Det grønne skiftet foregår på arbeidsplassene

Hvordan få til det grønne skiftet? Globalt arbeider mange av de største internasjonale selskapene med stor kraft for å få til dette. Nasjonalt handler det på den ene siden om gode ledere som får folk med seg. Det andre er det som foregår på den enkelte arbeidsplass.

Tekst og foto: Carl-Erik Christoffersen

Den såkalte Brundtland-rapporten ble lagt fram i Tokyo i 1997. Norske politikere har sittet i ledelsen i mye av det internasjonale miljøarbeidet. Likevel ser det ut til at en stor del av utviklingen mot et mer bærekraftig samfunn i større grad foregår utenfor Norge.

Hvorfor det? I følge Erik Solheim, tidligere sjef for FNs miljøprogram, trenger vi gode og tydelige ledere, som får folk (les: arbeidstakere) med seg. - Det er når vi får grønne tariffkrav inn i lønnsforhandlingene at det grønne skiftet vil sette fart, mener Jon Olav Bjergene, sekretariatssjef i Unio. Han har skrevet boka Grønne tariffavtaler sammen med forsker Inger Marie Hagen.

Henger politikere etter?

Utviklingen mot et mer miljøvennlig samfunn ser ut til å ha kommet lengst i næringslivet, mens norske politikere ligger etter.
- Vi trenger godt lederskap, mener Erik Solheim. Tydelige ledere, som handler resolutt og får folk med seg.
Vi ser i dag mange andre land som ligger langt foran Norge i det grønne skiftet. Det er et tempo og en kraft i miljøpolitikken deres, som vi i Norge ikke engang er i nærheten av, mener Erik Solheim og viser bl.a. til at USA nå vil bygge flere ladestasjoner for elbil enn de har bensinstasjoner.
- Vi nordmenn liker å tro at vi er i forkant på alt. I miljøarbeidet er vi i ferd med å henge langt etter. Likevel er jeg veldig optimistisk på at mye kommer til å skje i tiden framover, understreker Erik Solheim.

Miljøarbeidet foregår på arbeidsplassene

I dag, nesten 30 år etter Tokyo, er de internasjonale oppgavene større enn noen gang. Men hva hvis vi trekker ned ansvar og oppgaver til lokalt plan og den enkelte arbeidsplass, hvordan ser bildet ut der?
- Vi ser at næringslivet har våknet, mener han. Mange av de store internasjonale selskapene ligger milevis foran politikerne. Det er ikke tilfeldig. De ser hvilken vei utviklingen går og innretter seg etter det. Et eksempel er IKEA som ligger langt foran noe annet land i resirkulering og ønske om en sirkulær økonomi. Nylig slo tyske Volkswagen fast at de ikke kommer til å bruke flere ressurser på å videreutvikle sine bensindrevne biler. Fra nå av vil de bruke hele sin utviklingskompetanse på elektriske biler.
Alt dette vil sette helt nye rammer for Norge. Vi ser at også her er det de store i næringslivet som leder an i utviklingen, mens politikerne henger etter. Planene om etableringen av tre store batterifabrikker her i landet er et svært spennende eksempel på dette.

Den europeiske investeringsbanken har uttalt at de ikke lenger støtter nye petroleum- og gassprosjekter. Når Volkswagen og andre bilprodusenter slutter med bensin- og dieseldrevne biler, blir det et snevert marked for norsk olje. Da hjelper det ikke at regjeringen legger ut stadig nye oljefelter. Det er ingen andre enn oss selv som taper hvis vi ikke forstår dette. Vi må være med i utviklingen og skape flest mulige bærekraftige, attraktive og godt betalte arbeidsplasser. Utgangspunktet vårt er veldig godt. Mye av den kompetansen vi har i oljenæringen er velegnet for å omstilles til næringer som karbonfangst, havvind eller hydrogen.

Erik Solheim ser også store klimafordeler i den digitale «revolusjonen» vi har gjennomgått under pandemien. Bruk av digitale verktøy i stedet for å gjennomføre mange arbeidsrelaterte reiser med store miljøutslipp innebærer store klimafordeler. Kunstig intelligens, big data og blokkjede-teknologi gir store muligheter for å øke klimaeffektiviteten i samfunnet.
Hva mener du er den største faktoren i norsk arbeidsliv, som vil bidra til bedre miljø og til bærekraft?
- Det vil klart være omstillingen fra en oljebasert økonomi til å skape nye arbeidsplasser i alle de nye næringene som nå kommer. Men kanskje enda viktigere enn det, vil være erkjennelsen av at alle i arbeidslivet har et bidrag å komme med. Så utgangspunktet vårt er svært positivt. Vi må bare oppfordre partene i arbeidslivet til å ta tak og engasjere seg mye sterkere.

Hvordan få et grønt skiftet i arbeidslivet?

Vi spør Unios sekretariatsleder Jon Olav Bjergene.

- En grønn tariffbestemmelse er bestemmelser med sikte på forbedringer av miljøtilstanden eller bestemmelser som fordeler konsekvensene av tiltakene som skal føre til miljøforbedringer. Boka Grønne tariffavtaler er skrevet med utgangspunkt i at vi står overfor den kanskje største omstillingen av norsk arbeidsliv. En slik omstilling vil by på mange vanskelige valg og løsningene må forankres lokalt, sier Jon Olav Bjergene. Så spørs det om en tariffavtale er egnet til å oppnå de målene vi setter oss for bærekraft og miljø. Det mener han absolutt. - En tariffavtale er en avtale mellom fagforeninger og en arbeidsgiver (eller en arbeidsgiverforening) om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. I dette ligger det at også grønne miljøtiltak kan diskuteres i denne sammenhengen.
Et utgangspunkt for grønne miljøtiltak, og for å ta opp slike spørsmål i tarifforhandlinger, er at økonomisk aktivitet genererer utslipp til miljøet.
- Tariffavtalen er den viktigste mekanismen i den norske modellen for fordeling av resultatet av økonomisk aktivitet, mener han. I den sammenheng kan vi også tenke at resultatet skal fordeles i lønnsøkning, men også i andre goder.

Så mer konkret hva kan grønne tariffbestemmelser være på arbeidsplassene?

- Transport, både tjenestereiser og pendling, er områder som er godt egnet for forhandlinger og regulering i tariffavtaler, mener han. Nå under pandemien har vi dessuten sett at hjemmekontor har fungert som grønt miljøtiltak. Den daglige forflytning av arbeidstakerne er vesentlig redusert.

Så hva slags effekter på dette området ser vi for oss?

- Utslippene fra transport er betydelige. Partene i arbeidslivet kan redusere dem og utgjøre en stor forskjell, mener Jon Olav Bjergene. Gjennomsnittsavstanden norske arbeidstakere pendler hver dag er 32,6 kilometer, med Oslos omegnskommuner på topp med 38,2 kilometer. Utslippene er derfor betydelige. Reiser du kollektivt, er ditt utslipp 387 kilo CO2 pr. år. Reiser du med privat bil (med bilpassasjer) er ditt utslipp 805 kilo pr. år. Når vi da legger til at 56,2 % pendlerreiser gjennomføres med privatbil og at 5,1 % av reisene gjennomføres som bilpassasjer, forstår vi at dette påvirker miljøet.
Et krav i tarifforhandlingene kan derfor være betalt månedskort. For de som har de korteste reisestrekningene, kan kanskje bruk av sykkel eller elsykkel være aktuelt. Et krav i forhandlingene kan derfor være tilskudd til dette. Tilsvarende kan det å få parkert sykkelen under betryggende forhold ved ankomst på arbeidsplass (krav om sykkelparkering) være naturlig.

Over halvparten av arbeidstakerne benytter egen bil. Dette bidrar til store utslipp. Et krav kan derfor være at tilgang til bedriftens parkeringsplasser skal behovsprøves. Antallet på de som kjører bil til og fra jobb er beregnet til å falle fra 56,2 % til 28,1 % hvis det behovsprøves. Antallet bilpassasjerer ventes å øke fra 5,1 % til 8,5 %. Altså mer kameratkjøring.

Også den enorme omstillingen fra tjenestereiser til digitale møter har hatt en positiv miljøeffekt under pandemien. En tjenestereise med fly Oslo-Bergen har et utslipp i kilo CO2-ekvivalenter på 50. Til sammenligning har eltog Oslo-Bergen et utslipp i kilo CO2-ekvivalenter på 5. Altså en utslippsreduksjon på 45 kilo CO2-ekvivalenter, som blir 90 prosent reduksjon. Konklusjonen her er at det må ikke bli slutt på digitale møter etter pandemien, de må fortsatt være et aktuelt og gjerne pålagt alternativ til tjenestereiser.

Som nevnt, vil all økonomisk virksomhet generere utslipp til miljøet. Selv om vi slipper ut mindre CO2 pr. produsert enhet i dag enn i 1990, ser vi en klar sammenheng. En redusert økonomisk aktivitet vil således føre til et redusert utslipp. - Krav om redusert arbeidstid er kontroversielt, men mange mener det kan være et krav i forhandlingene, sier Jon Olav Bjergene. Konsumnivået i Norge er høyt. Et alternativ til å øke reallønna ytterligere, kan være at lønnstakeren velger å ta ut hele eller deler av den økte reallønna gjennom redusert arbeidstid. Selv om mange arbeidstakerforbund har programfestet sekstimersdagen, har dette til nå ikke vært aktuelt å ta opp i forhandlingene. Alternativer kan være å forlenge ferien eller jobbe færre timer pr. uke. Da ville man fått den samme effekten.

Det foregår på arbeidsplassene

- Et utgangspunkt for ikke å ta ut like mye som før i ren lønnsøkning, er at vi heller vil ta ut «lønnsøkningen» på en annen måte, understreker forbundsleder Alfred Sørbø. Skal vi få et grønt skifte i arbeidslivet, må vi tenke nytt, og tenke mer på grønne tariffkrav. Neste år skal det være et hovedoppgjør der både hovedavtalene og tariffavtalene er til forhandlinger. Det kan listes opp en rekke typer grønne krav som vi kan arbeide med fram til lønnsoppgjøret neste år. Fram til nå har man ikke kommet ordentlig i gang når det gjelder å bruke hovedtarifforhandlingene og grønne tariffkrav. Nå har vi muligheten til det.

På samme måte som mange kommuner og virksomheter har fått et bærekraftregnskap, bør også alle virksomheter med en hovedavtale ha et bærekraftdokument. Der må grønt skifte på alle områder blir analysert av partene, og man tar der et medansvar for det arbeid og de prosesser som skal føre til klimanøytral virksomhet. Det betyr at alt fra anbudsprosesser der man f.eks. skal ha store bygg reist til klimanøytrale tjenestereiser blir vurdert. Et eksempel på det er offentlige anskaffelser. På bakgrunn av det store omfanget, er det et svært viktig område å tenke bærekraft på, understreker Alfred Sørbø.

Kilder

  • Aftenposten/Debatt, Seks grunner til at koronakrisen vil hjelpe oss å vinne klimakampen, 11.05.2021, aftenposten.no/meninger/debatt/i/3J0X3e/seks-grunner-til-at-koronakrisen-vil-hjelpe-oss-aa-vinne-klimakampen
  • Unio, Nytenking om grønne tariffavtaler, 11.06.2020, unio.no/2020/06/11/nytenkning-om-gronne-tariffavtaler/
  • Fri Fagbevegelse, Kan tariffavtalen brukes som verktøy i klimakampen? 03.06.2020, frifagbevegelse.no/nyheter/kan-tariffavtalen-brukes-som-et-verktoy-i-klimakampen-ja-mener-disse-forfatterne-6.158.707482.4d238ecc2d
  • Dagsavisen, Tidligere SV-leder Erik Solheim har meldt seg inn i MDG, 20.08.2019, dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2019/08/20/tidligere-sv-leder-erik-solheim-har-meldt-seg-inn-i-mdg/
  • Hamar kommune, Klimaregnskap for Hamar kommune, 04.10.2017, hamar.kommune.no/getfile.php/13423155-1527247108/Bilder/Hamar/Artikkelbilder/Organisasjonen/Teknisk%20drift%20og%20anlegg/KlimaregnskapHamar_ferdig.pdf

Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as