Krever at regjeringen må kompensere for prisveksten

TBU-tallene viser at lønnsveksten i industrien har vært bedre enn i offentlig sektor. Fortsetter det slik, vil det bli enda vanskeligere å beholde og rekruttere personell til offentlig sektor. Derfor bør det være rom for et godt oppgjør for ansatte i offentlig sektor i år, sier forbundsleder i Akademikerforbundet Mizanur Rahaman. 

Den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at årslønnsveksten for industrien samlet var 5.1 prosent, hele 0.7 prosentpoeng høyere enn frontfragsrammen. Tallene viser samtidig at lønnsveksten i hele offentlig sektor var lavere enn i industrien. Årslønnsveksten i det statlige tariffområdet var 4.8 prosent, i kommunene 4.6 prosent og i Spekter helse 4.3 prosent.

TBU anslår at prisene vil øke med 3.0 prosent i 2026. Prisveksten var 3.1 prosent i 2025. Dermed er TBUs prisvekstanslag høyere enn tallet lagt til grunn i statsbudsjettet på 2,2 prosent. For kommunesektoren alene betyr det i underkant av 3 milliarder i økte kostnader i 2026 som bør kompenseres. I statsbudsjettet for 2026 anslås reallønnsveksten til 1,8 prosent i 2026.

– Forutsetningene for årets statsbudsjett som ble vedtatt ifjor har dermed endret seg. Derfor krever vi at regjeringen kommer med et signal allerede nå om at prisveksten skal kompenseres. Det må skje i god tid før forhandlingene begynner, sier Unioleder Steffen Handal og viser til at det skjedde i 2023.

Bemanningskrise i offentlig sektor

TBU-tallene viser at lønnsveksten i hele offentlig sektor var lavere enn i industrien. Konsekvensen er at offentlig sektor ikke når opp i kampen om arbeidskraften, og det svekker innbyggernes velferdstilbud, trygghet og den sivile beredskapen. Det må staten og de offentlige arbeidsgiverne bære en stor del av ansvaret for, sier Handal og krever at frontfagsrammen må praktiseres minst like fleksibelt i offentlig sektor som i industrien.

Vi står midt i en bemanningskrise i helsevesenet, utdanningssektoren og i andre deler av offentlig sektor. Det mangler 3100 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre i følge NAVs bedriftsundersøkelse, og hvert femte årsverk i skolen utføres av ansatte uten godkjent lærerutdanning. Det er også svært bekymringsverdig at politiet i totalforvarsåret 2026, sliter med å beholde ansatte som forlater yrket til fordel for høyere lønnede stillinger i privat sektor.

– Dette er en utvikling som ikke kan fortsette. Lønn må i større grad kunne brukes for å sikre nok kvalifisert arbeidskraft også i offentlig sektor, sier Unio-lederen som har merket seg at industrifunksjonærer nå har over 1 million i gjennomsnittlig årsinntekt ifølge TBU.

– Dersom vi ikke klarer å snu denne utviklingen, er det grunn til å frykte at flere lærere, politifolk, sykepleiere og annet helsepersonell og offentlige kunnskapsarbeidere vil forlate offentlig sektor til fordel for høyere lønn i privat sektor, sier Handal.

Rom for solid reallønnsvekst også i 2026

TBU-rapporten fastslår at det fortsatt går godt i konkurranseutsatt industri. Samtidig er andelen av verdiskapningen de ansatte sitter igjen med på et vesentlig lavere nivå enn det som har vært vanlig de siste 10 og 20 årene.

– Dette taler for et solid lønnsoppgjør i frontfaget også i 2026, sier Handal og legger til: Så må regjeringen legge til rette for et godt lønnsoppgjør i offentlig sektor ved å allerede nå komme med et signal om at kommuneøkonomien skal styrkes vesentlig og at offentlig sektor skal kompenseres for den økte prisveksten, avslutter Handal.

Les også Unios TBU-notat her

Opprinnelig publisert på Unio.no