Akademikerforbundets innspill til regjeringsplattformen

Her kan du lese Akademikerforbundets innspill til regjeringsplattformen som ble sendt 29. september 2021.

Akademikerforbundet ønsker å sette søkelys på følgende:  

NAV: 

ABE-reformen treffer vilkårlig i alle statlige virksomheter og medfører også nedskjæringer i NAV som svekker muligheten til å forvalte velferdsordningene.  

Ressursfordeling i NAV 

NAV har fått tilført ekstra ressurser til oppfølging av arbeidssøkere ved ansettelse av jobbspesialister og metodeveildere. Dette er viktig satsing. Stillingene må fordeles slik at man oppnår mest mulig lik brukeroppfølging i store og små kommuner. Nå har man løst dette ved å tildele ressurser til de store NAV-kontorene og kommuner som innehar vertskommunerolle. Dette svekker i praksis muligheten for å gi brukerne lik oppfølging i mindre kommuner. Det bør legges til rette for andre løsninger, gjerne i form av interkommunalt samarbeid for bygge robuste fagmiljø ved mindre NAV-kontor. Man kan da også tilby tettere oppfølging i distriktene. Selv om dette kan bety færre brukere pr. årsverk i distriktene, er det likevel god økonomi å få flest mulig arbeidssøkere i arbeid samtidig som dette er av stor betydning for den enkelte. Økt bruk av digitale plattformer gjør at man ha gode forutsetninger for å lykkes med en slik løsning. 

Partnerskapsordningen  

Vertskommunesamarbeid er et satsingsområde i NAV. NAV er pådriver for at flere kommuner finner gode løsninger sammen.   

  • Kommunene og KS bør tillegges et større ansvar for utvikling av vertskommunemodellen.  

Måleindikatorer i NAV 

Måleindikatorer til NAV må forbedres, NAV må ha mindre fokus på kvantitative måleindikatorer til fordel for kvalitative måleindikatorer.   

Lønnsutvikling 

NAV sakker akterut lønnsmessig i forhold til andre statlige institusjoner. Det fører til stor turnover blant høyt utdannede arbeidstakere og svekker kvaliteten på tjenestene. Et lønnsløft er nødvendig for langtidsutdannede.  

IA-avtalen bør prolongeres og arbeidet intensiveres om ønsket resultat skal oppnås.  

Kommuneøkonomi: 

Det er vår oppfatning at ikke bare ønsker de politiske partiene å gi kommunene økt ansvar for det vi kan kalle primære velferdstjenester, over de siste årene har også andelen oppgaver og ansvar økt. Kommunene motiveres og tvinges til å tenke annerledes om forebygging i alle sektorer og over i mer sømløse matriseorienterte samarbeidsformer. Dette er en krevende omstilling for kommunene når de samtidig opplever at kommuneøkonomien er stram og blir strammere.  

For at kommunene skal lykkes med å ta et økt ansvar slik Storting og regjering ønsker, er det helt nødvendig at Stortinget fullfinansierer nye oppgaver og nye krav/forventninger til eksiterende oppgaver, samt også sørger for å finansiere de nødvendige omstillingskostnadene. Barnevernreformen er et eksempel på en slik overføring som stiller krav til omstilling i kommunene, ikke bare i en tjeneste, men i flere tjenester om man skal lykkes og samtidig også arbeide økomimisk og faglig forsvarlig.  

Barn og unge: 

 Forebygging 
I Norge har forebygging ofte vært knyttet til spesielt definerte grupper og det har vært fokusert mye på familiesfæren. Vi vil anbefale partiene å utvikle ideene sine om fritidstilbud og å satse på gode mestringsarenaer der unger opplever å møte kompetente og trygge voksne. Gode oppvekstarenaer er forebyggende på alle arenaer, så å bygge ut de arenaene vi allerede har i stedet for å finne på nye ting kan være enkelt og lurt.  

Derfor bør man: 

  • Lovfeste ungdomsklubben og stille krav til kompetanse 
  • Sikre at alle skoler har avsatt stillinger til miljøterapeuter/barnevernspedagoger 
  • Utvide skolehelsetjenesten med flere yrkesgrupper enn helsesykepleieren (LES barnevernspedagoger!) (Det burde være særlige lurt siden vi mangler sykepleiere.)  
  • Gjøre skolehelsetjenesten mer tilgjengelig for barn og ungdom  

Oppvekst 

Vi ønsker en økt innsats til kommunenes forebyggende barne- og ungdomsarbeid gjennom å prioritere innsatsen på følgende områder: 

  • Miljøterapeuter i skolene som kan jobbe forebyggende med psykisk helse og skolemiljø 
  • Flere åpne ungdomsarenaer med økt fokus på å sette ungdom i stand til å drive og organisere egne aktiviteter 
  • En dreining fra å tildele midler via årlig prosjektstøtte til mer varige tiltak i kommunene. Prosjekter gir liten mulighet til å bygge kompetansemiljøer og stabile ungdomsarenaer og gjør arbeidet mer tilfeldig enn godt er 

Styrke utdanningene til barnevernet

  • Sørge for en femårig fagintegrert utdanning til barnevernet som gir større mulighet til praksis og trening til feltet de skal jobbe i 
  • Sikre et godt etter- og videreutdanningstilbud som også sikres i en gradsstruktur  

Styrke Statsforvalterens tilsyn

  • Tilsynsmyndigheten styrkes ved at man sørger for at dimensjoneringen av ressurstilgangen for Statsforvalteren basert på antallet virksomheter de har ansvar for og at de gis større mulighet til å følge opp kommuner og institusjoner som har lovbrudd  

Tolkene:  

Flere faste stillinger. Statlige virksomheter benytter frilanstolker i altfor stort omfang. Selv om de siste statsbudsjettet tok høyde for opprettelse av et fåtall faste stillinger med fast lønn for tolker, er man fortsatt langt fra det som kan ansees som forsvarlig bruk av frilanstolker.   

Forhandlingsrett for frilanstolker. Regjeringen må legge til rette for reell forhandlingsrett for frilanstolkene når det gjelder takster/lønn og øvrige kostnader. Dette kan knyttes opp til Tolkeloven som trer i kraft 1.1.2022 - der anerkjennelsen av tolker er styrket. Loven må være et grunnlag for å innføre systemer med lønn og ordninger som anerkjenner og verdsetter tolkeprofesjonen.  Satsene er betydelig underregulert sammenholdt med lønns- og prisveksten i samfunnet.  

Anbud på tolketjenester avvikles. Anbudsutsetting av tolketjenester fører til bruk av ukvalifiserte tolker fremfor kvalifiserte, dette er sosial dumping og fører til mangel på kontroll over tjenesten. De forskjellige delene av offentlig sektor bør opprette bestillingssystemer i egen regi, slik at de sikrer seg best mulig kvalitet.   

Taxfreesalg på flyplasser: 

Koronastengte grenser har gitt ekstra skatte- og avgiftsmilliarder i statskassa. Vinmonopolets økte salg i 2020 vil gi staten ca. 4,5 milliarder kroner ekstra sammenlignet med et normalår. Uten at alkoholforbruket har økt. Et tydeligere bevis på at tiden er inne for å kutte ut taxfree er vanskelig å tenke seg.

Nordmenn drikker ikke mer enn før. Likevel har koronapandemien ført til en historisk situasjon for Vinmonopolet. Forskjellen på i år og tidligere år er at vi kjøper nesten alt i Norge. Salgsveksten til Vinmonopolet tilsvarer nesten nøyaktig antallet liter alkohol nordmenn handler over grensen eller på taxfree på flyplassene i et normalår.

Taxfree-ordningen har blitt en ordning full av paradokser. På den ene siden ønsker helsemyndighetene at vårt alkoholkonsum skal reduseres. På den annen side blir de som reiser premiert med lave priser på blant annet alkoholholdige varer, når de kommer fra utenlandsreiser.   

For øvrig viser vi til vår politiske plattform: 

https://www.akademikerforbundet.no/styringsdokumenter/politikk/

  

Med vennlig hilsen
Akademikerforbundet

                                                               

Alfred Sørbø                                                                           Mizanur Rahaman
forbundsleder                                                                         nestleder

 

 

 

 

 

 


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as