Hvorfor det? I følge Erik Solheim, tidligere sjef for FNs miljøprogram, trenger vi gode og tydelige ledere, som får folk (les: arbeidstakere) med seg. - Det er når vi får grønne tariffkrav inn i lønnsforhandlingene at det grønne skiftet vil sette fart, mener Jon Olav Bjergene, sekretariatssjef i Unio. Han har skrevet boka Grønne tariffavtaler sammen med forsker Inger Marie Hagen.
Henger politikere etter?
Utviklingen mot et mer miljøvennlig samfunn ser ut til å ha kommet lengst i næringslivet, mens norske politikere ligger etter.
- Vi trenger godt lederskap, mener Erik Solheim. Tydelige ledere, som handler resolutt og får folk med seg.
Vi ser i dag mange andre land som ligger langt foran Norge i det grønne skiftet. Det er et tempo og en kraft i miljøpolitikken deres, som vi i Norge ikke engang er i nærheten av, mener Erik Solheim og viser bl.a. til at USA nå vil bygge flere ladestasjoner for elbil enn de har bensinstasjoner.
- Vi nordmenn liker å tro at vi er i forkant på alt. I miljøarbeidet er vi i ferd med å henge langt etter. Likevel er jeg veldig optimistisk på at mye kommer til å skje i tiden framover, understreker Erik Solheim.
Miljøarbeidet foregår på arbeidsplassene
I dag, nesten 30 år etter Tokyo, er de internasjonale oppgavene større enn noen gang. Men hva hvis vi trekker ned ansvar og oppgaver til lokalt plan og den enkelte arbeidsplass, hvordan ser bildet ut der?
- Vi ser at næringslivet har våknet, mener han. Mange av de store internasjonale selskapene ligger milevis foran politikerne. Det er ikke tilfeldig. De ser hvilken vei utviklingen går og innretter seg etter det. Et eksempel er IKEA som ligger langt foran noe annet land i resirkulering og ønske om en sirkulær økonomi. Nylig slo tyske Volkswagen fast at de ikke kommer til å bruke flere ressurser på å videreutvikle sine bensindrevne biler. Fra nå av vil de bruke hele sin utviklingskompetanse på elektriske biler.
Alt dette vil sette helt nye rammer for Norge. Vi ser at også her er det de store i næringslivet som leder an i utviklingen, mens politikerne henger etter. Planene om etableringen av tre store batterifabrikker her i landet er et svært spennende eksempel på dette.
Den europeiske investeringsbanken har uttalt at de ikke lenger støtter nye petroleum- og gassprosjekter. Når Volkswagen og andre bilprodusenter slutter med bensin- og dieseldrevne biler, blir det et snevert marked for norsk olje. Da hjelper det ikke at regjeringen legger ut stadig nye oljefelter. Det er ingen andre enn oss selv som taper hvis vi ikke forstår dette. Vi må være med i utviklingen og skape flest mulige bærekraftige, attraktive og godt betalte arbeidsplasser. Utgangspunktet vårt er veldig godt. Mye av den kompetansen vi har i oljenæringen er velegnet for å omstilles til næringer som karbonfangst, havvind eller hydrogen.
Erik Solheim ser også store klimafordeler i den digitale «revolusjonen» vi har gjennomgått under pandemien. Bruk av digitale verktøy i stedet for å gjennomføre mange arbeidsrelaterte reiser med store miljøutslipp innebærer store klimafordeler. Kunstig intelligens, big data og blokkjede-teknologi gir store muligheter for å øke klimaeffektiviteten i samfunnet.
Hva mener du er den største faktoren i norsk arbeidsliv, som vil bidra til bedre miljø og til bærekraft?
- Det vil klart være omstillingen fra en oljebasert økonomi til å skape nye arbeidsplasser i alle de nye næringene som nå kommer. Men kanskje enda viktigere enn det, vil være erkjennelsen av at alle i arbeidslivet har et bidrag å komme med. Så utgangspunktet vårt er svært positivt. Vi må bare oppfordre partene i arbeidslivet til å ta tak og engasjere seg mye sterkere.
