Fra i dag markerer vi at kvinner jobber gratis ut året

I dag, den 14. november, markerer Unio Likelønnsdagen. Fra i dag og ut året jobber kvinner i prinsippet gratis.

For fortsatt er det slik at kvinner bare tjener 87 prosent i snitt av hva menn tjener. Og likelønnsgapet vokser med utdanning. Kvinner med høyere utdanning tjener i snitt rundt 80 prosent av det menn med tilsvarende utdanning tjener.

Lik verdi – ulik lønn

Unio er opptatt av å løfte alle med høyere utdanning i offentlig sektor. I det offentlige – der flest kvinner jobber – tjener for eksempel en mannlig og en kvinnelig sykepleier som gjør det samme likt, men det er ikke lik lønn for arbeid av lik verdi.

Ingeniører og sykepleiere har like lang utdannelse. I kommunal sektor tjener en ingeniør i snitt 85.000 kroner mer enn en sykepleier. Kvinnedominert sektor, som helse og skole, er systematisk lavere lønna enn mannsdominert sektor. Dette er den viktigste årsaken til likelønnsgapet. Tall fra Teknisk beregningsgrunnlag (TBU) viser at likelønnsgapet vokser med utdannelsesnivåer. År etter år viser tallene at de med en høyskoleutdannelse på 3 år eller mer i offentlig sektor får 80 prosent av hva de får betalt i de mannsdominerte yrkene i privat sektor.

Da kvinner gikk inn i arbeidslivet, valgte de yrker som stod dem tradisjonelt nærmest. Dette var ofte helse- og omsorgsyrkene. Denne tradisjonelle kjønnsdelingen har vist seg veldig tung å gjøre noe med. Fortsatt er åtte av ti i helsesektoren kvinner og ni av ti i barnehage og skole er kvinner. Men i tradisjonelle mannsdominerte næringer skjer det noe, særlig i sektorer som krever høyere utdanning. Juridikum og medisin har en overvekt kvinnelige studenter.

Forskning viser også at kvinner med høy akademisk utdannelse og med lederambisjoner og som gifter seg med en mann med like høye ambisjoner, er den som viker og blir mer hjemmebundet når paret får barn. Mens far jobber mer og gjør karriere, slakker mor på ambisjonene og følger opp barna.

Så hva kan gjøres?

Familiepolitikk med delt foreldrepermisjon og full barnehagedekning er en selvfølgelig del av likestillingspolitikken. Kontantstøtten må bort. At arbeidsgiverne må rapportere på likelønn er et annet viktig tiltak. Økt innsyn i virksomhetenes lønnssystemer og sanksjonsmuligheter hindrer at menn vinner i lønnsforhandlinger. Involvering av tillitsvalgte i lønnsprosesser og arbeidsvurderinger har vist seg fruktbart. Arbeidsgivere og vi i fagbevegelsen må ha en klar bevissthet rundt likestillingsutfordringer, kjønnsstereotyper og forventninger til kvinner og menn.

Skal vi klare å gjøre noe med at kvinnedominerte yrker blir lavere lønnet enn menns, må myndighetene stille krav til arbeidslivets parter om en forpliktende opptrappingsplan og om utvidete rammer for tariffoppgjørene i offentlig sektor. Det handler om å bruke lønn som virkemiddel for å bryte kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg. Arbeidsgiverne i offentlig sektor må tilby hele stillinger og arbeidsvilkår som er til å leve med, at man makter å gå i hele stillinger fram til pensjoneringsalder i de kvinnedominerte yrkene i helse- og sosialsektoren. Likelønnsutfordringen er strukturell og sektorovergripende, dette må gjenspeiles i tiltakene. Tiltak på virksomhetsnivå er dessverre ikke nok.

Les også:

Den kvinnelige vikeplikten, Ragnhild Lied, Hans-Christian Gabrielsen og Erik Kolleruds kronikk i Dagsavisen


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as