegg ønsker vi å få på plass flere tillitsvalgte ved de ulike virksomhetene. De tillitsvalgte er tross alt den viktigste ressursen i det å «ta pulsen» på hvordan medlemmene våre har det, hva de savner, og hva de synes vi gjør bra. Vi ønsker også å ta med oss de positive sidene korona-pandemien har ført med seg. Da tenker jeg på den digitale kompetansen som er bygget. Det har gitt muligheter for nye møteplasser.

- Hvordan få med flere studenter?
- Min personlige hjertesak er nettopp å få med flere studenter i Akademikerforbundet. Men det er vanskelig å vite hvordan man skal treffe målgruppen. Det er faktisk en del unge som ikke kjenner til fordelene med å være i et forbund, noe jeg synes er veldig synd. Hvis vi klarer å knekke koden for hvordan vi får studenter og nyutdannede med på laget, da får vi fersk kunnskap og ny energi som påvirker oss nå og i fremtiden. Det vil være en utrolig stor fordel å få med flere unge hoder i forbundet. De unge er fremtidas arbeidstakere og arbeidsgivere. Jeg tenker vi må rette oss mot studentene, både ved å lage «stands» hvor vi bl.a. markedsfører forsikringsordningene våre, og vi må være synlige i media. Når det gjelder «stands» tenker jeg at det absolutt kan ha noe for seg, men man må være bevisst på hvordan man tilnærmer seg. Vi bør i alle fall være synlige under fadderuka. Samtidig er de unge veldig dyktige digitalt, så her tenker jeg vi har mange potensielle medlemmer å hente.

Et samfunn med «instant gratification»

- Hva er det som gjør at mange unge vil forbli uorganisert?
- Årsaken varierer nok litt. Det finnes de som ikke ønsker å organisere seg på grunn av at de ikke tror på forbundene som konsept. Dessverre tror jeg likevel at det største problemet er uvitenheten rundt hva et forbund faktisk gjør. Dette tror jeg ikke bare gjelder unge. Mange studenter og nyutdannede er ikke klar over den historiske betydningen forbundene har hatt for utviklingen av det norske arbeidslivet. Mange tenker nok også at det er for dyrt å betale for noe de ikke ser nytten av akkurat der og da. I et samfunn der vi omgir oss med stadig mer «instant gratification» blir det naturlig nok også vanskeligere å få folk med på noe som krever et langsiktig syn, og en forståelse av det hele veien jobbes i kulissene for bedre arbeidsvilkår. Hvis man hele tida er vant til at belønning kommer raskt, har man ikke tålmodighet til å vente på godene. Den forrige generasjon har jobbet hardt for de godene mange tar som en selvfølge. Men jeg tror absolutt også det betyr noe at din nærmeste familie er organisert, slik blir det mer naturlig å melde seg inn i en forening når man begynner å jobbe.

- Hva tenker du de unge organiserte er opptatt av?
- Jeg tror det er naturlig at de unge som er medlem av et forbund er opptatt av livet som nyutdannet. De er opptatt av hvilke rettigheter man har som nyansatt, hvilken lønn man kan forvente å få, og hvordan man kan unngå å havne i kjipe situasjoner hvis man er deltidsansatt eller i et vikariat, og den type spørsmål. De som enda ikke er i jobb, men studerer, er nok opptatt av hvordan jobbmarkedet kommer til å se ut når de selv skal ut og være jobbsøkere. Det er naturligvis både skremmende og spennende på en gang, og mange føler kanskje at de «hives til ulvene». Det siste året har vært svært utfordrende for mange med tanke på stipendordningene og studentenes økonomiske situasjon. Selv har jeg vært heldig å ha en deltidsjobb i en skobutikk i løpet av hele studietida hvor jeg har hatt varierende stillingsprosenter.

Forme fremtidens arbeidsliv

- Kan du til slutt summere litt opp hvorfor det er viktig å være organisert?
- Jeg tror pandemiåret har gitt oss tydelige bilder på hvilke systemer som fungerer bra, og hvilke saker vi kanskje er misfornøyde med, eller savner i samfunnet vårt. Mange av de tingene som gjør at jeg tenker at forbund er viktig, er der alltid - koronaepidemi eller ei - vi ser det bare tydeligere nå. Ved å være medlem i et forbund får du ikke bare fordeler, hjelp og veiledning på et personlig plan, men du får også en unik mulighet til å være med på å forme fremtidens arbeidsliv og gjøre en forskjell. Derfor er det å jobbe som vervekoordinator en utrolig spennende og inspirerende jobb. Til slutt vil jeg også si at jeg har et støttende samarbeid med Akademikerforbundet sentralt som går på at vi er opptatt av å oppnå fruktbare resultater på en måte som samtlige ledd kan stå inne for. Personlig har jeg fått oppleve at det faktisk alltid er kort vei til hjelp, da det alltid finnes rom for å stille spørsmål eller be om forklaringer på ting man ikke forstår, i tillegg til at jeg blir oppfordret til å komme med forslag og egne meninger. Det er jeg veldig glad for, avslutter Synne.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as