Hjemmekontor, et tilbud eller et påbud fra arbeidsgiver?

Koronaen blusser opp igjen i deler av landet. Dette betyr for mange arbeidstakere at tiden de må sitte på hjemmekontor vil bli forlenget. Hvor lenge er vanskelig å bedømme. Til å begynne med var vel de fleste godt fornøyd med å jobbe fra egen bolig, men etter hvert opplever vi at flere og flere begynner å savne samværet med kolleger på arbeidsplassen.

Det kan for en del arbeidstakere også være et problem med tanke på tilrettelegging på arbeidsplassen. Det går bra en stund, men etter hvert begynner kanskje slitasjen ved å ha en dårligere tilrettelagt arbeidssituasjon å gjøre seg gjeldende.

Hvor går grensene for hva arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakerne med hensyn til hjemmekontor?

Det første vi må spørre om er hvilken hjemmel arbeidsgiver har for å pålegge en arbeidstaker hjemmekontor. Det ville vært nærliggende å se nærmere på arbeidsmiljøloven, men her finner vi ikke svar på spørsmålet vårt. Det finnes ikke noen regler i arbeidsmiljøloven som gir arbeidsgiver hjemmel til å pålegge en arbeidstaker å arbeide hjemmefra. Jeg kan heller ikke se at slik hjemmel er nedfelt i andre deler av lovverket. Står da arbeidsgiver helt uten dekning for sine pålegg av hjemmekontor? Nei, det vil være de ulovfestede reglene om arbeidsgivers styringsrett som i dette tilfellet hjemler arbeidsgivers pålegg om bruk av hjemmekontor.

Hvilke rettsregler gjelder så i den situasjonen vi er i for tiden? Et relevant eksempel er arbeidsmiljølovens kapittel 4, med krav til arbeidsmiljøet. Disse reglene gjelder fullt ut. Loven oppstiller her klare krav til arbeidsgiver. Iht. lovens § 4-1 skal arbeidsmiljøet i virksomheten være fullt ut forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakerens fysiske og psykiske helse og velferd. I lovens § 4-2 finner vi regler som oppstiller krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling. Lovens § 4-3 setter også klare krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Her oppsettes for eksempel klare krav i § 4-3, 2. ledd om at arbeidet som den enkelte utfører skal legges til rette, slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

Selv om vi nå er inne i en ekstraordinær situasjon på grunn av koronapandemien, gir denne reglen likevel vern mot langvarig bruk av hjemmekontor. Hvor lenge man må avfinne seg med situasjonen vil avhenge av hvor godt tilrettelagt den enkeltes arbeidsplass er med hensyn til mulighet for kommunikasjon med kolleger og ledelse.

Ytterligere vil jeg peke på reglene i arbeidsmiljølovens § 4-4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet. Her settes klare krav til fysiske arbeidsmiljøfaktorer som inneklima, lys- og støyforhold. Det settes i loven krav om at dette fullt ut forsvarlig ut i fra arbeidstakerens helse, miljø, sikkerhet og velferd. Arbeidsplassen skal også iht. § 4-4, (2) innredes og utformes slik at arbeidstakeren unngår uheldige fysiske belastninger. Det fremstår som høyst trolig at ikke alle hjem er utstyrt med skikkelige kontorstoler, nødvendig lys mv. For en kortere periode vil dette kunne aksepteres, men koronaen har nå vært i landet i over et halvt år. Dette synes også å bli situasjonen utover høsten. Det er derfor all grunn for arbeidsgivere å være oppmerksomme på så vel de fysiske, som de psykososiale forholdene i forbindelse med hjemmekontor. Vi kan ikke se bort fra at det i løpet av inneværende år vil være flere som trenger en mer tilpasset arbeidsplass. Arbeidsgiveren vil da ha en plikt til å tilrettelegge på en slik måte at arbeidstakeren får en arbeidssituasjon som er fullt ut forsvarlig både fysisk og psykisk. Mht. andre forhold som bør påpekes, er arbeidsgiverens plikt til å dekke slike forhold som eksempelvis bredbåndsdekning slik at arbeidstaker får dekket sine kostnader.