Digitalisering: 900 000 mister jobbene?

Det er ikke uten videre gitt at den kommende digitaliseringen på arbeidsmarkedet vil øke velstanden for alle. Ifølge ekspertene må rundt 891 000 arbeidstakere se seg om etter nye jobber, fordi det de gjorde i arbeidslivet kan være erstattet av roboter innen 2030. Vi har lav arbeidsledighet i dag. Det er grunn til å spørre Regjeringen hvilken plan de har for de nesten 900 000 som kan bli overflødige i årene som kommer.

Av forbundsleder Alfred Sørbø, Akademikerforbundet/Unio

Digitaliseringen av samfunnet vårt pågår i stadig raskere tempo. Digitale verktøy blir i stigende grad satt inn i ulike prosesser i arbeidslivet. Et relevant spørsmål er om våre politikere og samfunnet for øvrig er godt nok forberedt på dette. Og hvilken plan har regjeringen for den omstillingen vi står foran?

Digitaliseringen av samfunnet har faktisk pågått i mange år, og det blir feil å si at dette er noe som har kommet brått på. Vi kan slå fast at digitaliseringen får konsekvenser for arbeidslivet vårt. Det snakkes om den fjerde industrielle revolusjon, men hvilke konsekvenser den får er mer uklart.

På Unios Utdanningskonferanse var Camilla Tepfers fra inFuture enig i at mange jobber kommer til å bli tatt over, men at dette ikke er noen utfordring så lenge arbeidsstokken klarer å omstille seg.
Og omstillingen vil måtte foregå i hele arbeidslivet. Vi leser at ledere må kunne teknologi for å gjøre en god lederjobb. Dessuten ser vi at kommunale ledere understreker viktigheten av å ta aktivt i bruk digitalisering, siden kommunen da kan gjøre store besparelser. Vi forstår det slik at det mellom linjene sies at ved å overlate en rekke av kommunens oppgaver til elektronikken, vil man kunne redusere antall ansatte. Uten å forsøke å stoppe digitaliseringen, er det vår oppgave som et arbeidstakerforbund å etterlyse en plan for hvordan man ønsker å ivareta de ansatte.

Digitalisering i det offentlige

Akademikerforbundet har en stor del av sine medlemmer i offentlig sektor som kommune og stat. Det er med andre ord ikke tilfeldig at vi spør etter plan for digitaliseringen av offentlig sektor. En plan der også de ansatte har en plass.
Rett før nyttår sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut et rundskriv (Digitaliseringsrundskrivet) til alle departementer og underliggende forvaltningsorganer. Dette beskriver hvilke krav og anbefalinger om digitaliseringen av virksomheten som stilles til statlig sektor. Samtidig gikk det et brev fra departementet til alle landets kommuner om digitalisering i kommunal sektor.

Det vises blant annet til digital postkasse til innbyggere, ID-porten, eSignering, nytt folkeregister og digitalisering i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det understrekes at formålet med digitaliseringspolitikken er å gi bedre tjenester til innbyggerne. Dessuten vil man utvikle et bærekraftig og inkluderende velferdssamfunn. Igjen vil vi stille spørsmålet om hvor de offentlig ansatte er i denne prosessen. Er de også inkludert i denne utviklingen? Rundskrivet og brevet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier ingenting om det.

Det er med andre ord ikke uten videre gitt at den kommende digitaliseringen på arbeidsmarkedet vil øke velstanden for alle. Ifølge ekspertene må rundt 891 000 arbeidstakere se seg om etter nye jobber, fordi det de gjorde i arbeidslivet kan være erstattet av roboter innen 2030. Vi har lav arbeidsledighet i dag. Spørsmålet er om Regjeringen har en plan for de nesten 900 tusen som vil være overflødige i årene som kommer.

Framtiden kommer raskere enn vi tror!

I dag ser vi at mange yrker som i stor grad er manuelle, repeterende og med liten grad av interaksjon, i stor grad kan forsvinne i framtiden. Yrker der den menneskelige faktor spiller en større rolle, vil kunne ha en betydelig lengre levetid.

Når det gjelder hvilke typer jobber som kommer til å bli mest berørt av digitaliseringen, er nordmenn mer optimister enn svenskene. Ekspertene snakker om innføringen av førerløse busser og trikker (at bussjåfører forsvinner) og at vi kanskje i løpet av få år ikke kommer til å få lov til å kjøre våre private biler siden roboter kan gjøre det på langt tryggere måte. Vi ser at flertallet av norske arbeidstakere mener at det vil ta rundt 70 år før de store endringene slår inn i arbeidslivet. Svenske forskere mener at vi snakker om et tidsperspektiv på 26 år før 64 utpekte yrker vil være tatt over av roboter.

Vi ser at førerløse busser og baner allerede er et faktum. Bankfunksjonærer, slik vi husker dem, er borte. Trolig er vi er urealistiske - framtiden kommer raskere enn vi tror!

Hva er Regjeringens planer?

På den ene siden må vi gjøre oss i stand til å utnytte de mulighetene teknologien gir oss. I offentlig sektor kan dette gjøres ved å tilrettelegge for digital innovasjon. På den andre siden må vi sørge for at fordelene ved digitaliseringen kommer flest mulig til gode. Det gjør vi gjennom å begrense de potensielle negative konsekvensene som for eksempel økt arbeidsledighet eller økonomisk ulikhet.

Framtidens arbeidstakere må ha høy kompetanse på helt andre områder enn gårsdagens. Det positive er at alder er i utgangspunktet ingen hindring, men en forutsetning for å lykkes er at virksomhetene har en god kompetansestrategi. Vi må ha et mål og en plan for å nå målet.

En viktig forutsetning for at vi skal kunne håndtere et digitalt skifte er altså at myndighetene har lagt en plan for hvordan de vil møte de utfordringer vi vil få i arbeidslivet. Statens utgifter vil generelt stige raskere enn inntektene i framtiden. I tillegg vil det å håndtere en stigende arbeidsledighet som en følge av det digitale skiftet koste. Hvordan politikerne vil håndtere de utfordringer arbeidslivet står overfor har så langt ikke vært noe stort tema. Dette kan forstås at så langt er det mye som tyder på at mange politikere er lite forberedt på de betydelige omveltninger vi vil se i arbeidslivet de kommende år.

Behov for vaktbikkjer

Som nevnt, foregår det i offentlig sektor en rekke større digitaliseringsprosjekter. Dessverre viser en større undersøkelse gjennomført av Rambøll Norge i 2018 at særlig offentlig sektor ikke evner å hente ut økonomiske gevinster fra økt digitalisering – spesielt når det handler om nedbemanning.

Undersøkelsens kriterier for økonomisk suksess relatert til nedbemanning kan være et uhensiktsmessig kriterium for deler av offentlig sektor. Likevel bør de styrende organer for offentlige virksomheter, samtidig som digitaliseringsprosessene pågår, definere og avklare nye oppgaver som skal løses før man fastslår om en virksomhet skal nedbemannes.

Nettopp derfor vil arbeidstakerorganisasjonene og våre tillitsvalgte være viktige vaktbikkjer i de omstillingsprosessene som skal gjennomføres.

Må ha forankring i trepartssamarbeidet!

I kommunal sektor er det i dag krevende å møte befolkningens behov for velferdstjenester innen gitte økonomiske rammer. Her kan digitalisering gi et økonomisk handlingsrom for omprioritering.

Med Nikolai Astrup som nyoppnevnt digitaliseringsminister imøteser vi at den nye statsråden tar initiativ til å følge opp regjeringsplattformens intensjoner om å utvikle en helhetlig strategi for digitalisering i offentlig sektor, med forsterket innsats, samarbeid og samordning. En overordnet nasjonal strategi som underbygger pågående arbeider i offentlig sektor er nødvendig.

Også her må fagbevegelsen delta slik at prosessene blir forankret i trepartssamarbeidet.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as