EU i unntakstilstand – aksepterer for første gang store nasjonale underskudd

EU er for første gang i ferd med å sette til side bestemmelser om hvor store underskudd det kan være i de enkelte lands statsbudsjetter. –  Det er første gang i historien at dette skjer og understreker alvoret for mange av medlemsstatene som merker effekten av Covid-19-utbruddet, sier internasjonal sekretær André Oktay Dahl i Unio.

EU er for første gang i ferd med å sette til side bestemmelser om hvor store underskudd det kan være i de enkelte lands statsbudsjetter. –  Det er første gang i historien at dette skjer og understreker alvoret for mange av medlemsstatene som merker effekten av Covid-19-utbruddet, sier internasjonal sekretær André Oktay Dahl i Unio.
– Dette skjer etter at blant annet Tyskland allerede har gjort det i forbindelse med sin nasjonale krisepakke. Noe som inntil nylig har vært regnet som helt “utysk”, forklarer Dahl.

De sosiale partnerne i Europa leverte denne uken en felles uttalelse i forkant av Det Europeiske Råds møte torsdag 26 mars. Her møter medlemsstatenes regjeringssjefer og skal diskutere EU-Kommisjonens forslag til økonomiske krisetiltak i forbindelse med Covid-19-utbruddet.

Ett av Kommisjonens forslag er at alle medlemsland uavhengig av konsekvensene for medlemsstatenes underskudd, kan iverksette økonomiske tiltak som følge av koronaviruset og EUs budsjettbestemmelser. Et annet er at midlertidige begrensede støttebeløp til utsatte virksomheter etter nærmere vilkår kunne være midlertidig lovlige etter EUs statsstøtteregelverk.

–  Uttalelsen fra de sosiale partnerne i EU er en oppfordring til medlemsstatenes regjeringssjefer om å akseptere alle EU-kommisjonens forslag til krisetiltak.  Medlemslandene må få muligheten til å takle de problemer som virksomhetene for øyeblikket opplever, samtidig som integriteten til det indre marked bevares og like konkurransevilkår sikres, sier Dahl.

ESA, EFTAS overvåkingsorgan for etterlevelse av EØS-avtalen, vil benytte de samme vilkårene som Kommisjonen når de fremover skal vurdere om støttetiltak i forbindelse med korona-utbruddet er i samsvar med statsstøtteregelverket.

– Norge påvirkes av dette gjennom EØS-avtalen og vår tilknytning til det indre markedet. Derfor er tiltakene som gjennomføres på europeisk nivå viktige også for oss. Vår åpne og eksportrettede økonomi finansierer mye av den velferden vi ønsker å bevare også etter denne krisen. Vi er gjensidig avhengig av alle de landene og arbeidstakerne som nå sliter. EU er også Norges hjemmemarked med over 500 millioner innbyggere, fortsetter Dahl.

 – God sykelønn er et beredskapstiltak

Den Europeiske fagbevegelsen (European Trade Union Confederation – ETUC) har som en av EUs sosiale partnere vært svært aktive i forhold til Korona-epidemien og kommet med en rekke krav og fagpolitiske utspill. ETUC har blant annet vært bekymret for at sykelønnen i flere land kuttes, slik man tidligere så under finanskrisen.

– Mange er med god grunn bekymret fordi kutt i sykelønn medfører økt risiko for at folk går på jobb når de er syke. Dette er spesielt farlig ved denne form for pandemier, noe svenskene har skjønt. De fjerner nå karensdagene for sykelønn, som et godt økonomisk og beredskapsmessig tiltak, avslutter André Oktay Dahl.

ETUC samler inn og offentliggjør avtaler som fagbevegelsen inngår om Korona. De finner du her

Les også:

Europeisk fagbevegelse i krise-beredskap

Alle saker om korona fra Unio finner du her


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as