Frykter en betydelig reallønnsnedgang

Med en forventet prisvekst langt over lønnsrammen som ble satt for 2021, frykter Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby at offentlige ansatte igjen kan sitte som tapere. Til Klassekampen sier han at han frykter «en forverring av kjøpekrafta til offentlige ansatte som kanskje er den verste i etterkrigstida».    
        

Rammen LO og NHO ble enige om for årets lønnsoppgjør var 2.7 prosent. Det skulle sikre kjøpekrafta. Unio var uenig i dette. Streikene i vår var blant annet begrunnet i at ramma var underestimert, noe som ble avvist av samtlige arbeidsgivere.  Nå er prisveksten 3,5 prosent. Rønning-Aaby reagerer slik i Klassekampen i dag:

– Dette gir en forverring av kjøpekrafta til offentlig ansatte som kanskje er den verste i etterkrigstida. Det rammer utdanningsgruppene i offentlig sektor mest. Helsesektoren forvitrer og skolen utarmes etter 15 års relativ svekking av lønnsnivå, sier han til avisen.

Han mener det svekker tilliten og oppslutningen til frontfaget når offentlige ansatte må forholde seg kategorisk til frontfagsramma som en fasit. Det er stor forskjell på hvordan man forholder seg til privat og offentlig sektor.

– Skattepenger har blitt kastet etter privat næringsliv på en måte Dagens Næringsliv har kalt pervers, og inntektene renner inn til staten. Det er rart at investering i de som yter helse og utdanning til folk presses ned. Tilliten til systemet for lønnsdanning svekkes, sier han.

Han mener de som er tilhengere av frontfagsmodellen, må tenke på hvordan tilliten kan sikres, og at lønn er virkemiddelet.

– Vi kan ikke ha kjøpekraftforverring i denne situasjonen, når varehandel, industri og finans går så det suser, sier Unios forhandlingssjef til Klassekampen.

Hør vår podkast om temaet:


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as