Kampen mot arbeidslivskriminalitet må starte innenfra - Nav har som ren rutine å gi frilanstolker 15-timers skift

Politikere kritiserer virksomheter som fremstår som reelle arbeidsgivere uten å ha noe juridisk ansvar, og slik bedriver arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Dette er også et satsingsområde for arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, og har vært tema i media, der for eksempel NRK har sett på hvordan Foodora og Wolt utnytter sine matbud. Men rett under medias søkelys og politikernes krav om seriøse aktører i det norske arbeidslivet, utnytter en av våre største statlige etater løsarbeidere langt ut over det som er både anstendig og lovlig.

 

Tekst: Helge Edland, leder i TiA

Brennas dobbeltmoral og ansvarsfraskrivelse

I Navs tolketjeneste for døve, hørselshemmede og personer med døvblindhet bedriver man systematisk bruk av løsarbeidere for å organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret. Helt på tvers av regjeringens Hurdalsplattform og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brennas store ord om at fast ansettelse skal være regelen i norsk arbeidsliv og at alle som jobber gjennom apper og digitale plattformer skal få styrkede rettigheter. 

Navs ansvarsfraskrivelse skjer ved at Arbeids- og velferdsdirektoratet har definert frilanserne som selvstendige oppdragstakere på nulltimerskontrakter, der oppdrag lyses ut og tildeles via en app. Nav har som ren rutine å gi frilanstolker 15-timers skift, og har faktisk også foreslått at en frilanser skulle jobbe uten lønn. Klassisk og rå sosial dumping, under Brennas departement og direktorat.

Under minstelønn, uten rettigheter

Direktoratets og Brennas ansvarsfraskrivelse gjør at frilanstolkene står uten grunnleggende rettigheter som tjenestepensjon, yrkesskadeforsikring, feriepenger eller rett til sykepenger fra første dag. Videre følger honoraret faste, uanstendig lave takster som ikke kan forhandles. Siden honoraret også skal dekke feriepenger, pensjon og forsikringer for de bachelorutdannede tolkene, er takstene i realiteten under både pensjonistlønn og minstelønnen for renholdsarbeidere. 

Ut fra Navs takster har Oslo Economics beregnet at frilanstolkene i 2022 hadde en brutto årslønn på 359 100 kroner. Det forutsetter en høy og jevn tilgang på oppdrag hele året, noe ingen frilanstolk har. Men uansett er det skremmende langt unna gjennomsnittlig årslønn for 2022, som i følge SSB var på 638 000 kroner.

Demonstrasjon og aksjon mot uanstendig lave honorar

De uanstendig lave honorartakstene gjør det vanskelig å leve av å tolke, og mange flykter fra tolkeyrket. Dermed står døve, hørselshemmede og døvblinde uten tolk.

Høsten 2023 demonstrerte Norges Døveforbund og TiA - Tolkene i Akademikerforbundet foran Stortinget for bedre lønns- og arbeidsvilkår for Navs frilanstolker. Etter demonstrasjonen la mange frilanstolker ned hendene i protest, noe som førte til en enda vanskeligere situasjon for de som er avhengige av tolk.

Offentlig tjeneste basert på løsarbeidere

Det stygge i dette er at Nav Tolketjenesten er fullstendig  avhengig av frilanstolkene. Denne avhengigheten har vært stor over tid, og i følge Navs statistikk dekker frilanstolkene nærmere 80 % av tolketimene Nav leverer.

En så fast og omfattende bruk av løsarbeidere strider mot Brennas uttalelser om at faste ansettelser skal være hovedregelen. Samtidig er den et klart brudd på grunnbemanningslæren, som følger av flere høyesterettsavgjørelser og krever at et stabilt høyt og forutsigbart behov for arbeidskraft skal dekkes med faste ansettelser.

Forkastelig og ulovlig

Navs bruk av frilanstolker på nulltimerskontrakter er også ulovlig ut fra innstrammingen i 2019 i bruken av slike kontrakter. Videre bryter Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmiljøloven, siden frilanstolkenes tilknytningsforhold tilsier at de i realiteten er arbeidstakere. Frilanstolkene kan nemlig ikke bruke stedfortredere, de må underordne seg Navs styring og kontroll, Nav har ansvaret for den leverte tjenesten, lønn utbetales ut fra timelister uavhengig av tjenestens kvaliteten, og frilanserne har en løpende tilknytning til Nav – som har et tilnærmet monopol på tegnspråktolking og skrivetolking.

Frilanstolkene er i realiteten ansatte

Ut fra momentene Høyesterett ser på når de skal vurdere om man er arbeidstaker eller oppdragstaker, er Navs frilanstolker å regne som ansatte. Det konkluderte da også Sivilombudet med i sin uttalelse om en tilleggsavtale mellom Nav og en frilanstolk, der ombudet også viste til Navs generelle rammedokument. 

At Nav i realiteten er arbeidsgiver, støttes også av rapporten ”Karriereveilederne i Din Utvikling Rogaland. En vurdering av karriereveiledernes arbeidsrettslige tilknytningsform” fra 2017, og ble gjort enda tydeligere etter at arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven ble endret i 2024 – nettopp for å slå ned på den typen ansvarsfraskrivelse Nav driver med. 

Navs ødeleggende passivitet

Å påpeke disse tingene overfor Nav, resulterer kun i stillhet. Gjennom flere år har TiA og mange andre stilt krav til endringer, også i offentligheten, uten at Nav har vært interessert i å delta i debatten eller foreta endringer. 

Heller ikke forslag og anbefalinger til endringer som er blitt fremmet i de mange offentlige utredningene og rapportene på tolkeområdet har Nav tatt ad notam. I 2008 anbefalte Tolkeutredningen en forhandlingsordning for frilanstakstene, og i Oslo Economics sin rapport ”Helhetlig gjennomgang av honorarsystemet for frilanstolker” vises det til at både ansatte i tolketjenesten og frilanstolkene mener at frilanstolkenes lønnsvilkår ikke er gode nok fører til uheldige konsekvenser for blant annet dekning av oppdrag, kompetanseutvikling og økt risiko for at erfarne og verdifulle ressurser forsvinner. 

Men Nav gir blaffen i alle råd, formaninger og utredninger, og bare fortsetter sin ulovlige praksis. Dermed blir ikke tolkeoppdrag dekket, og døve utestenges fra likeverdig samfunnsdeltakelse fordi erfarne tolker rømmer yrket. Det er i seg selv lovbrudd.

Ryddigere arbeidsliv i Nav tolketjenesten?

Spørsmålet er om arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har tenkt stå ved sine uttalelser om at hun er ”opptatt av trygghet og rettigheter for arbeidsfolk”, og går sitt eget departement med underliggende Nav etat etter i sømmene. 

Håpet er at Brenna kan være den arbeids- og inkluderingsministeren som endelig sørger for at Nav tolketjenesten har mer anstendige lønns- og arbeidsbetingelser for sine frilanstolker enn hva media har avdekket av Wolt og Foodora har for sine matbud. For det er på høyt tid at Nav blir en seriøs arbeidsgiver!

Teksten er publisert i Altinget