Prisvekst, energikrise og reallønnsnedgang – hva kan fagbevegelsen gjøre?

I løpet av 2022 har vi sett dramatiske endringer i verdensøkonomien.
Galopperende prisvekst og energikrise i Europa tyder på at vi får en krevende vinter.

Prisveksten må dempes – renten heves

Verdens største økonomi, USA, fører an i utviklingen. Tall fra amerikanske statistikkmyndigheter viser at prisene totalt i juni steg med 9,1 prosent fra juni 2021 til juni 2022. En så høy prisstigning er ikke bra for rentemarkedet, da kan det komme kraftige renteøkninger fremover. På rentemøtet i USAs sentralbank i slutten av juli ble renten hevet for andre gang.

- Komiteen har besluttet å heve styringsrentens renteintervall til 2,25–2,5 prosent, og forventer at fortsatt økning i renten vil være passende, skriver Federal Reserve i en melding.

Dermed er renten på det Federal Reserve omtaler som et «nøytralt nivå». Dette innebærer at renten verken virker stimulerende eller innstrammende på økonomien.

Å dempe den galopperende prisveksten har vært sentralbankenes hovedmål med å øke rentene. I de store vestlige økonomiene finner vi den samme utvikling og de samme tiltak.

Renteheving i Norge


Sentralbanksjefen i Norge følger opp med heving av styringsrenten. Dette innebærer høyere kostnader for husholdningene og næringslivet. Den kraftige prisveksten den siste tiden har overrasket sentralbanken, noe som også er årsaken til at renten ble satt opp mer enn planlagt. Gjennom sommeren er det særlig prisene på matvarer som har trukket prisveksten opp og overrasket på oppsiden. I tillegg bidrar høye energipriser til å løfte den samlede prisveksten.

Renteutgiftene øker også mest for de som har de høyeste inntektene, og det er blant disse vi finner den høyeste gjelden målt som andel av inntekten. Høyere rente bidrar til å redusere etterspørselen etter både arbeidskraft og varer og tjenester, slik at lønns- og prisveksten dempes.

I tillegg kan høyere rente bidra til kronestyrking, som etter hvert kan dempe prisveksten på varene vi kjøper fra utlandet.

Utfordrende situasjon for lavinntektsfamilier

Ettersom lønninger og trygder ikke følger automatisk etter, vil en uventet oppgang i prisene redusere kjøpekraften. Det rammer særlig dem som har lave inntekter og lite ekstra å gå på. Utviklingen bør følges nøye og politiske tiltak som forbygger økte forskjeller må vurderes.

Energikrise

Finland har allerede varslet befolkningen om mulige perioder med strømkutt i vinter.
I Sør-Norge er fyllingsgraden lav i magasinene. Vi trenger mye regn og en mild vinter sør i landet for være sikret stabil energiforsyning. Redusert eller kutt i gassforsyning til Europa fra Russland vil forverre krisen.

Det er åpenbart at kraftmarkedene i Europa, som Norge også er en del av, ikke lenger fungerer hensiktsmessig. Stadig flere land vurderer modeller som skal begrense strømutgiftene for husholdningene.

I Norge har vi nå fått på plass en strømpakke som demper trykket på privatøkonomien. Den innebærer 90 % dekning av strøm som koster mer enn 70 øre kWh. Ordningen må like fullt overvåkes og vi må unngå at husholdninger med lav inntekt opplever uverdige boforhold med kalde boliger gjennom vinteren.

Tøffe vilkår for privat sektor

For privat sektor har man så langt ikke funnet løsninger. Mange bedrifter har problemer med å legge kostnadene over på kunden, ettersom varer og tjenester da vil bli for dyre. Offentlig finansierte tjenester i privat regi er avhengig av en justering av driftstilskuddene for å kunne dekke merutgiftene. Ordningene rettet mot privat sektor må sikre at utilsiktede effekter ikke oppstår. Støtteordningene er en overføring av vår felles formue til privat sektor. Etter pandemien er det lettere å adressere nok et økonomisk problem til Storting og regjering. Næringsministeren har flere ganger uttrykt skepsis til en strømstøtteordning for bedrifter, men har likevel sagt at han jobber med å sikre en ordning som skal komme på plass i løpet av september. På strømkrisen er det ingen «quick fix» som kan hjelpe, mener Vestre. Flere økonomer har advart om at en støtteordning for næringslivet kan føre til enda høyere renter. – Akademikerforbundet har en rekke medlemmer i privat sektor og vil følge nøye med på utviklingen, sier forbundsleder Alfred Sørbø.

Global tørke og hetebølger

Deler av Spania og Portugal er tørrere enn man har målinger for de siste tusen årene. Denne sommeren har flere europeere opplevd rekordtørke og varme temperaturer. Det har ført til tapte avlinger, kutt i kraftproduksjon, enorme skogbranner og vannrestriksjoner. Forskerne advarer om at problemene svært sannsynlig vil bli verre. - Denne hetebølgen føyer seg inn i et mønster med økende temperaturer de siste årene, opplyser klimavakter ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen og Hanne Heiberg. - Dette er noe norske forbrukere kan komme til å merke, forteller professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Jo Thori Lind. Vi kan kanskje ikke stole like mye på verdensmarkedet fremover. Men land som er avhengig av import for å få tak i mat i dag kan få alvorlige problemer. FN meldte tidligere i år at klimaendringer er en trussel mot global matsikkerhet. - Alvoret i situasjonen gjør at Akademikerforbundet må ha et sterkt fokus på klimapolitikken når Landsmøtet i november skal vedta politikken for den neste treårsperioden, sier Sørbø. Fagbevegelsen må ta grep og ha en sterkere rolle i klimakampen i fortsettelsen.

Reallønnsnedgang

Lønnsoppgjørene i 2022 tok ikke høyde for disse plutselige endringene i rammebetingelsene for oppgjøret. Prisvekst med tillegg av økt rente innebærer reallønnsnedgang for de fleste arbeidstakere etter årets oppgjør. Selv om lokale forhandlinger i private og offentlige virksomheter vil kunne kompensere noe for utviklingen, vil vi med stor sannsynlighet se et stort omfang av yrkesgrupper som har hatt reallønnsnedgang.

Kan oppgjøret i 2023 kompensere for reallønnsnedgangen?

De korrekte tallene for reallønn utarbeides av Teknisk beregningsutvalg, som årlig i mars fremlegger resultatene fra sist oppgjør.
I Akademikerforbundet vil alle medlemmer bli invitert til å delta i spørreundersøkelse for å dele opplysninger om egen lønnsutvikling.

- Forbundet kan da understøtte kravene i det kommende oppgjøret med egen statistikk, sier forbundslederen. Forbundets tariffkonferanse som finner sted 23.-24. januar 2023 danner opptakten til forhandlingene.

NHO og LO forhandler først med grupper av medlemmer i konkurranseutsatt sektor. Dette omtales som frontfagsforhandlingene og skal være en norm for øvrige forhandlinger. Det er fullt mulig å få dekket inn reallønnsnedgangen dersom partene blir enige om dette. Vi har imidlertid i de senere oppgjør registrert at det er vanskelig å oppnå full kompensasjon for den mindrelønnsutvikling som oppstår.

Unio har invitert til debatt om dette temaet, der praktisering av «frontfagsmodellen» blir satt på dagsorden. Hovedargumentet til Unio er at partene må være villige til å benytte det handlingsrommet som ligger i modellen til å løse etterslepsutfordringene som er bygget opp særlig i offentlig sektor.




 

Akademikerforbundet
Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as