Seniordager får folk til å stå lenger i jobben

Aldri har det vært viktigere å få flere seniorer til å stå lenger i jobben. Ordningen med seniordager er et av de beste tiltakene.  

Aller best virker de sammen med andre seniorpolitiske tiltak. 

Fra 1. januar 2026 øker aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år. Dette er et tydelig signal om at samfunnet trenger den kompetansen og erfaringen seniorene sitter på. Samtidig vet vi at det ikke er nok å heve aldersgrensen. Det må også legges til rette for at det faktisk er mulig og attraktivt å stå lenger i arbeid. 

Historisk bakgrunn og utvikling 

Ordningen med seniordager har røtter tilbake til 1990-tallet. Den ble etablert som en del av den statlige hovedtariffavtalen i 2002. Målet var å motivere eldre arbeidstakere til å jobbe lenger. Ekstra fridager var en form for anerkjennelse og belastningsreduksjon. 

I staten har ansatte som fyller 62 år rett til åtte seniordager per år, mens enkelte virksomheter tilbyr flere gjennom lokale avtaler. I kommunal sektor varierer ordningen mer. Mange kommuner tilbyr seniordager, men antallet og vilkårene kan være ulike, avhengig av lokale avtaler og økonomiske rammer. 

I privat sektor er seniordager langt mindre utbredt. Her finnes det ingen generell rett til slike dager, og eventuelle ordninger er i større grad avhengig av individuelle avtaler eller bedriftsinterne retningslinjer.  

Bred støtte 

Seniordager har i liten grad vært gjenstand for stor politisk strid. De er i hovedsak forankret i partssamarbeidet mellom arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner, og har bred støtte som et virkemiddel for å forlenge yrkeskarrierer. 

Likevel har det vært enkelte diskusjoner, særlig i lys av at slike ordninger ikke er like vanlige i privat sektor. Noen har stilt spørsmål ved om seniordager kan bidra til ulik behandling av arbeidstakere, og om de er økonomisk bærekraftige i lengden. Samtidig viser forskning at tiltaket har positiv effekt på motivasjon og tilstedeværelse blant eldre arbeidstakere.  

Helhetlig seniorpolitikk

Seniordager alene er ikke nok. For å lykkes med å forlenge yrkeskarrierene, må de kombineres med andre tiltak: tilrettelegging av arbeidsoppgaver, fleksibel arbeidstid, mulighet for kompetanseutvikling og en inkluderende arbeidskultur. En god seniorpolitikk handler om å se hele mennesket – og hele karrieren. 

Arbeidsgivere har et særlig ansvar for å skape et arbeidsmiljø der det er mulig å stå i jobb lenger. Det handler både om fysisk og psykisk arbeidsmiljø, men også om ledelse og holdninger. Når aldersgrensen nå heves, må vi samtidig styrke innsatsen for å gjøre det attraktivt å jobbe lenger. Seniordager er et godt virkemiddel, men de virker aller best når de inngår i en helhetlig strategi for et aldersvennlig arbeidsliv.