Ny IA-avtale

Midt i desember presenterte arbeidsministeren og lederne for alle hovedsammenslutningene en ny framforhandlet IA-avtale. Avtalen er på mange områder endret sammenliknet med den gamle. Et viktig punkt er at den skal gjelde for hele arbeidslivet. Det skal m.a.o. ikke være noe en arbeidsplass melder seg på dersom man finner konseptet interessant.

Tekst og foto: Carl-Erik Christoffersen
 
Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har andelen av arbeidslivet som har inngått en IA-avtale i perioden 2012-2017 økt med rundt tre prosent til 29 prosent. Ved utgangen av 2017 var det altså så mye som 71 prosent av norsk arbeidsliv som ikke hadde en IA-avtale.

Hovedmålet i den nye avtalen minner om den gamle avtalen: Skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall slik at avtalen bidrar til økt sysselsetting. Nytt er at partene har satt et klart fireårsperspektiv på avtalen: Å redusere sykefraværet med ti prosent i avtaleperioden. Dette skal gjøres ved å satse tungt på forebygging og arbeidsmiljø.

Foruten å ha en frivillighet over seg, hadde forrige avtale en konsern-modell. Dette er nå endret til at avtalen skal bransje-tilpasses.

Innsatsen må være bygget på kunnskap

Da forrige avtale var i ferd med å løpe ut, oppdaget arbeidsministeren at man hadde glemt å innhente kunnskap om hvilke tiltak som fungerte. I 17 år har man brukt til sammen 21 milliarder kroner, uten at man har gjort systematisk kunnskapsinnsamling av f.eks. hva som fungerte og hva som ikke fungerte. Hvert tredje år har STAMI laget en faktarapport om arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser. En beskrivende rapport, men som ikke har vært en del av en kunnskapsinnsamling for IA-avtalen. Nå foreligger rapporten om arbeidsmiljø og helse 2018, og den bør være et av flere verktøy for kartleggings- og oppfølgingsarbeidet. Avtalen påpeker at det heretter skal igangsettes både følgeforskning og evalueringer av tiltakene for å samle kunnskap om hvilke virkemidler som gir best effekt hvor.

Arbeidslivssentrene får en sentral plass

Den nye IA-avtalen peker på NAV Arbeidslivssentre som en sentral aktør i oppfølgingsarbeidet. Det er noe vårt medlem på Arbeidslivssenteret i Kristiansand, rådgiver Lars Jørgen Peterson, mener er en god plan.
- Vår oppgave er å støtte opp om arbeidet med å forebygge og redusere sykefraværet på den enkelte arbeidsplass. Vi har fram til i dag hatt en tett dialog med en rekke arbeidsplasser, og i den nye avtalen synes det som om denne kontakten skal trappes opp. Et nytt virkemiddel – HelseIArbeid – skal være en satsing på helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling på arbeidsplassen. I det arbeidet har NAV Arbeidslivssentre fått en sentral plass, sier han.

- Det gjelder også det som i avtalen heter En koordinert arbeidslivstjeneste. Der vil vår bistand og kompetanse være et sentralt virkemiddel overfor den enkelte arbeidsplass i IA-arbeidet. Nå i disse dager pågår det derfor en rekke planleggingsmøter for hvordan vi skal sette den nye avtalen ut i livet, sier Peterson.

Tung satsing på forebygging og arbeidsmiljø

Ann Kristin Reitan, som er Akademikerforbundets hovedtillitsvalgt i Kristiansand kommune, hilser den nye IA-avtalen velkommen. Hun mener det er viktig å finne fram til tiltak, som kan få ned sykefraværet og som er effektive. Her er forebyggende arbeidsmiljøarbeid sentralt, mener hun. Kommunen har i den forrige avtaleperioden benyttet NAVs Arbeidslivsentre, det er ingen grunn til at vi ikke skal bruke deres råd og veiledning også i framtiden, sier Ann Kristin Reitan. Hun selv jobber i NAV og der har det vært enkelte medlemmer som har slitt, ofte på grunn av for stor arbeidsmengde.

- Vi har sett at når arbeidsmengden har blitt overkommelig for våre medlemmer, har også sykefraværet vært stabilt og lavt. Lederes bistand til organisering av arbeidsdagen for de ansatte er viktig. Her på NAV har vi sett at bl.a. tettere oppfølging av leder i forhold til de som har sykefravær, har gitt positive resultater.

Oppfølgingsarbeidet viktig

Det har vært et aktivt IA-arbeid hele tiden i Kristiansand kommune, sier Ann Kristin Reitan. Vi har i tråd med den forrige IA-avtalen bl.a. innført forlenget egenmeldingsperiode for medarbeidere som blir syke, og dette har hatt en positiv effekt. Dagens ordning er at de ansatte kan være borte i åtte dager før de trenger sykemelding, og slik har vi hatt det i mange år. Det har fungert positivt hos oss. Samtidig peker hun på at et slikt tiltak løser ingen problemer alene.

- Det er viktig at arbeidslederen etter få dager tar kontakt med den sykemeldte for å høre om det er noe arbeidsplassen kan legge til rette eller om den sykemeldte kan utrette andre arbeidsoppgaver om arbeidsdagen ble tilpasset. Det viktigste er at medarbeideren føler at de blir tenkt på.

Nye virkemidler

Det skal satses tungt på forbyggende arbeidsmiljø, og både arbeidsgiverne og arbeidstakerorganisasjonene har forpliktet seg til i den nye avtalen opplæring i arbeidsmiljøarbeid. Staten setter også av 220 millioner kroner i avtaleperioden til arbeidsmiljøsatsing.
Det settes av 200 millioner kroner som tilskudd til ekspertbistand og totalt 280 millioner til kompetansetiltak blant annet for langtidssykemeldte.
Nytt for denne avtalen er som nevnt at virkemidlene bransjetilpasses etter en erkjennelse av at ulike bransjer og sektorer har ulike utfordringer. Dette vil kreve en betydelig tettere oppfølging av de ulike bransjer og en spisset ressursbruk av virkemidler som man ser har god effekt for den enkelte bransje.

Virkemiddelrammen for disse bransjeprogrammene er til sammen 300 millioner kroner i avtaleperioden.

Ingen utfordringer?

Det er store summer arbeidsministeren setter av for å få IA-avtalen til å fungere som forutsatt. I tillegg ser det ut til at alle utfordringer i den gamle IA-avtalen er håndtert. Eksempelvis vil man følge utviklingen tett og evaluere hvert år, og se hvilke virkemidler som fungerer godt. Tiltak som ikke fungerer skal revurderes og resultatet analyseres.

Finnes det så ingen utfordringer? Vel, reduksjon i sykefraværet er hovedmålet. I avtalen forventes en årlig gjennomsnittlig reduksjon i sykefraværet på 2,5 prosent. Partene er enige om at sykelønnsordningen skal ligge urørt i avtaleperioden, men IA-avtalen sier ikke noe om hva som skjer med sykelønnsordningen etter 2022. Hvis man ikke oppnår reduksjonen i sykefraværet, er det grunn til å tro at arbeidsgiverne vil få sterke argumenter mot sykelønnsordningen.

Hvor er fagforeningene er i dette bildet?

De gode resultatene får vi når det løftes kollektivt. Hvis ikke Unioleder Ragnhild Lied klarer å begeistre fagforeningene ned til det enkelte medlem slik at alle ser at dette gjelder dem, står vi i fare for å bomme på målet.
Ifølge Uniolederen er det arbeidsgiver som har hovedansvaret for at arbeidsmiljøet på arbeidsplassene er fullt ut forsvarlig. - Men selvsagt kan vi ikke overlate arbeid og ansvar til arbeidsgiver alene, understreker hun. I tråd med avtalen skal både tillitsvalgte og verneombud mobiliseres.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as