Styringsrett/hjemmekontor

Under pandemien har langt flere personer enn vanlig brukt sitt hjem som kontor over lengre tid. Dette reiser en rekke spørsmål.

Tekst: Advokat Bjørn Bråthen

Forskrift fra 2002 revideres

Spørsmålstillingene går gjerne på hvem som skal bestemme over arbeidsplassen når man stiller sin egen bolig, eller deler av denne, til disposisjon. Koronapandemien satte disse spørsmålene på dagsorden, men det forelå allerede før pandemien en egen forskrift fra 2002 som berører disse spørsmålene. Denne forskriften fastslår at arbeidsmiljøloven gjelder fullt ut også i de tilfellene som vi her snakker om, men da med nærmere presiseringer og en del unntak. I august 2020 varslet departementet en gjennomgang av regelverket på dette området. Departementet konstaterte her at forskriften ikke gjelder for hjemmearbeid som er av kortvarig eller tilfeldig art. Det arbeides i disse dager med en revisjon av denne forskriften.

Forskriftens § 2

La oss se litt nærmere på om forskriften gir oss svar på de forhold som vi lurer på. Forskriftens § 2 konstaterer at det skal inngås en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakere som stiller sin bolig til disposisjon. Slike avtaler kommer i tillegg til den ordinære arbeidsavtalen etter arbeidsmiljøloven. Avtalen skal angi omfanget av hjemmearbeidet. I tillegg kommer eventuelle bestemmelser om når arbeidstaker skal være tilgjengelig for arbeidsgiver. Dersom avtalen er midlertidig, skal forventet varighet oppgis. Eventuelle bestemmelser om oppsigelse eller andre endringer av avtalen skal tas inn, og det samme gjelder bestemmelser om prøvetid for hjemmearbeidsordningen. Forskriften forutsetter også inntatt regler som eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr. Videre skal regler om taushetsplikt, saksbehandling og oppbevaring av dokumenter gjelde. Eventuelle endringer i hjemmearbeidsforholdet skal også tas inn i avtalen.

Likeverdige forhandlinger

Jeg anser avtalens § 2 som svært viktig. Her gis det rom for likeverdige forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidsgiver har i disse forhandlingene ikke større rettigheter enn den enkelte arbeidstaker. Hvert enkelt punkt som er nevnt ovenfor kan således forhandles mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver dersom det fremstår som nødvendig. Det er i disse forhandlingene dere i størst mulig grad kan styre omfanget av arbeidsgivers rettigheter i deres eget hjem. Kommer dere ut for en slik forhandlingssituasjon, bør dere på forhånd ha forberedt dere grundig på hvilke utspill og krav dere har tenkt å legge frem for arbeidsgiver. Forbered dere på at også arbeidsgiver vil fremme krav i forhandlingene. Staten på sin side har i forhandlingene spilt inn at der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene kan det i stedet for skriftlig avtale gis informasjon til arbeidstakerne. Arbeidsgiver skal drøfte informasjonen med de tillitsvalgte. Jeg kan ikke se at dette er et punkt som gagner arbeidstakerne i særlig grad. Videre fremgår det av forskriftenes § 3 at arbeidsgiver så langt som mulig skal ivareta arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd slik at disse elementene er fullt ut forsvarlige. Dette gjelder bl.a. arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet. Vi må her påpeke at det psykososiale arbeidsmiljøet fremstår som en svært viktig faktor ved bruk av hjemmekontor. Videre skal det også nevnes at verneombud og arbeidsmiljøutvalg så langt som mulig skal ivareta arbeidstakernes interesser i spørsmål som knytter seg til den enkeltes hjemmemiljø. Hvis vi går tilbake til utgangspunktet, vil det i betydelig grad være reglene om forhandlinger etter forskriftene § 2, som vil ivareta arbeidstakernes interesser. Kommer dere ut for en slik forhandling, vil jeg anbefale at dere kontakter så vel tillitsvalgte som verneombud, slik at dere kan få best mulig resultat i forhandlingene om hjemmekontor.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as