En total kollaps?

Siden strøm er en ressurs alle husholdninger må forholde seg til, har alle fått med seg at vi har hatt en «eksplosjon» i prisingen av denne varen. Hva har politikerne gjort for at slikt ikke skal skje, og hvordan håndterer regjeringen denne krisesituasjonen? Og hva betyr dette for lønnsoppgjørene?

Tekst: Carl-Erik Christoffersen

Til og med kraftkommunene er bekymret over høye strømpriser. Dette til tross for at de tjener millioner på dagens priser.
- Dette må kunne kalles en kollaps, sier ordføreren i Bykle, Jon-Rolf Næss til Kommunal Rapport. Bykle kommune er en av de mange vertskommunene for kraftproduksjon i Norge. Når vi ser de skyhøye prisene som vi har nå, vitner det om et marked helt ute av kontroll, mener han.

Når også de som styrer i kraftkommunene begynner å bekymre seg, kan det være et signal om at vi forbrukere også burde være bekymret.

Ifølge SSB er det ekstraordinære høye strømpriser og avgiftskutt på visse matvarer, som forklarer mye av prisutviklingen på 3,5 prosent i fjor. Hadde vi sett på prisutviklingen fra desember 2020 til desember 2021, hadde bildet vært betydelig verre - en prisøkning på 5,3 prosent! Økningen var i stor grad påvirket av en prisoppgang på 74 prosent for strømprisene (inkludert nettleie). Uansett vil enhver prisøkning over 2,7 prosent føre til en reallønnsnedgang for arbeidstakere i det offentlige. I fjor var den altså på 3,5 prosent.

En kunnskapsløs gjeng?

Allerede i 2014 advarte investor Øystein Stray Spetalen om at vi alle kom til å oppleve en galopperende strømpris innen få år. Vel, det tok sju år før han fikk rett. Men det var gode grunner til at han fikk rett: Politikerne, som gjorde strøm om til en handelsvare, hadde ikke tenkt på at vi for en slik samfunnsviktig ressurs må ha noen prisreguleringsmekanismer.

- Vi har dessverre fått inn en kunnskapsløs gjeng, er Spetalens lakoniske svar til avisa Klassekampen på hvorfor det gikk slik det gjorde med strømprisene. Politikerne de siste 10 år har glemt det viktigste i utbyggingen av kraftkabler til utlandet og tilpasning til EU: forvaltningen av kraften vår, understreker han.

Et eksempel er Nord Pool, som i praksis fungerer som en børs der alt kjøp og salg av kraft her i landet går gjennom. Selskapet eies for en stor del av det nederlandske investeringsselskapet Euronext, som også eier Oslo Børs. Euronext er et investeringsselskap, som investerer der det er muligheter for å tjene penger. Så når private internasjonale konsern får overta forvaltningen av samfunnsviktige ressurser, burde det være enkelt å forutse det scenariet vi opplever nå.

Galopperende priser

Finansdepartementet har ennå ikke kommet ut med offisielle tall for hvor mye staten har tjent på de galopperende prisene. Interesseorganisasjonen for kraftselskapene, Energi Norge, anslår at rundt 27 milliarder kroner har gått tilbake til statskassen i skatter og avgifter. Dette er omtrent det dobbelte av hva som kommer inn i normalår. Av dette går nå rundt 10 prosent av beløpet tilbake til forbrukerne i strømstøtte i form av redusert elavgift. Vi må dessverre slå fast at regjeringen ikke har tatt noe initiativ selv til å få kontroll over strømprisene, men at de har fått et rungende «strømbrøl» fra befolkningen om at dette ikke går lenger.

Hogne Hongset har 20 års bakgrunn fra oljeindustrien. Han har sterke meninger om strømstøtten regjeringen har begynt å dele ut.
- Det blir som å gi paracet mot lungebetennelse, mener han. Det er bra at regjeringen gir strømhjelp til alle som trenger det, men det løser jo ikke problemet.
Noen mener at prisgaloppen har sammenheng med at Statnett åpnet sine overføringskabler til Tyskland og England. Det er i dag 17 overføringskabler fra Norge til utlandet. Med tanke på at det er kun 10 prosent av norskprodusert kraft som eksporteres, synes en slik forklaring for enkel. Beregninger tilsier at kablene fører til en prisøkning på rundt 13 øre pr. kWt. Så ifølge Hogne Hongset er disse kablene kun et sørgelig høydepunkt i en feilslått (eller manglende) kraftpolitikk.

Hvordan kom vi hit?

Men det store spørsmålet er: Hvordan kom vi i denne situasjonen? Vi spør forbundsleder Alfred Sørbø.
- For det første har politikerne definert vår kraft til å være en del av et europeisk energimarked. Når vi går inn i et marked, må vi akseptere markedsmekanismene. Fagbevegelsen ønsker selv å fungere som en «vaktbikkje» overfor regjeringen. Det som hverken fagbevegelsen eller regjeringen har tatt høyde for, er å lage en form for handlingsregel dersom markedet går i en veldig uheldig retning.
Vi kan tenke oss to ekstremsituasjoner. Den ene varianten går på høye priser, den andre er at prisene er så lave at det ikke vil være forsvarlig å produsere kraften. Begge situasjonene ville ført til at forbrukerne blir skadelidende, at folk ikke får strøm. Med den ene situasjonen ville det bli for dyrt å kjøpe strøm, med den andre ville det ikke være noe strøm å kjøpe for forbrukerne. Det som kommer fram veldig tydelig nå er at myndighetene verken har noen handlingsregel eller styringsmekanismer, når markedskreftene, som vi ser nå, tar prisene «helt til himmels».

I forbindelse med utformingen av energipolitikken har man ikke tatt inn det vi kan kalle handlingsregler, styrings- og prismekanismer. Tidligere regjeringer har ansvar for at de har latt dette skje. Politikerne må ha sovet i timen. Konsekvensene av dette blir at lønnsoppgjørene ikke lenger har betydning. Uansett hvor lange og intense forhandlinger det blir, vil reallønnsveksten være negativ år for år på grunn av en kraftig prisstigning.

Hva med arbeidsplassene?

Mange deler av næringslivet sliter i disse dager. Politikerne leker med arbeidsplasser når de ikke tar grep, blir det hevdet.
- Det vi har vært vitne til er at normale prissystemer i strømmarkedet har kollapset. Dette rammer alle Akademikerforbundets medlemmer. Men hva med arbeidsplasser? Det er ikke tilfeldig at den tradisjonelle norske industrien ligger ved fossefallene, sier forbundsleder Alfred Sørbø. Mye av norsk industri er fortsatt helt avhengig av vannkraften. Om denne delen av arbeidslivet mister industriarbeidsplasser, vil det trolig føre til at også arbeidsplasser i offentlige tjenester, der mange av våre medlemmer er, blir berørt, sier han.

Vi regner med at for hver industriarbeidsplass som forsvinner, ryker minst to andre arbeidsplasser. Det kan både være i tjenesteytende næringer, men også i det offentlige som for eksempel i kommunene.

- Det er derfor i Akademikerforbundets interesse at denne situasjonen kommer under kontroll. Arbeidsplasser er truet, understreker han.

En mulig løsning?

Hans Erik Horn har lang erfaring fra kraftbransjen. Han er ikke av den oppfatning at bare regjeringen spytter inn nok strømstøtte til folk, så er alle utfordringer løst. Hvis vi ikke har styringsmekanismer på dette, må vi bare finne oss i at strømprisene styres av de europeiske markedsmekanismer.

En slik markedsmekanisme kan være at regjeringen innfører en fastpris på 50 øre for de første 3000 kWt i vintermånedene. I de øvrige månedene av året vil det ikke være behov for det, siden strømprisene i sommerhalvåret ligger vanligvis under dette nivået.

- Ved å legge forbruksgrensen på gjennomsnittsnivå for en vanlig husholdning, vil dette også ivareta strømsparing slik at det ikke blir sløsing. Dessuten skal det kun gjelde i de deler av året når strømprisene er et samfunnsproblem. Det vil også være forutsigbart for strømkundene.

Norske strømpriser har ligget på et unormalt lavt nivå. Vi vil måtte venne oss til høyere strømpriser i framtiden, sier Hans Erik Horn, men nivåøkningen vil ikke være slik som vi har sett den siste tiden, mener han.

- Men hvordan vil et makstak på strømprisen fungere? Erfaringer fra andre land går ut på at produsentene ønsker å legge seg på maksprisen hele året?
- Hvis maksprisen kun gjelder i vintermånedene, vil dette ikke være et problem, understreker Hans Erik Horn. Ifølge ham er det ønskelig at flere husholdninger inngår fastpriskontrakter med strømleverandørene sine. I Norge er det svært få som har slike kontrakter, mens de fleste har fastpriskontrakter i Danmark, sier han. Det vil gi forutsigbare strømregninger for forbrukerne. Hvis mange også her i landet går over på slike avtaler, vil markedskreftene fungere og presse prisene ned på denne type kontrakter.

Akademikerforbundet mener

Regjeringen må utforme en ny energipolitikk.
Galopperende strømpriser uten prisreguleringsmekanismer er blitt uhåndterbart for husholdninger og industri i Sør-Norge.
Hovedstyret i Akademikerforbundet er bekymret over utviklingen. Det er positivt at regjeringen har innført støtteordninger, men vi ser stadig nye virksomheter som står frem og beskriver situasjonen som utfordrende og krevende.  

Dagens støtteordninger er ikke løsningen på lang sikt. Hovedstyret har behandlet sak om strømkrisen og mener regjeringen må ta grep.
Energikomiteen må igangsette arbeid som i framtiden skal sikre varige løsninger for norske husholdninger og bedrifter.




 

Akademikerforbundet
Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as