Dette dokumentet gir en samlet oversikt over Akademikerforbundets politikk i landsmøteperioden. Hovedstyret vil årlig utarbeide strategidokumenter som avgrenser innsatsområdene basert på forbundets politiske plattform. I kommende landsmøteperiode vil politikken være preget av både nasjonale og internasjonale utfordringer som må løses. Noe av dette er nedfelt på en kortfattet måte i FNs bærekraftmål. Videre vil digitaliseringsprosessene sette sitt preg på arbeidslivet og samfunnet for øvrig i landsmøteperioden.

Norges bank mener oppgangen i norsk økonomi vil fortsette i et moderat tempo frem mot 2022. Det operative målet er en årsvekst i konsumprisen som i nivå skal være nær to prosent. I tillegg skal pengepolitikken bidra til at produksjon og sysselsetting stabiliseres rundt det høyeste nivå som er forenlig med prisstabilitet over tid.

Politisk plattform for Akademikerforbundet 2020-2022

1.    Akademikerforbundet sikrer og bedrer medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, økonomisk og sosial trygghet.
2.    Akademikerforbundet arbeider for å styrke utdanning, kunnskap, forskning og kompetanse i arbeidsliv og samfunn.
3.    Akademikerforbundet arbeider for å sikre og utvikle norsk velferd gjennom bærekraftig utvikling med økt fokus på medbestemmelse, kompetanse, høyteknologi og internasjonalt samarbeid.

Satsingsområde 1

Akademikerforbundet sikrer og bedrer medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, økonomisk og sosial trygghet.

God utnyttelse av samfunnets ressurser krever tjenester av god kvalitet, høy sysselsetting, inkludering og likestilling, samt gode rammevilkår generelt i arbeidslivet, både i offentlig og privat sektor. Dette kan oppnås bedre gjennom økt bruk av kvalifisert personell. Målet om økt kvalitet krever bl.a. at det satses mer på̊ utdanningsgruppene og deres kompetanse.

Akademikerforbundet mener at både arbeidsgiver og tillitsvalgt skal gjøre sitt beste for å skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsstedet. Det må stimuleres til ansettelse og utvikling av godt kvalifiserte ledere, som også har inngående kunnskap om arbeidslivet og forutsetningene for et velfungerende arbeidsliv.

Det må være en bedre lønnsmessig verdsetting av utdanning, kompetanse, ansvar og risiko i offentlig sektor.
For å ivareta de ansattes vilkår, må Akademikerforbundet være bidragsyter til videreføring av trepartssamarbeidet i Norge.

Akademikerforbundet arbeider for fri forhandlingsrett og respekt for inngåtte avtaler og framforhandlede rettigheter.

Akademikerforbundet har registrert en synkende organisasjonsgrad. Akademikerforbundet skal arbeide for at organisasjonsgraden styrkes.

Det er en bred oppslutning i næringslivet, offentlig sektor og blant politikere at Norge skal delta i det digitale skiftet. Dette kan innebære at et stort antall stillinger endrer seg eller faller bort. I de store omstillingene må trepartssamarbeidet vektlegges. Det blir viktig å opprettholde høy sysselsetting samtidig som arbeidsprosesser effektiviseres. For å oppnå dette, må arbeidstakerne tilføres ny og relevant kompetanse.

Akademikerforbundet mener det må være gode kollektive pensjonsordninger for alle, med rom for tidligere avgang for de som har behov for det.

Akademikerforbundet mener det er uheldig at private velferdsaktører gis et konkurransefortrinn basert på dårligere lønns- og arbeidsvilkår.

Ved framvekst av delingsøkonomien, kan antall personer uten ansettelsesforhold vokse betydelig. Denne utviklingen bør Akademikerforbundet forholde seg til og møte på en konstruktiv måte.
Et viktig arbeid er å bidra til å bekjempe svart økonomi og sosial dumping.

Dette innebærer at Akademikerforbundet skal arbeide for:

1.    en inntektspolitisk ramme i offentlig sektor minst på nivå med frontfaget, der både arbeider- og funksjonærlønn inngår
2.    å sikre at alle medlemmer gis en lønnsutvikling i takt med verdiskapningen i samfunnet
3.    å fjerne urimelige lønnsmessige forskjeller i arbeidslivet, som i særlig grad rammer kvinnedominerte grupper med høyere utdanning
4.    kollektive, sentrale tariffavtaler som setter klare grenser for lokale tilpasninger som svekker de ansattes rettigheter
5.    å sikre dagens sykelønnsordning samtidig som sykefraværet reduseres
6.    å forsterke og videreutvikle IA-arbeidet i særlig utsatte bransjer og for enkelte yrkesgrupper for å oppnå større arbeidsnærvær
7.    redusert bruk av midlertidige stillinger
8.    å sikre at det normale er faste heltidsstillinger i alle sektorer
9.    å sikre rettigheter og interesser til ansatte i omstillings- og digitaliseringsprosesser og påse at slike prosesser følger lov og avtaleverk, samt          er i tråd med rettspraksis
10.  etablering av tariffavtaler mellom NHO/Virke og Akademikerforbundet
11.  at det sentralt forhandles om generelle prosentvise tillegg som sikrer medlemmene reallønnsvekst samtidig som det avsettes midler for                 lønnsøkning som forhandles lokalt
12.  sikre medlemmene økonomisk uavhengighet og videreføring av levestandard som pensjonister
13.  at livsfasepolitikken inngår som en viktig del av virksomhetens personalpolitikk
14.  å sikre gode tidligpensjonsordninger gjennom videreføring av AFP-ordningen eller tilsvarende ordninger for ansatte som ikke evner å stå i             arbeid til oppnådd pensjonsalder
15.  at pensjonsavtaler blir tariffestet i offentlig og privat sektor
16.  at høyere utdanning skal gi uttelling i form av pensjonsopptjening
17.  å sikre særaldersgrenser for utsatte grupper som ikke får alternativt og relevant arbeidstilbud som gir mulighet for normal pensjonsalder
18.  at tjenestepensjoner videreføres ved virksomhetsoverdragelse
19.  at ved overdragelse av virksomhet fra offentlig sektor til privat sektor skal offentlige lønns- og arbeidsvilkår være gjeldende
20.  å endre forhandlingssystemet i Spekter.
21.  kontinuerlig kunnskapsutvikling og -vedlikehold der arbeidsgiver har ansvaret for medfinansiering
22.  at partene i felleskap tilrettelegger for etter- og videreutdanning som er relatert til omstillinger i arbeidslivet
23.  at grunnbeløpet i folketrygden reguleres minst i samsvar med lønnsutviklingen i samfunnet
24.  at fagforeningskontingenten skal være fradragsberettiget fullt ut   
25.  å sikre forsvarlig håndtering av varslingssaker

Likestilling og diskriminering

Akademikerforbundet arbeider for nulltoleranse mot alle former for diskriminering og forskjellsbehandling (f.eks. kjønn, alder, funksjonsevne, nasjonal og etnisk opprinnelse, religion og livssyn, hudfarge, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller seksuell orientering).

Det bør være like muligheter og rettigheter for kvinner og menn på alle vesentlige områder. Både kvinner og menn skal på lik linje delta i arbeids- og familieliv.

Dette innebærer at Akademikerforbundet skal arbeide for:

26.    at det utvikles tiltak som fremmer lik lønn for arbeid av lik verdi
27.    en bedre integrering i arbeidslivet av alle grupper i befolkningen som står utenfor arbeidslivet
28.    en bevisst rekrutteringspolitikk som gir likebehandling av søkerne
29.    å beholde ordning med tredeling av foreldrepermisjon
30.    inkludering av arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne, funksjonsevne og /eller manglende arbeidserfaring i arbeidslivet
31.    å forebygge og bekjempe vold, trakassering, trusler og netthets i arbeidslivet og arbeide for at ansatte som utsettes for dette får god og                 riktig oppfølging
32.    at kommunene gjennomfører flere barnehageopptak i løpet av året, også om våren

Satsingsområde 2

Akademikerforbundet arbeider for å styrke utdanning, kunnskap, forskning og kompetanse i arbeidsliv og samfunn.

Det norske arbeidsmarkedet blir stadig mer kunnskapsintensivt, og etterspørselen etter arbeidstakere med yrkesutdanning eller høyere utdanning vil fortsette å øke i årene fremover. Utdanning blir derfor nøkkelen til arbeidsmarkedet for den enkelte, samtidig som utdanning er et gode i seg selv. Derfor mener Akademikerforbundet at det må satses enda sterkere på kunnskap, utdanning og forskning. Både kunnskapspolitikken, arbeidslivspolitikken og den økonomiske politikken må bidra til dette.

Det er et overordnet mål å sikre alle lik rett til utdanning og styrke kvaliteten i utdanningstilbudene. Undervisningen ved universiteter og høyskoler må være forsknings- og utviklingsbasert.

Etter- og videreutdanning er et viktig element for å sikre at arbeidsstyrken holder tritt med kompetanseutviklingen i samfunnet og omstillingene i arbeidslivet.

Dette innebærer at Akademikerforbundet skal arbeide for:
33.    å styrke kvaliteten i utdanningstilbudene i samsvar med arbeids- og næringslivets behov
34.    å styrke mulighetene for etter- og videreutdanning
35.    en solid basisfinansiering i universitets- og høyskolesektoren som sikrer ressurser til forskning, utdanning og formidling
36.    å styrke sammenhengen mellom teori/forskning og praksis, og å styrke kvaliteten i praksisdelen
37.    å bedre kvaliteten og omfanget av forskningen i helse- og omsorgstjenestene, bl.a. gjennom økt offentlig finansiering
38.    å bedre studentvelferden gjennom

39.    å øke studiefinansieringens basisstøtte til minimum 1,5 G pr. studieår
40.    at borteboere skal kunne få omgjort 50 % av lån til stipend
41.    å sikre lav rente på studielån
42.    å bedre internasjonalt samarbeid innen utdanning og forskning
43.    å legge til rette for studieopphold i utlandet
44.    å sikre et effektivt system for godkjenning av utenlandsk utdanning
45.    at arbeidsgivere ser betydningen av kompetanseutvikling, også for seniorer    

Satsingsområde 3

Akademikerforbundet arbeider for å sikre og utvikle norsk velferd gjennom bærekraftig utvikling med økt fokus på medbestemmelse, kompetanse, høyteknologi og internasjonalt samarbeid.

Arbeid er en grunnleggende rettighet i et velferdssamfunn. Den økonomiske politikken må innrettes mot full sysselsetting, høy verdiskaping, høy kompetanse, bærekraftig ressursbruk og rettferdig fordeling.  

Velferdsstaten skal gi trygghet og gode og likeverdige tjenestetilbud for alle. Offentlig sektor skaper store verdier som er avgjørende for et velfungerende næringsliv og for Norges samlede verdiskaping.

Den norske modellen handler om et samspill mellom velferd, økonomi og arbeidsliv, med stor innflytelse for partene i arbeidslivet gjennom sterke hovedorganisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og landsomfattende tariffavtaler som regulerer lønnsdannelsen. I et samfunn som i stadig større grad utsettes for påvirkning fra nasjonale og internasjonale markedskrefter medfører dette at myndighetene i samarbeid med partene må̊ gjennomføre tiltak som ivaretar samspillet. Det er viktig å arbeide for en høy organisasjonsgrad for å sikre de ansattes rettigheter og legitimere trepartssamarbeidet.

Akademikerforbundet vil i landsmøteperioden aktivt følge opp trepartssamarbeidet og bidra til at arbeidsgiver prioriterer medvirkning som grunnlag for utvikling av tjenester, oppgaver og organisasjon.

Oppvekstmiljø for barn og unge

Et godt og aktivt oppvekstmiljø for barn og unge er en nødvendig og viktig investering for fremtiden. Gode oppvekstsvilkår krever felles innsats i lokalmiljøene, og et samarbeid mellom ulike samfunnsaktører, barn og unge selv, foreldre og representanter fra frivillig sektor.

Det er viktig å legge til rette for at alle barn og unge opplever at de har like muligheter til deltagelse og aktivitet i samfunnet. Barnekonvensjonen må realiseres for alle barn og være grunnlag for utviklingen av all oppvekstpolitikk.

  Dette innebærer at Akademikerforbundet skal arbeide for:
46.    å sikre høyt kunnskapsnivå og kvalitet på tjenestene som en forutsetning for å lykkes i å sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge
47.    å bekjempe fattigdom i barnefamilier gjennom en helhetlig og koordinert innsats fra ulike instanser, samt styrking av rammevilkårene for              familier
48.    at myndighetene må prioritere å legge til rette for at tjenestene er innovative og tar i bruk ny teknologi
49.    at myndighetene utvikler gode grunnstrukturer for barnevernet, med krav til kompetanse, kvalitet og kapasitet
50.    at barnevernspedagogutdanningen videreutvikles til å bli en fagintegrert klinisk orientert 5-årig masterutdanning

Helse og omsorg

For å sikre gode tjenester i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, må̊ sektoren ha tilstrekkelig ansatte med riktig utdanning og kompetanse for å ivareta oppgavene.

I de senere år har en del kommuner og helseforetak lagt til rette for at virksomheter i privat sektor får delta som aktører i markedet. Dette skjer gjennom økt bruk av anbud og konkurranseutsetting av kommunale helse- og omsorgstjenester, samt gjennom rammeavtaler for levering av vikarer. Iverksettelsen av fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten vil også̊ kunne medføre mer bruk av anbud og øke omfanget av privat tjenesteyting innenfor alle deler av spesialisthelsetjenesten.

Ved bruk av anbud, må man se til at de ansattes arbeidsbetingelser ikke blir svekket. Reduksjon i lønn og pensjonsnivå må ikke være grunnlaget for å vinne anbudskonkurranser. Videre må kvaliteten på tjenesten være opprettholdt uavhengig av leverandør.
Det vil være en utfordring å opprettholde dagens nivå på velferdstjenestene med en befolkningsutvikling med et stigende antall eldre.

Dette innebærer at Akademikerforbundet skal arbeide for:
51.    at sentrale velferdstjenester er det offentliges ansvar  
52.    at det utformes en velferdspolitikk som har som mål å opprettholde nivået på velferdstjenestene
53.    at ny velferdsteknologi utvikles og tas i bruk

Næringsliv

Gode rammevilkår for næringslivet er viktig om Norge skal mestre overgangen fra oljerelatert aktivitet til nye næringer. Endringer av produksjon og tjenester mot nye vekstområder er nødvendig, men også krevende.

Et høyt kompetansenivå er landets konkurransefortrinn. Aktiv næringsutvikling krever god infrastruktur og en godt utbygd offentlig sektor. Det er viktig for vår fremtidige verdiskaping å anvende kunnskap og forskning på en hensiktsmessig måte, slik at man oppnår nyskaping og utvikling, samt fornying av produkter, prosesser og tjenester.

Det må legges til rette for gründervirksomhet/entreprenørskap gjennom skolering, infrastruktur og finansiering. Gjennom åpen tilgang til forskningsresultater og forskningsdata skal næringslivet få muligheter til raskt å kunne omsette forskning til næringsutvikling

Næringspolitikken må bli mer bærekraftig. Her må regjeringen bidra i samarbeid med næringsliv og forskningsmiljø. Det må satses på en grønn næringspolitikk basert på en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det mer lønnsomt å utvikle klimavennlig teknologi, transport og forbruk. Videre må det vektlegges økt og mer effektiv bruk av fornybare biologiske ressurser.

I denne sammenheng henvises også til OECD som vurderer verdiskapingspotensialet knyttet til bioøkonomien som stort. Økt og mer effektiv bruk av fornybare biologiske ressurser vurderes også̊ som sentralt for en omlegging mot en lavutslippsøkonomi. Globalt må̊ bioøkonomien i tillegg dekke behovet for mat til en økende befolkning. Norge har rikelig tilgang på̊ fornybare biologiske ressurser både i havet og på̊ land, og en industri- og kompetansebase som er godt egnet til å utnytte dette potensialet. Gjennom en målrettet og koordinert innsats kan bedre utnyttelse av de fornybare biolo¬giske ressursene bidra til ny vekst og et grønt skifte i norsk økonomi.

Klima

Den globale belastningen på miljø er i dag ikke bærekraftig og det norske samfunn må innrette forbruk og produksjon, slik at CO2-utslippene kommer ned på forsvarlig nivå. Behovet for å legge om i forhold til dagens samfunn er større enn noen gang. Mye av det samfunnet vi i dag tar som en selvfølge, er ikke bærekraftig. En omlegging som betyr noe, vil måtte foregå på alle områder og derfor angå alle deler av samfunnet.

For å nå målene i Parisavtalen og klimaloven er det nødvendig å begynne omstilling av alle sektorer i Norge nå. Disse omstillingene kan ha store samfunnsmessige og arbeidsplassmessige konsekvenser. Omstillingstiltakene må gjennomføres slik at både klimamålene nås samtidig som det ikke blir for store negative samfunnsmessige og arbeidsplassmessige konsekvenser. Kostnaden til omstillingstiltakene må fordeles rettferdig mellom nasjonen, arbeidsgivere og arbeidstakere

I sum handler dette om store samfunnsendringer. Det betyr at Akademikerforbundets tillitsvalgte og medlemmer i alle sektorer blir berørt og må ta ansvar.

Vårt samfunn har fram til nå blitt bygget opp rundt en kontinuerlig og årlig vekst i økonomien. Lønnsoppgjørenes kriterier for økt reallønn er tett knyttet til økt forbruk. Dette er ikke bærekraftig hverken med tanke på forbruk eller bærekraftrettferdighet. Det bør arbeides for å finne løsninger som sikrer at arbeidstakerne får sin andel av verdiskapningen.

Det er viktig at hovedorganisasjonene i norsk fagbevegelse kommer til enighet om hvilke bærekraftmål de skal ha. Dette styrker muligheten for å få gjennomført omforente tiltak for økt bærekraft.

 Dette innebærer at Akademikerforbundet skal arbeide for:
54.    økt satsing på nyskaping og forskning
55.    åpen tilgang til forskningsresultater og forskningsdata
56.    at regjeringen utformer en helhetlig politikk som bidrar til grønt skifte som sikrer at forpliktende klimamål oppnås
57.     «grønnere» og mer bærekraftige anskaffelser i offentlige og private virksomheter
58.    at bærekraft gjenspeiles også i lønnsoppgjørene
59.    at Unio og de andre hovedorganisasjonene bidrar til at det etableres en felles plattform av omforente bærekraftmål – både sentralt og på              den enkelte arbeidsplass

Svart økonomi

Svært store beløp blir hvert år unndratt fra beskatning. Skatteunndragelser, svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er alvorlige anslag mot den norske velferdsstaten. Alle som forsvarer vår velferdsmodell har derfor en felles interesse av at arbeid utføres hvitt og at lover, regler og avtaler følges. Dette er et internasjonalt problem som krever samarbeid over landegrensene.

Dette innebærer at Akademikerforbundet skal arbeide for:
60.    at økonomisk kriminalitet, skatteunndragelser og arbeidslivskriminalitet bekjempes
61.    støtte samarbeid mot svart økonomi, i regi av NHO, KS, YS, Unio, LO og Skatteetaten

Internasjonalt ansvar

Akademikerforbundet må forholde seg til de humanitære kriser som driver mennesker på flukt. Norge er ett av verdens rikeste land og må ta et internasjonalt ansvar ved å støtte opp om internasjonale tiltak som sikrer fred, stabilitet og verdige levevilkår.

Fagbevegelsen har også en viktig rolle. Akademikerforbundet støtter opp om Unios engasjement og arbeid. Unio skal samarbeide med norske myndigheter om internasjonal arbeidslivs- og fagforeningspolitikk, og bidra til å spre kunnskap og informasjon om sammenhengene mellom nasjonale og internasjonale forhold. Samarbeid og allianser nasjonalt og internasjonalt er sentrale virkemidler for å sikre fagforeningers innflytelse på politikk og samfunnsutvikling.    

 Dette innebærer at Akademikerforbundet skal arbeide for:
62.    å initiere internasjonalt samarbeid
63.    et anstendig arbeidsliv (decent work)

Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as