Den nye normalen?

Samfunnet har siden i sommer gått i retning av en normalisering igjen etter pandemien. Men hva blir den nye normalen? Har hjemmekontor kommet for å bli? I denne artikkelen ønsker vi å se nærmere på de mange problemstillinger vi kan møte i en slik utvikling, og som vil være politiske temaer for Akademikerforbundet fram mot forbundets Landsmøte neste år.

Tekst: Carl-Erik Christoffersen

Flere arbeidsgivere snakker nå om organisering av virksomheten der hybridkontor er en viktig del, mens andre har kalt alle tilbake på sin ordinære kontorplass. I følge smittevernmyndighetene kan det se ut til at hjemmekontor kommer til å bli en hovedregel i hvert fall fram til 2024-2025. FHI sier at smitten vil komme tilbake årlig sammen med de normale influensautbruddene. I en undersøkelse som det internasjonale konsulentselskapet CBRE har gjennomført blant 10 000 ledere og ansatte i 18 land, kommer det fram at nesten alle (98 %) sier de ikke ønsker å gå tilbake til «den gamle måten å jobbe på». Det store spørsmålet er: På hvilke måter kommer virksomhetene til å organisere sitt arbeid i framtiden? Er det hjemmekontor som kommer til å bli den nye normalen?

Tilbake på kontoret?

Hos en del arbeidsgivere har man i disse dager diskusjoner med arbeidstakerrepresentanter om hvordan hybridkontor kan benyttes i en optimal organisering. (Hybride arbeidsplasser: En arbeidsplass der noen er fysisk til stede på kontoret og andre jobber fra andre lokasjoner – enten hjemmefra eller et annet kontor/sted.) Akademikerforbundets leder, Alfred Sørbø, understreker at en slik utvikling vil reise en rekke problemstillinger forbundet må ta stilling til.

- Hjemmekontor kommer også til å være et tema på Akademikerforbundets tariffkonferanse i januar. Det er derfor viktig at forbundets organisasjon gjennom 2021 har begynt å diskutere de problemstillinger hjemmekontorordningen reiser, understreker Alfred Sørbø.

Det har vært en gjennomgang av forskriften som styrer bruken av hjemmekontor. Spørsmålet er: Hva skjer videre med forskriften nå, etter høringen? Behovet for at den gamle forskriften oppdateres til dagens situasjon er stort. Samtidig er det nok ikke alle utfordringer som vil finne sin løsning i forskriften. Det er derfor viktig å få diskutert alle sider ved hjemmekontorordning. Morgendagens utfordringer kan være:

  1. Å avklare hvordan man kan sikre at arbeidstakerforholdene blir fullt ut ivaretatt.
  2. Hvordan det psykososiale arbeidsmiljøet blir ivaretatt?
    Hva skjer med oss når vi ikke lenger har et klart skille mellom arbeidstid og fritid? Hva blir langtidseffektene?
  3. At man ser på hjemmekontor som en nødvendighet for å nå klimamålene.
    At det er en mulighet til å bidra til et mindre klimafotavtrykk. Det kan bli et press på arbeidslivet i den retning.

Konsekvenser for arbeidstaker

Det er klart pandemien og hjemmekontor har gitt konsekvenser og utfordringer for arbeidstakerne.
Ivareta arbeidstakerforholdene: Enkelte medlemmer har opplevd at arbeidsgivere forventer, når du jobber hjemme, at selv om du har syke barn skal du kunne fortsette å jobbe. Hvis du ikke var på hjemmekontor ville du hatt rett på velferdspermisjon til omsorg for egne syke barn. Kan hjemmekontorordning føre til at man likevel arbeider? Vil kanskje noen arbeidsgivere forvente det? Dette er en utfordring som kan oppstå med hjemmekontor.

Det finnes enkelte «rufsete» arbeidsgivere som ikke har forståelse for at man har sykt barn. Det er viktig å finne fram til ordninger der ikke velferdspermisjonsordninger, som normalt kommer til anvendelse i slike tilfeller settes under press. Her kan vi bl.a. se for oss en mulig revidering av Arbeidsmiljøloven eller kanskje en revisjon på andre områder.

Mindre effektive? Noen arbeidsgivere har uttalt at de tviler på om arbeidstakerne kan jobbe like effektivt på hjemmekontor. Det har blitt slått fast gjennom flere undersøkelser (bl.a. av Transportøkonomisk institutt) at slik er det ikke.

Enkelte arbeidstakere har pekt på at det kan være vanskelig å ha god nok disiplin til ikke å jobbe mer enn ordinær arbeidstid. Den utfordringen er det primært arbeidstakeren selv som kan gjøre noe med, men samtidig vil det være nærmeste leders ansvar å påse at de ansatte ikke «brenner seg ut». Som flere ledere påpeker, blir det mer utfordrende å styre det på digitale plattformer.

Nye måter å jobbe på: En del virksomheter har i dag begynt å minske antall arbeidsplasser på det ordinære arbeidssted, trolig for å spare kostnader til kontorlokaler. Betyr det at mange arbeidstakere må forberede seg på at de kanskje må jobbe hjemmefra enten de vil det eller ikke?

Dette kan også utfordre selve fundamentet i den norske arbeidslivsmodellen, faste ansettelser, ved at veien blir kort til status som selvstendig oppdragstakere, hvor du selv også må stille med kontorplass. Det som kan bli de store utfordringer med hjemmekontor kan være når det å jobbe hjemmefra ikke blir brukt for å styrke verdiskapningen i virksomheten, men som et virkemiddel for nedskjæringer. Det vil være viktig i forbindelse med hjemmekontorordningens politikk og det framtidige arbeidsliv, at hjemmekontor behovs-vurderes med tanke på hvor oppgavene best kan utføres.

Dette er et syn som støttes av flere.

- Noe som er viktig er at hjemmekontor ikke blir oppfattet som et ansattegode, uttaler Lise Dybwad, leder for forretningsområdet Workplace Strategy i konsulentselskapet CBRE. Det er virksomhetens behov som må settes først, mener hun.

En annen utvikling vi har sett de siste par år er flere tilfeller av nedleggelse av arbeidsplasser der selskapet har blitt lagt ned for deretter gjenoppstå uten ansatte. De bare leier dem inn fra et bemanningsbyrå. Stikkord her kan være Ryanair, Norwegian og nå sist SAS. Felles for disse tilfellene er at de alle er flyselskaper.

Farvel til åpne kontorlandskap? Et annet interessant spørsmål er om pandemien kan bli «dødsstøtet» for store åpne kontorlandskaper? Det finnes jo ikke noen mer effektiv måte å spre smitte på, enn når alle sitter tett i samme rom. Alternativet er lett å se - at disse store arbeidstakermiljøene, som ellers ville ha møttes på arbeidsplassene, nå må møtes digitalt hjemme. Sporadisk vil man kunne møtes i det ordinære kontorlandskapet. Utfordringen vil da kunne være at man ikke vil ha nok kontorplasser til alle.

Åpne kontorlandskap er heller ikke praktisk når mange vil gjennomføre en stor del av sin møteaktivitet på Teams eller andre plattformer.

Klimaavtrykket: Andre arbeidsgivere, kanskje uten å tenke seg om, har tilbakekalt alle ansatte til de ordinære kontorer, uten å ta hensyn til den kunnskap vi har fått av i løpet av pandemien. Dette kan synes som svært lite gjennomtenkt i og med at vi har fått en ny smittebølge over oss. Før siste smitteutbrudd, der samfunnet så ut til å gå i en mer normal retning, kunne ekspertene melde at utslippene av klimagasser hadde gått i været. Ifølge dem er mye av årsaken at pandemien hadde ført til at mange flere enn tidligere hadde sluttet å bruke kollektivtransport til fordel for private biler.
Dessuten har normaliseringen av samfunnet også ført til at flyplassene er fylt opp med reiselystne nordmenn som igjen er på vei til Spania, Italia og Thailand. Med andre ord er vi tilbake på tidligere nivå, og har benyttet lite av den muligheten pandemien gav oss til å tenke nytt om vår levemåte.

Pandemien ikke over

Vi må ta innover oss at denne pandemien ikke er over. Helsemyndighetene har allerede varslet om at balansen i smittesituasjonen raskt kan vippe i feil retning. Med rundt 6 500 nye smittede ukentlig og nærmere 1 000 døde, kan det være all grunn til å ta i bruk alle smitteverntiltakene vi nå kjenner godt til. Enkelte har derfor begynt å spørre seg: Er det dette som er den nye normalen? Kommer vi fortsatt til å kjenne på savnet av sosiale treffpunkter? Mange har også savnet muligheten til å reise. Smittevernmyndighetene har meldt at neste sommer er Cook-øyene i Stillehavet vurdert som et trygt sted å reise til. Men for å komme dit vil det kreve flere mellomlandinger på overfylte flyplasser. Spørsmålet er derfor om det blir så trygt å besøke disse Stillehavsøyene likevel.

Hvilke konsekvenser?

Pandemien, med mange på hjemmekontor, hadde i starten en rekke positive konsekvenser, i alle fall på klimaet. F.eks. ble alle grenseoverganger, inkludert flyplasser, stengt for turistreiser. Dette førte til en brutal omstilling av bl.a. flybransjen, men var positivt for klima og miljø. Folk flest ble tvunget til å tenke nytt og velge bort klimabelastende feriereiser.

Hjemmekontor gjorde også arbeidsdagen enklere for en rekke arbeidstakere. I alle fall den delen som har med pendling til og fra kontoret, i kombinasjon med det som skal foregå på hjemmebanen.
- Men hjemmekontorordningen reiser også mange problemstillinger, som Akademikerforbundet må ta stilling til, understreker Alfred Sørbø. Problemstillinger rundt det å ivareta arbeidstakerforholdene, nye måter å jobbe på, det psykososiale arbeidsmiljøet / skille mellom arbeidstid og fritid viskes ut og hjemmekontor for å få ned klimaavtrykket. I denne artikkelen peker vi på en rekke av de viktigste. Om et år skal Akademikerforbundet ha Landsmøte, og disse temaene må være på regionenes dagsorden i arbeidet med politisk plattform for forbundet fram mot neste år, oppfordrer Alfred Sørbø.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as