Oppgjøret i 2018 - forhandlingsvilje i offentlig sektor

Etter at Unio tidligere på 2000-tallet gjennomførte flere streiker, har vi nå i de siste tariffoppgjørene sett parter i arbeidslivet som i større grad evner å finne forhandlingsløsninger. Dette innbærer ikke at det konfliktforberedende arbeidet er tonet ned i Unio. Foran hvert tariffoppgjør er beredskapen høy og medlemmer fra de ulike forbund i hele Unio stiller lojalt opp for å utføre streikeoppdraget om det måtte være nødvendig. Denne beredskap er viktig foran oppgjørene.

Man får imidlertid gjerne det beste resultat når partene strekker seg for å komme til enighet uten at en lønnsnemd skal diktere en løsning etter at streiken er avsluttet.

Styrking av frontfaget som referansegrunnlag

Hovedlinjene i dette oppgjøret viderefører en praksis basert på frontfaget som norm for lønnsveksten. Etter en periode med svært trange rammer og noe reallønnsnedgang i 2016 som følge av konjunkturnedgang, er det igjen duket for et oppgjør som gir økt kjøpekraft. Lønnsveksten som for de fleste grupper er på om lag 2,8 % må ansees som moderat sammenholdt med tidligere år. Med et forsterket fokus på frontfaget, har man brutt en lang tradisjon der staten forhandlet først før de øvrige offentlige tariffområder, for derigjennom å sette en norm for de offentlige oppgjørene. I år kom man til enighet i KS og Oslo kommune, mens man i statsoppgjøret kom til enighet først etter mekling. Man har dermed forsterket tradisjonen knyttet til frontfaget som referansegrunnlag for oppgjørene.

Utviklingstrekk

Særlig i offentlig sektor ser vi at arbeidsgivere aner konsekvensen av å ha et for dårlig lønnsnivå som ikke er attraktivt for langtidsutdannede. De første tidligere varslede underskudd av personell med bachelorutdanning eller høyere materialiserer seg i statistikken i form av ledige ubesatte stillinger og gjør at man fra arbeidsgiversiden legger om strategien for å sikre rekrutteringen av viktig yrkesgrupper. Statistisk vet man at vi i tiden framover vil få et stigende underskudd av kompetent arbeidskraft. Trenden forsterkes ved at vi nå har fått befolkningsstagnasjon og lave fødselstall. At noen av Unios grupper som en konsekvens av dette har fått relativt gode oppgjør i 2018, viser at systematisk arbeid og grundig dokumentasjon i kombinasjon med god forhandlingskompetanse gir resultater.

Staten ønsker at alle midler skal fordeles lokalt

Det er fortsatt utfordringer knyttet til tariffoppgjørene, særlig i stat der rbeidsgiver ønsker å desentralisere lønnsdannelsen. Staten ønsket også i årets oppgjør at alle midler skulle fordeles lokalt. Man ønsket ikke sentrale lønnsjusteringer. Arbeidsgivers lønnspolitikk medfører svekkelse av den nasjonale kollektive lønnsdannelse og bryter med lange tradisjoner i norsk arbeidsliv. Det blir en viktig kamp for hovedorganisasjonene å slå ring om sentral lønnsdannelse i de kommende oppgjørene. I år lyktes Unio sammen med de øvrige hovedorganisasjoner å sikre en 50/50 fordeling mellom sentral og lokal lønnsdannelse.

Akademikerforbundet har sendt mail til medlemmene om resultatene for deres eget tariffområde. Du finner en samlet informasjon på akademikerforbundet.no/nyheter/Tariff-2018/

Pensjon

Lønnsomt å jobbe lenger

Med dagens regler har du lite å tjene på å stå i jobb dersom du har full opptjening (30 år) i den offentlige tjenestepensjonsordningen. I den nye ordningen vil alle år i arbeid fram til 75 års alder gi pensjonsopptjening. Du kan ta ut pensjon fra du er 62 år og du kan jobbe ved siden av uten at pensjonen reduseres. Men, jo lenger du venter med å ta ut pensjon og jo lenger du jobber, desto mer får du utbetalt per år.

Du tjener opp pensjon i KLP og SPK som en andel av lønnen, uavhengig av folketrygden. Det blir dermed ikke nødvendig å samordne de to slik det er i dag.

Avtalefestet pensjon (AFP) blir livsvarig

En av de viktigste endringene er at Avtalefestet pensjon (AFP) for offentlig ansatte går fra å være en tidligpensjonsordning du får mellom 62 år og 67 år, til å bli en livsvarig pensjon. Du får den i tillegg til pensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen. Dette er det samme prinsippet som gjelder i privat sektor.

Du kan ta ut AFP fra du er 62 år til 70 år og du kan jobbe samtidig, uten at det påvirker pensjonen din (i motsetning til dagens regler). Men jo lenger du venter med å ta ut AFP, jo høyere blir AFP-utbetalingen per år. Du får opptjening til AFP fra du er 13 til 61 år. I tillegg blir det overgangsregler som gjør at man kan bytte jobb mellom offentlig og privat sektor uten å miste opptjente AFP-rettigheter. Man tetter med andre ord flere av de såkalte «hullene» i AFP-ordningen.

Hvem får ny offentlig tjenestepensjon?

  • De som er født i 1963 og senere får ny tjenestepensjon. Du får opptjening i den nye ordningen fra 2020.
  • De som er født før 1963 beholder dagens tjenestepensjon. De nye samordningsreglene styrer hvordan offentlig tjenestepensjon skal beregnes sammen med den nye folketrygden. Disse skal begynne å gjelde for personer født i 1954 og fyller 67 år i 2021.
  • De som er født i 1958 eller tidligere har en individuell garanti, som sikrer dem 66 prosent i samlet pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon (hvis de har full opptjening - 30 år).
  • De som er født fra 1959 til 1962 får et garantitillegg, men det er lavere enn for de som er eldre. Hvor mye du får avhenger av årskullet du er født i og hvor lenge du har vært i en stilling med offentlig tjenestepensjon før 2011.

Uravstemning om ny pensjonsavtale

Det ble gjennomført uravstemning i Akademikerforbundet på forslag til ny pensjonsavtale for ansatte i offentlig sektor. Svarprosenten var på 39,5 % og fordelte seg slik: ja 96,3 %, nei 3,7 %. Svarprosenten er imidlertid markert høyere i Spekter sammenholdt med de andre tariffområdene.

Hovedstyrebehandling i Akademikerforbundet – enstemmig vedtak

Som det fremgår av tallene, var resultatene rådgivende, ettersom svarprosenten er lavere enn angitt i kriteriene for å være  bindende. Det er små ulikheter mellom de ulike tariffområdene når det gjelder stemmegivning.
Hovedstyret i Akademikerforbundet behandlet saken i møte 15. mai, sak nr. 54/18, og godkjente forslaget til avtale med enstemmig vedtak.

Behandling i Unios styre – enstemmig vedtak

22. mai ble saken behandlet i Unios styre. Også her var det enstemmig vedtak.
Medlemmene i LO og YS sa også ja til avtalen. Vedtaket fra de tre hovedorganisasjonene ble overlevert arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie samme dag.

Fakta:

Ny pensjonsordning for offentlig sektor omfatter 800 000 ansatte i stat, kommuner, fylkeskommuner, helseforetak, ideelle virksomheter m.m.
Stat: 171 000
Kommuner/fylkeskommuner: 480 000
Helseforetak: 137 000


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as