Alt er ikke bra i dyrepleierbransjen

En av de som valgte å forlate klinikktilværelsen er dyrepleier Julie Ragnhild Kjelsrud (bilde t.v).

- Arbeidspresset var uholdbart og man gikk med en konstant følelse av å være en utskiftbar del, sier Kjelsrud. Dersom hun motsatte seg arbeidsoppgaver som var utenfor kompetansefeltet, kunne hun bli møtt med det hun oppfattet som en trussel om å bli erstattet. I enkelte tilfeller kunne dette dreie seg om svært kompliserte arbeidsoppgaver innenfor anestesi, som krever nøkkelkompetanse og erfaring. - Det kan gå galt, og det går galt, sier Kjelsrud, da må den ansvarlige dyrepleieren ha formell kompetanse og erfaring nok til å håndtere situasjonen. Kjelsrud opplevede at verken hennes utdanning eller lidenskap for faget ble verdsatt der hun jobbet. - Vi ble i bunn og grunn bare brikker for å få bemanningskabalen til å gå opp, utdanning eller ikke. For å sikre god dyrevelferd, må bransjen innrette seg for å ivareta høy kompetanse og tilby vilkår som gjøre at dyrepleiere blir i jobben, avslutter Kjelsrud.

Stor etterspørsel

Etterspørselen etter dyrepleiere med bachelorgrad er likevel stor. I dag er det to utdanningsinstitusjoner som tilbyr bachelorgrad i dyrepleie i Norge, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Nord Universitet. Her er det til sammen rundt 70 studieplasser som hvert år fylles opp av håpefulle studenter. De fleste av dem får jobbtilbud fra klinikker i god tid før studiene er avsluttet. En av disse er Vilde Edland (bilde t.v.), som har fått fast jobb til sommeren og gleder seg til å ta fatt på drømmejobben. - Det er kunnskapen fra studiene og erfaring fra praksisplassen som gjør meg til en god dyrepleier, sier Edland. Med en bachelorgrad i bagasjen er vi bedre rustet til å møte arbeidslivet, hevder Edland. Hun er klar over utfordringene i bransjen, og legger ikke skjul på at hun synes at lønnsnivået er for lavt. Likevel, med den teoretiske kunnskapen fra studiene og erfaring fra praksis, mener hun at dyrepleiere utdannet fra NBMU og Nord Universitet kan bidra til en kunnskapsbasert positiv utvikling i bransjen. - Det er et godt og trygt arbeidsmiljø som er nøkkelen - det er dette vi må jobbe for, avslutter Edland.

- Vi må satse på den motivasjonen og lidenskapen Edland viser for faget. Dette er helt avgjørende for å sikre et godt arbeidsmiljø, god dyrevelferd og en kompetansebasert bransjestandard, sier Hegstad, og viser til at kravene presidenten for Den Norske Veterinærforening, Bjørnar W. Jakobsen, stiller overfor bransjen i Dagbladets artikkel, også må gjøres gjeldende for dyrepleierne. - Hvis vi ikke klarer å gi gode vilkår for de som kommer med fersk kunnskap fra studiene, vil bransjen i nær fremtid være preget av kompetanseflukt og lav faglig standard. Hegstad understreker at denne krisen er mulig å avverge, men det må handles nå og det må handles i dialog med fagforeningene.  

Ikke for sent å snu

Det var 682 søkere til NMBUs 30 studieplasser for dyrepleiere i 2021, med en poenggrense på 56,1.

- Dette vitner om en svært stor interesse for faget, og det er veldig bra sier Hegstad. Men hun understreker at nå må arbeidsgiverne i bransjene kjenne sin besøkelsestid og virkelig ønske dem velkommen inn i arbeidslivet. De må, og kan, bidra til å snu den negative trenden. Dette betyr å verdsette kompetanse, dette betyr å gi dem et verdig lønnsnivå, dette betyr å gi dem en trygg arbeidshverdag som gjør at de ønsker å være en del av kompetanseutviklingen i bransjen. Utdanning skal lønne seg!

Kilder:

Dagbladet

SSB

NMBU