Verdifulle deler av samfunnsmaskineriet kan gå tapt

20.04.2017. «SSB-ledelsens hastverk med å omorganisere kan svekke modellene for offentlige budsjetter, politikk og lønnsdannelse for alltid», skriver Unios sjeføkonom Erik Orskaug, Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, Helle Stensbak, sjeføkonom i YS og Grethe Lunde, samfunnsøkonom i Akademikerne i et innlegg i Aftenposten i dag. «Vi frykter at verdifulle deler av samfunnsmaskineriet kan gå tapt i denne omorganiseringen», skriver de blant annet.

I februar gikk Unio ut og var skeptisk til at et utvalg oppnevnt av SSB-direktør Christine Meyer la fram en utredning som vil bytte ut den keynesianske modellen (Kvarts) SSB vanligvis benytter med såkalte likevektsmodeller. Nå følger altså alle hovedorganisasjonene på arbeidstakersida opp med en felles advarsel.

I innlegget i Aftenposten i dag skriver de fire blant annet at SSB ser ut til å ville omorganisere forskningsavdelingen med sentrale funksjoner, og de vil gjøre det raskt.
«Finansdepartementet har nylig nedsatt et statistikklovutvalg som skal tenke igjennom hva vi som samfunn ønsker av SSB, og foreslå en ny lov som imøtekommer dette», skriver de fire, og mener SSB bør avvente denne prosessen.
«Vi frykter at verdifulle deler av samfunnsmaskineriet kan gå tapt i denne omorganiseringen. Og vi forstår ikke hvorfor vil man forsere den demokratiske lovprosessen der vi som samfunn nettopp skal tenke igjennom hvilke endringer som er mest tjenlige?», heter det i innlegget.

Videre i innlegget skriver de:
«Etter annen verdenskrig fikk SSB en rolle som gikk langt ut over statistikkproduksjon. Forskningsavdelingen ble bygd opp for å bruke statistikken til å utvikle økonomiske modeller som etter hvert ble svært viktige redskaper i norsk samfunnsplanlegging.

Disse modellene er helhetlige makromodeller for norsk økonomi. De brukes til å analysere hvordan statsbudsjettet påvirker den økonomiske utviklingen, til befolkningsfremskrivninger for å analysere virkninger av innvandring, det er modeller tilpasset vår koordinerte lønnsdannelse, og skattemodeller som brukes til å beregne hvordan endringer i skatteregler og skattesatser påvirker inntektsfordelingen. Alt dette er biter som bidrar til gode økonomiske vilkår og gjør Norge til et godt land for innbyggerne.

SSB-modellene er sentrale verktøy for Finansdepartementet, for partiene på Stortinget når de skal vurdere alternative budsjettopplegg fra regjeringens budsjettforslag, og for partene i arbeidslivet og lønnsdannelsen, den viktigste arenaen for å få god fordeling av verdiskapingen i Norge.

Kort sagt er SSB-modellene viktige for Den norske modellen.

SSBs lovbestemte uavhengighet og langvarige virke har nedfelt trekk ved norsk økonomi i modellene og gitt bruken av dem høy legitimitet. Dette må ikke brytes ned i en tid der det er blitt stadig tydeligere at tillit er en helt sentral, og til nå undervurdert faktor for en god samfunnsutvikling.»

De fire representantene for hovedorganisasjonene understreker i innlegget at SSB selvsagt skal, som andre, endres i takt med teknologi og andre forhold i samfunnet. Men de mener at det for en så sentral institusjon i samfunnsplanleggingen må skje på en ryddig og grundig måte.
«SSB står ikke overfor et akutt problem nå, og ingenting tyder på at samfunnet har lav tillit til institusjonen. Så hvorfor lage hastverk med å endre innretningen på viktig modellverktøy? Hvorfor ikke la statistikklovutvalget gjøre jobben sin ferdig, og la de øvrige, demokratiske prosessene med høring blant de berørte gå som vanlig, før man gjør irreversible endringer?», spør de.

«Vi håper at ledelsen ikke gjør endringer som kommer lovutvalget og en viktig samfunnsdebatt på et opplyst grunnlag, i forkjøpet. Hverken Stortinget, departementene eller partene i TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) er tjent med det. Det tror vi heller ikke at verdens beste modell, den norske modellen, er», avslutter de.