Innrømmelse i det stille

Det er gledelig og overraskende at velferdsdirektør i Nav, Nina Tangnæs Grønvold, har skrevet et svar på min kronikk om Navs utnyttelse av løsarbeidere i tolketjenesten for døve, hørselshemmede og personer med døvblindhet. Det mest overraskende og interessante er imidlertid hva hun IKKE skriver. 

Tekst: Helge Edland, leder i TiA

Økning og nedgang

Grønvold hevder at Nav ikke gir blaffen, og underbygger med tall fra Navs statistikk. I følge disse dekkes nå flere tolketimer av ansatte, forklart med at Nav har ansatt mange nye tolker. En stor andel av disse ansettelsene skyldtes Sivilombudets uttalelse i 2022, som førte til at Nav måtte tilby en rekke frilanstolker fast ansettelse. Grønvold tar her ikke med at TiA – Tolkene i Akademikerforbundet lenge hadde påpekt at avtalene var ulovlige, men at Nav avviste dette inntil Sivilombudet støttet vårt syn. 

Grønvold viser heller ikke til til at det fra -22 til -24 var rundt 30 % økning i antall udekkede oppdrag og 3 % nedgang i dekningsgrad. fordi frilanstolkene slutter på grunn av dårlige lønns- og arbeidsvilkår, noe både TiA og IMDi har dokumentert. 

Økonomisk insentiv

I sitt svar hevder Grønvold at også Nav ønsker bedre betingelser for frilanstolkene, og at dette vil komme med den nye rammeavtalen som skal ut på anbud. Det er feil. TiA har gjennom våre talespråkstolker inngående kjennskap til de private tolketilbyderne som skal konkurrere om kontrakten, og mener at anbudsutsettingen vil gi en dårligere og mye dyrere tolketjeneste med store kommunikasjonsutfordringer, dårligere arbeidsforhold for tolkene og mye mindre trygghet for tolkebrukerne.

Grønvold mener at varierende tolkebehov gjør det nødvendig med en utstrakt bruk av frilanstolker. Svært mange andre andre virksomheter opplever også slike variasjoner, og takler det helt fint – uten å benytte løsarbeidere i den grad Nav gjør. At Nav ikke evner å få dette til tross flere innspill til løsninger, bekrefter påstanden om at Nav gir blaffen og at de har et rent økonomisk insentiv for å benytte frilanstolker. Her er det på sin plass å sitere Oslo Economics rapport fra 2022 – bestilt av Nav – hvor de skriver at Nav ikke bør «behandle frilanstolkene på en måte som de ikke ville behandlet de fast ansatte tolkene, og det er viktig at den utstrakte bruken av frilanstolker ikke opprettholdes av økonomiske hensyn.» Dette bør også innebære at Nav ikke gir frilanstolker 15-timers skift, noe Grønvold avviser at de gjør – til tross for at TiA har dokumentert at det legges ut oppdrag på 12-15 timer i appen som Nav benytter til utlysning av tolkeoppdrag.

Verken endring eller dialog

I slutten av sitt svar skriver Grønvold at Nav har foretatt flere endringer, uten å nevne at disse stort sett er administrative og i liten grad grad angår frilanstolkene, gir en bedre tolketjeneste eller øker dekningsgraden. Og det er ingen økning i frilanstolkenes honorar, som har vært og er det store behovet. I sin rapport anbefaler Oslo Economics å øke honoraret, og skriver at «Et hensiktsmessig honorarsystem for frilanstolkene er sentralt for at NAV skal kunne beholde gode frilanstolker, og dette er igjen viktig for brukerne av tjenestene». Nav vil heller ikke diskutere forhandlingsrett for frilanstolkene, og dialogen mellom Nav og fagforeningene er blitt mindre. Med andre ord lytter ikke Nav til behovene, slik Grønvold påstår. 

Grønvold skriver ikke noe som forsøker å motsi min påstand om at Nav «utnytter løsarbeidere langt ut over det som er både anstendig og lovlig». Det sier det meste.

Teksten er publisert på Altinget.no