Synsing, påstander og maktarroganse

- En solid prolaps i det norske demokratiets ryggrad. 

Tekst: Helge Edland, leder i TiA – Tolkene i Akademikerforbundet

I fjor høst presset regjeringen på svært udemokratisk vis gjennom sitt forslag om å redusere honoraret for tolking i justissektoren. Med det fikk tolkene et uhørt inntektskutt på nesten 20 %, til tross for unison motstand fra høringsinstansene – inkludert justissektoren selv. 

Advarte mot tolkemangel

Før kuttet ble vedtatt, advarte Akademikerforbundet og flere andre fagforeninger om at kuttforslaget ville få alvorlige konsekvenser. Et slikt ekstremt kutt i inntekten til en profesjon som utfører en så viktig samfunnsnyttig tjeneste som det tolkene utfører, ville føre til mangel på kvalifiserte tolker. Vi pekte på at rettstolking er svært krevende rent tolkefaglig, med ekstremt liten feilmargin, og at vilkårene ved for eksempel avlysning er meget dårlige.

Flere rapporter har dokumentert utfordringer med å skaffe kvalifiserte tolker. En ytterligere tolkemangel setter rettsikkerheten i fare, hemmer den demokratiske beredskapen og skader Norge som rettsstat. I tillegg vil kuttet gi økte kostnader som raskt vil overstige de cirka 22 millionene som Justis- og beredskapsdepartementet hevder at man sparer.

Men regjeringen og stortingspolitikerne gav altså blaffen i alle advarsler og høringsinnspill. En ørliten innsparing med svært alvorlige konsekvenser ble dermed vedtatt ut fra synsing og påstander fra Justis- og beredskapsdepartementet, uten utredning og uten hensyn til faglige innspill og utallige tydelige advarsler.

Økt ressursbruk, flere avlyste saker

Etter at kuttet trådte i kraft 1. januar i år, blir det stadig mer tydelig at alle advarslene var på sin plass. Justissektoren opplever mangel på kvalifiserte tolker, og bruker mye mer tid og ressurser på å skaffe tolker. Flere saker må utsettes, og det er økt bruk av lavt kvalifiserte tolker eller ukvalifiserte personer.

Situasjonen eskalerte tidlig til et nivå der Domstolsadministrasjonen i et notat til domstolene foreslo å bestille svenske tolker som kan fjerntolke eller bruke engelsk som språk i retten. Det siste fikk vi nettopp et eksempel på i Høiby-saken, der det ble bestemt at et viktig vitneavhør måtte gjennomføres på engelsk fordi retten ikke fikk tak i kvalifisert tolk. 

Bergens Tidende har rapportert om flere avlyste saker ved Hordaland tingrett grunnet tolkemangel. Domstoladministrasjonen melder at det er gjennomført færre rettsmøter i januar 2026 enn i januar 2025, men har ingen oversikt over antallet rettsmøter som er avlyst, utsatt eller som er gjennomført på engelsk grunnet mangel på kvalifisert tolk. De har fått konkrete tilbakemeldinger om en rekke rettsmøter på engelsk, et mindre antall vitneavhør uten bruk av tolk tross meldt tolkebehov, og rundt 20 saker som er avlyst grunnet mangel på tolk. Det finnes ingen risikoanalyser knyttet til noe av dette, og heller ingen oversikt over eventuell økt ressursbruk. Men justisministeren har selv måttet innrømme at det i domstolene nå foregår et «administrativt merarbeid» for å skaffe kvalifiserte tolker. Dette kommer på toppen av merarbeidet som utsatte saker genererer i seg selv, samt merkostnader ved å bestille gjennom private tolketilbydere.

Likegyldighet og maktarroganse

Mens situasjonen eskalerer og både kostnadene og antall avlyste saker i justissektoren stiger, fortsetter Justis- og beredskapsdepartementet å forsvare tolkenes honorarkutt gjennom en klipp-og-lim av den samme synsingen og de samme udokumenterte påstandene som de har presentert hele veien.

I Dagbladets sak om tolkemangel i Høiby-saken kommer statssekretær Gunn Karin Gjul med de samme tomme flosklene som jeg tidligere har kritisert i en kronikk på altinget.no. Gjuls uttalelse og justisministerens likegyldighet til den alvorlige situasjonen viser en maktarroganse som ikke hører hjemme i et demokrati. Den er også svært malplassert opp mot regjeringens uttalelse om at Norge trenger et rettssikkerhetsløft og at rettsstaten er ”selve ryggraden i et demokrati”. I lys av dette er i hvert fall vedtaket om kutt i tolkehonoraret en solid prolaps i det norske demokratiets ryggrad. Spørsmålet er bare om og når justisministeren vil innse dette, og foretar helt nødvendige inngrep for å reversere problemet og motvirke at Norge som rettsstat brekker ryggen.