Bråstopp i økonomien og høy ledighet i flere år

Den økonomiske bråstoppen i hele verden har alle kjennetegn av en alvorlig etterspørselskrise. Norge rammes dobbelt av lavere etterspørsel hjemme og fra utlandet, samt at oljeprisen har falt dramatisk. De økonomiske prognosene fra Statistisk sentralbyrå 24. april viser at den nåværende lavkonjunkturen trolig vil vare i flere år.

Byrået spår at arbeidsledigheten fester seg på et klart høyere nivå de nærmeste årene. SSB har i sine prognoser lagt til grunn at de mest inngripende smitteverntiltakene slippes opp i 2. kvartal, gjør de ikke det vil lavkonjunkturen bli dypere og lengre.

Aktive tiltak virker, politikk hjelper
SSB tror gjeninnhentingen i Norge vil gå raskere enn ellers i verden fordi vi har større økonomisk handlingsrom i finans- og pengepolitikken. Vi har så langt vedtatt å bruke 200 milliarder kroner ekstra over statsbudsjettet, noe som vil bringe oljepengebruken samlet opp til rundt 4 prosent av oljefondet. Med andre ord; ikke dramatisk i et ekstremt kriseår.

Det vil nok komme mer penger i revidert nasjonalbudsjett eller i stortingsbehandlingen. En annen måte å sammenlikne krisetiltakenes omfang på, så langt, er at disse har bidratt til å stimulere økonomien med 5 prosentpoeng, dobbelt så kraftig som tiltakene under finanskrisa i 2009.

Lavre renter i flere år
Norges bank har satt med styringsrenta med 1,25 prosentpoeng de siste ukene til 0,25 prosent.

SSB anslår at styringsrenta vil holde seg på dette nivået ut 2021 og deretter økes gradvis til 0,75 prosent i 2023. Rammelån vil holde seg rundt 2,5 prosent de nærmeste årene i SSBs prognoser. I et rammelån kan du låne opp til en viss sum, uten at du har en fast tilbakebetalingsplan. De mest vanlige navnene på dette lånet er Fleksilån, Boligkreditt, og Rammelån. Du får en låneramme opp til en viss verdi av boligen.

Etterspørselsfall og verdiskapning

Når den økonomiske aktiviteten og etterspørselen faller verden over, påvirker det privat konsum, næringslivets investeringer og petroleumsinvesteringene. De er alle meget viktige komponenter i sammensetningen av verdiskapningen.

Stort inntektstap for mange ventes å gi et fall i privat konsum (som utgjør nesten halvparten av BNP) på rundt 10 prosent i 2020. Det til tross for tross bedrede ordninger for inntektssikring og kontantstøtte til bedrifter. SSB legger imidlertid til grunn at husholdningene raskt vil ta igjen dette fallet i 2021 og 2022.

Investeringer går ned
Anslagene for næringslivets investeringer i 2020 var svake allerede før korona-krisa.

Nå venter SSB et fall i disse investeringene på 20 prosent år. Her ventes mindre grad av innhenting, og næringsinvesteringene ventes fortsatt å ligge 10 prosent under 2019-nivå i 2023. Dette taler for en kraftig offentlig stimulans for å øke investeringene i næringslivet de nærmeste årene, fortrinnsvis i aktivitet som er bærekraftig og peker ut over den petroleumsrettede industrien.

Petroleumsinvesteringene ble før korona-krisa anslått å gå svakt ned i år. Nå forventer SSB en nedgang på 9 pst i år og 12 pst i 2021, noe som vil trekke BNP ned med 0,3 prosentpoeng. Oljeprisen og petroleumsinvesteringene framover vil avhenge av hvor raskt verdensøkonomien tar seg opp.

Arbeidsledigheten på høyt nivå
NAV offentliggjør ukentlig ledighetsstatistikk. 21. april-tall på arbeidsledige fra NAV viser at 287 000 personer er helt arbeidsledige og 130 000 delvis arbeidsledige. Det vil si henholdsvis 10,2 prosent og 4,6 prosent av arbeidsstyrken.

Ledigheten har ligget på dette nivået siden slutten av mars og vist en svak nedgang siste uke. Det store flertallet av de ledige er permittert. Ledigheten rammer kvinner og menn om lag likt.

De yngre, særlig aldersgruppa 20-24 år, har den høyeste andelen helt ledige med over 16 prosent av arbeidsstyrken per 21. april ifølge NAV.

SSB legger til grunn at mange av de permitterte vil komme tilbake i jobb, men at AKU-ledigheten vil ligge på 6,3 prosent i år som årsgjennomsnitt og over 5 prosent de neste årene fram til 2023.

Vi må tilbake til begynnelsen av 90-tallet og bankkrisa for å finne like høy ledighet. I 1993 var AKU-ledigheten 6 prosent.

SSBs AKU-tall underestimerer ledigheten noe da de permitterte ikke telles med som ledige før de har vært permittert i mer enn 3 måneder.

 

Tabell finner du på unio.no


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as