Fjernledelse i koronakontekst

Mange norske ledere fikk endret vilkårene for å utøve ledelse av sine medarbeidere da hjemmekontor ble den nye normalen fra 12. mars 2020.

Brå endring

En del virksomheter har tatt i bruk fjernledelse for lenge siden. Noen steder fungerer det godt, andre steder ikke. Men i normale tider har man gjerne hatt en gradvis tilvenning og fjernledelse har vært brukt i kombinasjon med normal ledelse i form av fysiske møteplasser. Det spesielle denne våren var overgangen for mange fra vanlig hverdag til full isolasjon fra kollegaene. Og ikke bare det, barna var også hjemme og skulle ha omsorg og undervisning. Svært mange har på kort tid endret arbeidsformer og tilegnet seg ny kompetanse. Dette viser at norsk arbeidsliv er god rustet for omstillinger, som er nyttig for tiden vi går inn i.

Hva bør man passe på?

Tekniske utfordringer har tekniske svar.
Det som åpenbarer seg først er de tekniske utfordringene. De er relativt lette å identifisere og løse. De fleste er også lett mottagelige for tekniske løsninger.
Det er viktig å få på plass og normalisere nye strukturer i den nye hverdagen. Faste daglige fellesmøter i kombinasjon med individuelle møter og samtaler er viktige bærebjelker.

De andre utfordringene

De andre utfordringene er de man ikke ser, de relasjonelle. For å avdekke disse, må du somleder ha tett dialog med de ansatte. Vær oppmerksom på at du kan få endret gruppedynamikk i teamet ditt. Introverte kan blomstre og ekstroverte kan visne. Disse krever da en annen type oppfølging i den nye hverdagen.

Ikke glem det sosiale!

Den gode samtalen med kaffekoppen ble plutselig borte. Mange har også quiz som en viktig felles aktivitet. Det er viktig at man klarer å ta med seg den sosiale dimensjonen inn i den digitale plattformen. Legg til rette for møteplasser som ikke bare er faglige.

Situasjonsbestemt ledelse i høygir

Den radikale endringen som koronasituasjonen påførte arbeidshverdagen til mange lagde også store taktskifter for lederen. Ulike faser fordrer ulik ledelse. Og ulike ansatte fordrer ulik ledelse.

Assessit ved Trude Osa holdt en kurs i fjernledelse for tillitsvalgte i Akademikerforbundet 29. april. Hun pekte på tre motstandstyper når det gjelder hvordan mange reagerer på endringer (kognitivt – jeg forstår det ikke!, emosjonelt - jeg liker det ikke!, relasjonelt – jeg stoler ikke på deg!), og på hvilke måter du kan møte disse reaksjonene som leder (Maurer, 1996). Dette var en nyttig påminnelse om universelle og tidsuavhengige utfordringer og løsninger, som for mange ble aktualisert i koronasituasjonen.

Hva har vi lært?

Den nye hverdagen med utstrakt bruk av hjemmekontor og færre fysiske møteplasser har også sine fordeler. Man sparer tid på pendling og reiser til og fra møter. Dette har også en miljøgevinst.
I tillegg har ledere fått anledning til å se det engasjementet de ansatte viser ved å ta ansvar for eget arbeid.

Noen har fått øynene opp for hvor effektivt det kan være å ha hjemmekontor. Enkelte har ikke selv hatt det i særlig grad og har gjerne mistenkt andre for å sluntre unna når de har jobbet hjemme.
Mange har også blitt mer bevisst på hvor viktige kollegaene er sosialt sett og gleder seg til å komme tilbake på kontoret.

Hva blir den nye normalen?

Nå er det norske samfunnet i ferd med å normalisere seg. Stadig flere vender tilbake til kontorene. Situasjonen vi har vært gjennom har bidratt til en radikal digital kompetansehevning for bredden av den norske arbeidsstokken. Og leverandører har på kort tid videreutviklet sine digitale plattformer i høyt tempo for å møte nye krav fra brukerne. Vi har i løpet av noen måneder vært gjennom en liten digital revolusjon. Dette bør vi ta med oss videre.

Når det gjelder gevinsten i form av tid og miljø ved å erstatte fysiske møteplasser med digitale, må vi ikke glemme hvilken verdi det har å treffes – å snakkes i pauser og ved middager. Uformelle samtaler har en stor verdi relasjonelt og prosessuelt. Videre skal man ut fra et samfunnsperspektiv ikke ignorere det store antallet arbeidsplasser som er avhengige av at folk treffes – det gjelder hoteller, restauranter, busselskaper og underholdningsbransjen, for å nevne noen.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as