En varslet krise i Kommune-Norge

Det er en varslet krise som nå utspiller seg i Kommune-Norge. Dårlig kommuneøkonomi gjør det vanskelig å rekruttere og beholde høyt utdannede fagfolk. Konsekvensene er at innbyggere opplever dårligere kommunale tjenester.  

Kutt i tjenester og svekket kvalitet 

Når kommuner over hele landet tvinges til å kutte i budsjettene, klarer ikke kommunene lenger å «effektivisere» seg ut av problemet. Viktige tjenester må kuttes, og lovpålagte tjenester får svekket kvalitet. Manglende økonomiske muskler gjør også at kommunene taper kampen om den beste kompetansen. 

Kompetanseflukt 

Resultatet er at vi står overfor en kompetanseflukt, og at nyutdannede vegrer seg for å søke seg til offentlig sektor. Dette går direkte ut over kvaliteten på de kommunale tjenestene. Det er ikke lenger økonomisk kapasitet til å drive forebyggende arbeid i flere kommuner, det kan igjen gå ut over de mest sårbare i samfunnet vårt. 

Gjennom stramme rammer og underfinansiering av lovpålagte oppgaver, blir ansvaret skyvet over på kommunene. Når politikerne på nasjonalt nivå ikke bevilger nok penger, tvinges kommunene til å drive brannslukking. Manglende finansiering av kommunene bidrar til et svekket tjenestetilbud og dårligere rekruttering av nødvendig kompetanse.  

Dagens situasjon setter de ansatte i en umulig spagat. De ønsker å gi innbyggerne den hjelpen de har krav på, og yte tjenester av ypperste klasse, men de har ikke verktøyene og ressursene som trengs for å gjøre jobben sin. De ansatte bærer en enorm ansvarsbyrde og opplever høyt arbeidspress, uten at de får den politiske drahjelpen de fortjener. 

Årets innbyggerundersøkelse gjennomført av DFØ viser at befolkningens tillit til den den offentlige forvaltningen har sunket med hele elleve prosent siden 2021. Mens tilliten til de kommunale tjenestene synker, øker den for de statlige institusjonene. Tilliten til regjeringen har økt med ti prosentpoeng siden 2023. Det er positivt at tilliten til staten øker, men når tilliten til etaten som skal levere velferdstjenestene samtidig synker, er det grunn til å være bekymret. Det er tross alt kommunene som har ansvar for viktige tjenester som skole, helse og omsorg.  

Vi kan ikke forvente at kommunene skal levere tjenester i verdensklasse på sparebluss. Myndighetene må ta innover seg realitetene og sikre Kommune-Norge en finansiering som reflekterer de faktiske utgiftene og behovene vi har. Først da kan kommunene tilby konkurransedyktige betingelser, rekruttere den nødvendige kompetansen, og gi de ansatte en hverdag der de faktisk strekker til. Det er på denne måten vi kan sikre god kvalitet på de tjenestene kommunene skal levere.  

 

Mizanur Rahaman 
Forbundsleder i Akademikerforbundet