Skal nå målene i Parisavtalen med gjenbruk av kantinemat?

Da tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen åpnet Arbeidslivets klimauke nylig, hentet han fram eksemplet om at kantinesjefen i hans eget departement nå kaster mindre av den maten som kom fra kantina. Et praktisk, konkret og forståelig eksempel på en grønnere profil. Er det slike tiltak som skal til for at Norge når de forpliktelser vi har påtatt oss i Parisavtalen?

Tekst og foto: Carl-Erik Christoffersen

Norge ratifiserte klimaavtalen fra Paris 22. april 2016. Alle land skal lage en plan for hvordan de ser for seg å nå målene i avtalen. Konkrete mål skal fornyes hvert femte år f.o.m. 2020. M.a.o. runder vi vår første milestein om mindre enn to år. Da skal Norge ha redusert sine klimautslipp med 30 %.

I følge ekspertene henger målet høyt og er ganske «hårete». Det å nå disse målene handler ikke bare om enkelttiltak besluttet av regjeringen, men også om en betydelig holdningsendring i den norske befolkningen. «Det grønne skiftet må skje på jobben», er det nye slagordet nå.

Vi har 570 000 virksomheter i landet, og veien til et bedre klima starter i arbeidslivet, understreker Camilla Gramstad, prosjektleder for kampanjen Arbeidslivets klimauke.

Status 2017

I begynnelsen av januar gikk startskuddet for kampanjen, som er et samarbeidsprosjekt mellom alle hovedorganisasjonene, med mål om å nå ut på alle norske arbeidsplasser. Der ønsker vi å skape diskusjoner mellom ansatte og ledelse om klima, forteller Gramstad. Det ble i forkant gjennomført en statusundersøkelse for å kartlegge holdninger ute på arbeidsplassene. Denne undersøkelsen viste bl.a. at offentlige virksomheter er litt mer opptatt av klima og miljø enn de private, sier hun.

  • På spørsmål om virksomhetene har miljø- og klimaregnskap, svarer svært få (9 % offentlige, 13 % private) at det har de.
  • Når det spørres om miljø og klima inngår i virksomhetens strategiarbeid, svarer litt over en tredjedel av de offentlige virksomhetene at det gjør det. Omtrent like mange private svarer også dette.
  • Blir miljø- og klimatiltak diskutert i fora i virksomheten der ledelsen og ansatte/tillitsvalgte møtes? Noe over halvparten av de spurte virksomheter fra offentlig sektor svarer at det gjøres ofte. Samtidig svarer ca. en femtedel i den samme gruppen at det aldri skjer.

- Det er åpenbart stort rom for forbedringer, konkluderer Camilla Gramstad. Både i privat og offentlig sektor.

Er det ikke et stort sprang mellom å tenke det, ønske det og ville det, og det å gjennomføre klima- og miljøtiltak?

- Nettopp av den grunn er det viktig at vi har involvert trepartssamarbeidet i dette, sier hun. Vi får gjennomføringskraften ved at vi har med både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Hvilken type virksomheter har nådd lengst?

- Vår undersøkelse viser at de store virksomhetene er litt mer positive enn de mindre. Det kan ha sammenheng med tilgang på ressurser og kapasitet. Ellers ser det ut til at næringslivet har noe mer bevissthet om klima enn det offentlige. Dette tror vi har sammenheng med at næringslivet ser konkrete utfordringer i framtiden ved at det kan bli knapphet på råvarer og at de kan bli dyrere på grunn av klimaendringene.

God effekt får vi når 2,7 millioner arbeidstakere bidrar, sier prosjektleder Camilla Gramstad.

I hvilken grad bidrar offentlig sektor?

Siden Akademikerforbundet har en overvekt av sine medlemmer i offentlig sektor, kan det være naturlig å se spesielt på det.

Camilla Gramstad peker på at mye av det som gjøres i det offentlige er lovpålagt. Et godt eksempel er de nye reglene for anskaffelser i offentlig sektor. F.o.m. første januar i fjor vedtok myndighetene en ny forskrift om miljø og klima i offentlige anskaffelser. Den skal bidra til at stat og kommuner gjør flere grønne innkjøp. Det fremgår av den nye forskriften at oppdragsgivere skal legge vekt på å redusere belastningen på miljø og fremme klimavennlige anskaffelser. De kan stille miljøkrav i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen. Der miljø er et tildelingskriterium bør det som hovedregel vektes minimum 30 %, heter det. Det innebærer at når oppdragsgiveren skal ta stilling til hvem som får kontrakten, skal kriterier for miljø telle minst 30 % sammenliknet med f.eks. pris og kvalitet. Det kjøpes inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 500 milliarder kroner årlig. Med en slik innkjøpsverdi, der det legges spesielt vekt på å redusere belastningen på miljø, vil dette gi en merkbar effekt. Selv om dette er et eksempel på en sentralt besluttet politikk, er det i hver enkelt virksomhet den skal gjennomføres.

Noen gjør det godt

Kommunene Sarpsborg og Arendal blir holdt fram som gode eksempler. Sarpsborg kommune har satset på elektrifisering av tyngre kjøretøy og har anskaffet to elektriske renovasjonsbiler i sin tjeneste i tillegg til å fase inn en rekke el-varebiler og biogasskjøretøy som ledd i en langsiktig omstilling.

Arendal er landets første kommune med klimanøytral drift og har vært en foregangskommune når det gjelder reduksjon av klimautslipp. I 2007 viste klimaregnskapet at kommunen hadde et samlet utslipp på over 7 100 tonn. Sju år senere var dette utslippet redusert med 78 %.

- Vi ser at det er forskjeller mellom sektorene, sier Camilla Gramstad. Samtidig ser vi at det er stor variasjon mellom virksomhetene innen hver sektor for hvor langt de har kommet i arbeidet, mener hun.

Påtroppende WWF-sjef Bård Vegar Solhjell

Nytteverdien av lokalt klimaarbeid?

- Dette er ikke et enten eller, mener tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Vi kan ikke redde klimaet med noen få store tiltak. Vi kan heller ikke nå målet om bare alle slukker lyset og kildesorterer, understreker han.

Klimapolitikken krever at det er mange forskjellige tiltak som må gjøres på samme tid.

- Samtidig tror jeg arbeidsplassene er en undervurdert arena for klimaarbeid. Det er veldig stort potensiale i små tiltak som arbeidstakere kan bidra med. Det kan være små tiltak som f.eks. å støtte kollektivtransport på sykkel framfor bil. Sørge for at bygningene er varmet opp miljøvennlig. At lys skrus av i rom som ikke benyttes. At avfall kildesorteres. Det sier seg selv at hvis en halv milliard arbeidsplasser får gjennomført noen tiltak, vil det i sum gi stor effekt.

Arbeidslivets klimauke kan også sees på som en stor holdningskampanje. Vi har 2,7 millioner arbeidstakere her i landet. Gode effekter får vi når hver og en av disse forstår innholdet av det grønne skiftet. At det diskuteres på arbeidsplassene og at vi tar andre valg enn dem vi har tatt tidligere.

Og når de 2,7 millionene arbeidstakere kommer hjem etter endt arbeidsdag, er det stor sannsynlighet for at de vil ta med seg disse klimavennlige holdningene hjem. Derved vil vi få en ytterligere spredningseffekt, mener Bård Vegar Solhjell.

Hvordan skal Norge nå målene i Parisavtalen?

- Hvis vi ser på det nasjonale nivå, utgjør vår oljevirksomhet en betydelig del av landets klimagassutslipp. I tillegg gir den andre utslipp forskjellige steder når den blir solgt. Med det tenker jeg ikke på en umiddelbar nedleggelse av oljebransjen, men heller å unngå å bygge ut nye oljefelt. Felt som skal pumpe ut ny olje langt inn i framtiden. Olje som vi heller ikke vet om vi får solgt i framtiden. Dette er dårlig miljøpolitikk og trolig også dårlig økonomisk politikk. Nasjonalt er også transportsektoren noe vi selv kan gjøre noe med. Deretter har vi utslipp fra industri, bygg og landbruk som må ned.

På lokalt nivå er det viktig å få klimapolitikken nærmere folk. Det må være noe håndgripelig arbeidstakere flest kan forstå. Det er viktig at bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner har stor oppmerksomhet rundt klimatiltak, slik at alle gjør noen tiltak. Samtidig vil det alltid være slik at det grunnleggende ansvaret ligger hos de politiske myndigheter, understreker han.

Fakta

Parisavtalen

Avtalens mål er at de globale utslippene raskest mulig skal synke.
Formål med avtalen er å:

  • holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2°C sammenlignet med førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5°C,
  • øke evnen til å tilpasse seg klimaendringene og fremme klimarobusthet og en lavutslippsutvikling, på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare,
  • gjøre finansieringsstrømmer forenlige med en klimarobust lavutslippsutvikling.

Hva betyr dette for Norge?

  • Norge ratifiserte Parisavtalen for et bedre klima og miljø 22. april 2016.Samtidig besluttet regjeringen å redusere sine klimautslipp med 30 % innen 2020 (i forhold til 1990).
  • Innen 2030 skulle klimautslippene reduseres med minst 40 %.
  • Norge har som mål å bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as