Midlertidig tilsetting etter den nye statsansatteloven

Reglene om midlertidig ansettelse i staten finner vi i statsansattelovens § 9 flg. Jeg vil i denne artikkelen begrense meg til å behandle reglene i lovens § 9 (1), a, b og e.

tekst: Advokat Bjørn Bråthen

Unntakene er interessante

Utgangspunktet i den nye loven er det samme som tidligere, statsansatte skal ansettes fast. Det er imidlertid unntakene fra denne hovedregelen som er interessante å se nærmere på.

Forarbeidene

Utvalget som ble nedsatt for å utarbeide forslag til lovendringer var klart av den mening at mulighetene for midlertidig ansettelse burde begrenses i forhold til hva som fremgikk av tjenestemannslovens regler. Utvalget foreslo etter dette at det skulle være adgang til å ansette midlertidig hvor arbeidet var av midlertidig karakter. Dette er det samme uttrykk som er brukt i arbeidsmiljøloven. Departementet la imidlertid til grunn at selv om ordlyden er den samme i §9 (1) a, så må forståelsen av begrepet tilpasses statstjenesten. Departementets utgangspunkt er at arbeidet i den midlertidige stillingen må skille seg fra ordinært arbeid i virksomheten. Staten legger også til grunn at midlertidig tilsetting kan benyttes ved forskjeller i arbeidsmengde i virksomheten. På samme måte legges til grunn at midlertidig ansettelse også kan brukes når det er behov for arbeidstakere med særlige kvalifikasjoner og det ikke melder seg kvalifiserte søkere. Videre gis det i forarbeidene uttrykk for at arbeidet skal ha en naturlig avgrensning og en naturlig avslutning. Departementet gir også uttrykk for at tidsramme og oppdragets innhold må være klart fastsatt.

Bevilgede midler skal kunne regulere midlertidighet?

Undertegnede reagerer imidlertid på at departementet i forarbeidene til loven angir at det er tilstrekkelig for bruk av midlertidighet at det kun er bevilget midler for et begrenset tidsrom for å utføre oppgaver. Staten vil da ensidig kunne bestemme bruken av midlertidige tilsettinger gjennom å begrense midlene som bevilges. Dette er etter min mening ikke i henhold til den rettsoppfatning som forelå tidligere. Det står nå igjen å se om staten gjennomfører en slik praksis og i så fall hvordan domstolene vil reagere på dette.

Vikariater

Når det gjelder reglene i statsansattelovens § 9 (1), b vedrørende vikariater, er ordlyden noe endret i det at den nå gjelder vikariater for en annen eller andre. Dette betyr at en lovlig kan være vikar for en eller flere personer. Den helt klare hovedregel også her må være at vikarens arbeidsoppgaver er de samme som den eller de vedkommende er vikar for har utført. Departementet forutsetter at innføringen av statsansatteloven kun vil være en videreføring av gjeldende rett for så vidt gjelder vikariater.

Ulikheter med arbeidsmiljøloven

I statsansattelovens § 9 (1) e, fremgår det at arbeidsgiver i staten kan ansette midlertidig i 6 måneder når det oppstår et uforutsett behov. Det fremgår således av loven at man ikke etter denne reglen har en generell adgang til å tilsette midlertidig. Det må her foreligge et mer akutt behov for å tilsette noen for et kortere tidsrom. Vi ser her at reglene i statsansatteloven på dette området er klart forskjellige fra reglene i arbeidsmiljøloven. I arbeidsmiljøloven er den tidsmessige grensen 12 måneder og det er ikke noen forutsetning om at det skal foreligge et uforutsett behov. På den annen side er antallet midlertidige man kan ha ansatt i virksomheten begrenset i arbeidsmiljøloven.

Bruk av midlertidig ansatte skal drøftes med tillitsvalgte

På samme måte som i arbeidsmiljøloven innfører statsansatteloven regler om at arbeidsgiver minst en gang pr. år skal drøfte bruken av midlertidig ansatte med de tillitsvalgte. Her skal så vel grunnlaget for, som omfanget av midlertidighet, drøftes. I tillegg skal også de arbeidsmiljømessige konsekvensene av midlertidighet drøftes.

Regel for fast ansettelse - fra fire til tre år

Avslutningsvis kan det også nevnes at den gamle fireårsregelen for fast ansettelse nå er skiftet ut med en treårsregel. Dette innebærer i praksis at alle som har vært midlertidig ansatte etter reglene i statsansattelovens § 9(1) a, b og e skal anses som fast ansatt etter passering av treårsgrensen.