Nye endringer i bestemmelsen om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Arbeidsgiver har hovedansvaret for det psykososiale arbeidsmiljøet i virksomheten. Det omhandler arbeidstakernes opplevelse av arbeidet og arbeidssituasjonen sin. Videre handler det om de sosiale forholdene på arbeidsplassen. Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer gjelder de forholdene som påvirker arbeidstakernes helse, trivsel og arbeidsevne i forbindelse med jobben. Dette kan for eksempel knytte seg til rolleavklaringer, ledelsespraksis, støtte fra - og samarbeid med kolleger og ledere, kontakt med tredjeparter, emosjonelle belastninger i kontakt med klienter eller brukere, høye krav, arbeidsmengde og tidspress. 

Vi finner bestemmelsen om kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet i arbeidsmiljøloven § 4-3. Fra 1. januar 2026 trådte nye endringer i bestemmelsen i kraft. Første avsnitt presiserer at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten fullt ut er forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd. Andre avsnitt gir en liste over sentrale psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som arbeidsgiver må ta hensyn til i sitt forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Arbeidsgiver må blant annet hensynta: 

• uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
• emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
• arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
• støtte og hjelp i arbeidet

Formålet med endringen er å presisere hva som allerede har vært gjeldende rett. Lovendringen tydeliggjør arbeidsgivers allerede eksisterende ansvar. Lovgiver understreker at psykososiale forhold er like viktige som fysiske forhold. Faktorer som trivsel, forutsigbarhet og støtte er like fullt en vesentlig del av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.  

Et trygt og godt psykososialt arbeidsmiljø bidrar til bedre produktivitet, kvalitet og omdømme for virksomheten. For arbeidstakere kan et godt psykososialt arbeidsmiljø fremme blant annet helse, motivasjon og trivsel. Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan gi arbeidstakere psykiske og fysiske plager, slik som søvnvansker, og muskel- og skjelettsmerter. Om lag 15 prosent av langtidssykefraværet i Norge er knyttet til psykososiale faktorer. 

Tydeliggjøringen av hva som menes med bestemmelsen vil skjerpe forventningene til arbeidsgivers HMS-arbeid og praksis. Forhold som mobbing, trakassering, og vold og trusler, vil alltid vil være ulovlige. Faktorer som emosjonelle krav, stress og tidspress må vurderes mer skjønnsmessig. Det er viktig at arbeidsgiver sørger for at belastningene ikke blir for store. Momenter i vurderingen vil være hvor krevende forholdene er, hvor ofte de oppstår og hvor lenge de varer. Dersom arbeidsgiver har sørget for beskyttende faktorer for å verne arbeidstakerne, vil dette spille inn i vurderingen av hvorvidt forholdene anses å være ulovlige. Eksempler på beskyttende faktorer er høy grad av selvbestemmelse i arbeidet, en god, støttende og rettferdig ledelse, og et ellers godt arbeidsmiljø. Slike forhold kan gjøre at en arbeidstaker lettere vil kunne tåle negative faktorer som høye krav, emosjonelle belastninger og tidspress. 

Presiseringen vil gjøre det enklere å tolke og anvende bestemmelsen i personalsaker, varslingssaker, tilsynssaker og tvister. I saker der ansatte hevder å ha blitt utsatt for et uforsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, vil arbeidsgivers evne til å dokumentere systematisk kartlegging, vurdering og oppfølging, kunne få betydning. Ved brudd på bestemmelsen kan arbeidstaker fremme krav om oppreisning eller erstatning. Arbeidstilsynet kan pålegge korrigerende tiltak. Ved alvorlige eller gjentatte brudd kan det ilegges tvangsmulkt eller et overtredelsesgebyr.