Statsbudsjettet 2017

Integrering i kommunene av mindreårige flyktninger på Asylmottak kan bli svekket, sier forbundsleder. Han støtter Unios krav om full statlig finansiering for å sikre at barn raskt blir flyttet fra Asylmottak til kommunens barnevern. Les mer på unio.no

NAV rammes av avbyråkratiseringsreformen og effektiviseringsreformen i det framlagte statsbudsjettet for 2017. 

Ikke et kompetanseløft i barnevernet.

NAV

Det blir feil når NAV får effektiviseringskutt, samtidig som det stilles store krav til investeringer i digitalisering for videreutvikling av NAV sine tjenester sier forbundsleder Alfred Sørbø. At etaten får muligheten til å digitalisere og automatisere foreldrepenge-området, er positivt både for brukerne og ansatte. NAVs oppgaveportefølje er svært bred og det er mange andre områder som også trenger digitalisering og nye moderne løsninger. Investeringer i disse områdene må fortsette for å effektivisere NAV ytterligere. Dette kan kun skje innen etatens ordinære driftsramme dersom man ikke kutter med 0,5% i NAVs budsjett for 2017. Gevinstene disse investeringene skaper, må avsettes for å investere i nye tiltrengte digitaliseringsløsninger.

Barnevern

Regjeringen foreslår 20 millioner til å utvikle kompetansen i barnevernet.
- Men 20 millioner utgjør ikke noe kompetanseløft når pengene skal benyttes til videreutdanninger, utvikling av kompetanse i undersøkelsesarbeid og veiledningskompetanse fordelt på 5000 ansatte. Det utgjør om lag 4000 per ansatt, sier Anne Grønsund, leder av Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet (BiA), i Unio.

Ifølge Grønsund har innretningen av tiltaket et riktig og viktig fokus på kjerneoppgavene i barnevernet.
- Det er nødvendig å satse på utvikling av kompetanse for å styrke vern av barn. Men 20 millioner utgjør ikke noe kompetanseløft når pengene skal fordeles til om lag 300 barneverntjenester, eller sagt på en annen måte, 5000 ansatte. Det utgjør om lag 4000 kr. pr. ansatt. Dette er langt unna å svare på det reelle behovet kommunene har, sier hun.
- Det avgjørende er også at kommunene får en faktisk mulighet til å delta i denne utviklingen. Det fremstår uklart hva det faktisk vil koste for kommunene å benytte seg av tiltakene, legger hun til.

Lederen av Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet mener kompetansehevingstilbud må være nært og tilgjengelig og at det bør foreligge gode strukturer for implementering om tiltakene ikke bare skal bli forbigående.
- Det er ute i kommunene utviklingen må skje, derfor er det avgjørende at det satses ytterligere på utdanning og kompetanse. 20 millioner utgjør ingen reel satsning på kompetanse. Men er en innrømmelse av at det er behov for å sette søkelyset på behovet for å styrke kompetansen i barnevernet, sier Anne Grønsund.