skjermdump

Gjemmekontor?

Spekter-leder Anne-Kari Bratten er kjent for å være frittalende, og det kan til tider være forfriskende. Men når hun i tillegg kaster fram en rekke udokumenterte påstander og mistillit til arbeidstakerne, blir det for drøyt.

Hennes grenseløse mistillit til arbeidstakerne utbasuneres på en ukonstruktiv måte, som ikke vil kunne bidra til et bedre samarbeidsklima. Et samarbeidsklima som kan være nyttig i oppstarten av det kommende lønnsoppgjøret.

Når hun i tillegg så tydelig går i mot  forskningsbasert kunnskap, blir resultatet ganske ille.

Selv om det finnes utfordringer med hjemmekontor, må vårt utgangspunkt være at det var få, om ingen av arbeidstakerne som tok initiativ til dette. De ble pålagt hjemmekontor og det var helsemyndighetene som mente dette var et godt tiltak for å bekjempe smittespredning. Den 12. mars ble landet lukket ned, men det var viktig å holde det offentlige og enkelte private sektorer i gang.

Hvis vi tar utgangspunkt i det som er fakta, som for eksempel forskning ved FAFO, blir bildet helt annerledes enn det Bratten tegner. Rundt halvparten av de som ble spurt svarer at de jobber hjemmefra. Fire av ti svarer at de har blitt pålagt hjemmekontor. 59 % svarer at de enten jobber mer effektivt enn tidligere eller er like effektive som før.

I Arbeidsforskningsinstituttet AFIs «Arbeidslivsbarometerets koronaundersøkelse» ser vi at hele 73 % av de med høy utdanning svarer at de er pålagt å jobbe hjemmefra. Nesten fire av ti i denne gruppen forteller at de har hatt mer å gjøre.

Det er bra å evaluere de tiltak som har vært satt inn i første fase av korona-krisen, blant annet bruk av hjemmekontor. I Akademikerforbundet ser vi at våre medlemmer i offentlig sektor har vært med på å løfte landet over den første kneika. Både i kommuner og i statlig sektor. Dette har vært mulig fordi arbeidstakerne raskt klarte å tilpasse seg en ny hverdag med hjemmekontor. Forskningsresultatene forteller de har stort sett hatt en betydelig økt arbeidsmengde å håndtere. Og det viktigste av alt er at dette har de mestret!

Men hjemmekontor har også sine negative sider. Mange av våre medlemmer på hjemmekontor forteller at det er en ensom tilværelse. At de savner kontakten med kollegene. Noe av dette kan veies opp med kontakten på digitale plattformer, men for mange er det en dårlig erstatning.

For mange arbeidstakere ble korona-krisen et sprang inn i en digital tidsalder. Det betyr at vi har hatt et gigantisk kompetanseløft innen arbeidslivet - i løpet av noen få måneder. Det må vi se på som svært positivt. Når vi i tillegg ser at arbeidstakerne har klart å håndtere et betydelig økt arbeidspress under utfordrende forhold, forstår vi at dette er noe det står respekt av.

Akademikerforbundets posisjon er at framtidig bruk av hjemmekontor er et tema som skal drøftes mellom partene i arbeidslivet, der gjensidig respekt for vårt felles ansvar for verdiskapning med gode og trygge arbeidsforhold skal prege partssamarbeidet. Vi ser gjerne at lederen av Spekter inntar samme posisjon.

Brattens innlegg ble publisert i DN 12. august 2020.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as