Når alkoholen blir en samfunnskostnad

I en undersøkelse Folkehelseinstituttet gjennomfører for Helsedirektoratet svarer en fjerdedel av alle spurte at de har møtt på jobb i bakrus eller har vært ineffektive på grunn av alkoholinntak dagen før. I tillegg svarer fem prosent at de har hatt sykefravær på grunn av bakrus det siste året. Hva betyr dette for samfunnet?

Tekst og foto: Carl-Erik Christoffersen

I disse dager reforhandles IA-avtalen. I følge organisasjonen Av-og-til er de samfunnsmessige kostnadene som følge av alkoholbruk estimert til å ligge på mellom 18 og 19,6 milliarder kroner. Bare antall tapte arbeidsdager grunnet fravær knyttet til alkoholbruk har de beregnet til rundt 1,3 millioner dager, og koster samfunnet 1,8 milliarder kroner. Ser vi noen sammenheng her?

- Ja, sier politiker Knut Arild Hareide til Aftenposten. I sommer tok han til orde for at vi måtte ta dette med i de kommende IA-forhandlingene. - Disse tallene påvirker fraværsstatistikken og har en direkte sammenheng med forhandlingene om et inkluderende arbeidsliv, mener han og peker på at forholdet til alkohol i jobbsammenheng må inn i IA-avtalen.

Sykefravær, redusert arbeidseffektivitet, arbeidsledighet og for tidlig død som direkte følge av alkohol koster arbeidslivet mye. De totale kostnadene som følge av alkoholbruk relatert til arbeidslivet, er beregnet til å ligge på rundt 12 milliarder kroner. I tillegg kommer uførepensjoner og sosiale stønader som for eksempel sykepenger og arbeidsledighetstrygd.

I tillegg til summen landet taper innenfor arbeidslivet som følge av alkohol, kommer de ressursene som brukes til behandling av problemer relatert til alkohol.

Hvem er de?

Seniorforsker Inger Synnøve Moan ved Folkehelseinstituttet, forteller at alkoholbruken er både kjønns- og aldersavhengig. Menn har opp mot dobbelt så høyt forbruk som kvinner. I følge en studie gjennomført ved OsloMet - Storbyuniversitet, ble risikabel drikking assosiert med ugifte og barnløse menn under 39 år.

Hun peker på to undersøkelser fra 2016, som blant annet tok for seg alkohol og norsk arbeidsliv. I den første (Bruk av rusmidler, sløvende legemidler og tobakk blant arbeidstakere i utvalgte bransjer i Norge) deltok 2 437 personer fra åtte bransjer. Her framkom det at 25 prosent innrømmer at de har kommet i bakrus på jobb. Dette er et høyt tall, men Inger Synnøve Moan peker på at det var et begrenset utvalg bransjer, så tallet kan ikke generaliseres til å gjelde hele norsk arbeidsliv.

- I undersøkelsen Alkohol og arbeidsliv (også fra 2016) fikk vi resultater som kunne tyde på at sykefravær på grunn av alkohol var bransjespesifikt. Vi så at andelen som rapporterer om alkoholrelatert sykefravær var lavere enn det som var funnet i tidligere undersøkelser, sier hun.

I den første undersøkelsen rapporterte bartendere og andre ansatte i restaurantbransjen oftest om alkoholrelatert fravær. I andre bransjer som finans- og mediebransjen samt forskning og offentlig administrasjon svarte rundt 40 prosent at de hadde møtt i bakrus eller vært ukonsentrert på jobb i løpet av siste 12 måneder. Mye kan tyde på at dette resultatet er knyttet spesielt til de bransjer som ble undersøkt og ikke til arbeidslivet generelt.

I den andre undersøkelsen hun viste til (Alkohol og arbeidsliv) framkom det at norske arbeidstakere drikker relativt ofte, men antallet som rapporterte at de hadde fravær eller hadde møtt i bakrus på jobb var rundt det halve av det man hadde funnet i tidligere undersøkelser. Om lag 20 prosent av drikkeepisodene forekom i jobbrelaterte sammenhenger, primært i tilknytning til fester

Drikkekultur på norske arbeidsplasser

De fleste arbeidsplasser blir ansett som en alkoholfri sone. Likevel praktiseres det liberale normer knyttet til arbeidsrelatert bruk av alkohol i gråsonen mellom jobb og fritid, er konklusjonen i en studie (Alkoholkultur i norsk arbeidsliv) for forskningsprosjektet WIRUS. Med arbeidsrelatert bruk av alkohol tenker vi blant annet på alkoholkonsum på arbeidsplass eller blant kolleger der situasjonen kan relateres til arbeidssted eller arbeidsomgivelsene. I tillegg tenker vi på alkohol som konsumeres på fritiden, men som kan få konsekvenser for arbeidet eller arbeidsgiverforholdet. Studien viste at arbeidsgiver organiserte eller tilrettela over halvparten (54 %) av de arbeidsrelaterte drikkesituasjonene.

I følge studien påvirkes ikke bare ansattes alkoholbruk av individuelle faktorer, men også i høy grad av alkoholkulturen på en arbeidsplass og av hele samfunnet rundt den ansatte. Tilgjengelighet til alkohol og oppfattelse av kollegers forventninger og holdninger til alkoholbruk er blant disse faktorene. På de arbeidsplasser som ble undersøkt meldte ledelse og ansatte om en endring, når holdninger og jobbrelatert alkoholbruk ble bevisstgjort og tydeliggjort og når virksomheten fikk en policy på dette området.

Arbeidslivet har blitt rusavhengig

Arbeidslivet har blitt rusavhengig, mener forskningsleder Sverre Martin Nesvåg i KOFOR, regionalt kompetansesenter ved Universitetet i Stavanger. Han legger imidlertid til at rusavhengigheten ser ut til å ha blitt mindre enn den var før. Nesvåg tilskriver det at bevisstheten rundt alkohol ser ut til å ha økt.

- Drikkingen på arbeidsplassen er borte, men fredagspilsen eller lønningspilsen har kommet for fullt det siste tiåret. Alkoholforbruket har økt med 40 prosent de siste 20 år, men økningen har flatet noe ut de siste årene. Samtidig ser vi at 43 prosent av totalt alkoholforbruk skjer i forbindelse med jobben. Sosiale jobbarrangementer, teambuilding og seminarer har alle alkohol som fellesnevner. Sverre Nesvåg mener derfor at de nye alkoholvanene i arbeidslivet har gjort samværskulturen fattigere. I motsetning til mange andre europeiske land får drikking en svært dominerende plass i vår kultur. I mange sosiale sammenhenger blir ofte drikking det som er hovedaktiviteten, sier Sverre Nesvåg

Ingen quick-fix-løsning

Det finnes ingen raske løsninger på dette området. I følge fagleder i Akan kompetansesenter Camilla Lynne Bakkeng, er første skritt at virksomheter utformer en policy for rusmiddelbruk og spill. Alle ansatte må være bevisste og ha et tydelig bilde av hvordan holdningene til jobbrelatert alkoholbruk er i virksomheten.

Neste steg vil være vil være å gjøre ledere i virksomhetene trygge nok til å ta den nødvendige samtalen, sier Camilla Lynne Bakkeng. Ikke alle ledere har den tryggheten i dag og ikke alle virksomheter har den nødvendige åpenhetskultur. Stikkordet er å være tidlig ute og gjøre noe før problemet blir for stort.

Et siste steg er å tilby en individuell Akan-avtale til de som har utviklet et problem. Det betyr å bygge opp et støtteapparat bestående av arbeidsgiver, og fastlege/behandler og annen ekspertise rundt arbeidstakeren. Intensjonen er å hjelpe den ansatte med sitt rus- eller spilleproblem samtidig som de får være i jobb. Tillit og åpenhet mellom involverte parter vil være viktig. Derfor anbefales det at avtalen utformes på en måte som ivaretar både arbeidstakers og bedriftens interesser, og at det er tett oppfølging og evaluering underveis.

Åpenhet

Forskningsleder Sverre Martin Nesvåg mener vi må få større åpenhet rundt det å være rusavhengig for å lykkes. Hvis en kollega er rusavhengig, må det være kjent og akseptert på arbeidsplassen. Innenfor åpenhet ligger også det med bevisstheten rundt alkohol på arbeidsplassen, at virksomheten og de ansatte er enige om hvordan de vil ha det og hva som er akseptabelt i bedriften.

Det er å ha to tanker i hodet på en gang. Den ene er kravet om at alle skal være edru på jobb, og at rus ikke er en gyldig fraværsgrunn. Den andre er at rusavhengige trenger å bli forstått og tatt hensyn til. Da blir det lettere å gjøre avtaler om hva som skal skje ved eventuelle tilbakefall.

- Det vil være mye enklere hvis rusavhengighet ble betraktet mer likt andre psykiske lidelser, mener Nesvåg. Tilbakefall med påfølgende advarsler kan i dag være grunn til oppsigelse. Det er ingen i dag som mister jobben på grunn av depresjon. Det opplever imidlertid rusavhengige altfor ofte, sier han. I spesialisthelsetjenesten gir vi rusavhengige vanlige pasientrettigheter. Det gjør vi fordi ny kunnskap fører til at tilbakefall for rusavhengige ikke kan sees på som et moralsk spørsmål, men som et uttrykk for problemet. Det er for oss helt ulogisk om man skal møte symptomet på lidelsen med trusler og advarsler om utestengelse fra arbeidslivet. Med andre ord må vi konsentrere oss om problemet og ikke symptomet, understreker Sverre Nesvåg.

Kilder

  • Edvardsen, H. M., Moan, I. S., Christophersen, A. S., Gjerde, H. (2016). Bruk av rusmidler, sløvende legemidler og tobakk blant arbeidstakere i utvalgte bransjer i Norge. Folkehelseinstituttet. Rapport desember 2016
  • Moan, I. S., & Halkjelsvik, T. (2016). Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske arbeidstakere, Folkehelseinstituttet. Rapport juni 2016
  • Studie fra WIRUS-prosjektet, Who initiates and organises situations for work-related alcohol use? Nordaune K, Skarpaas LS, Sagvaag H, Haveraaen L, Rimstad SL, Kinn LG & Aas RW
  • Alkoholkultur i norsk arbeidsliv, Ditte Stalgaard, Institutt for folkehelsevitenskap, NMBU, 2017
  • Aftenposten, KrF-Hareide vil dempe alkoholpresset i arbeidslivet, 8/7/2018
  • WIRUS-prosjektet
Samfunnsøkonomiske kostnader

De samfunnsmessige kostnadene som følge av alkoholbruk er estimert til å ligge på mellom 18 og 19,6 milliarder kroner. Da er kostnader for helse- og sosialvesenet, for arbeidslivet, tap i form av vold og ulykker samt kriminalitet inkludert.

De økonomiske kostnadene knyttet til alkoholmisbruk er altså betydelige. Og all kostnad kan ikke måles i kroner – folk opplever smerte, lidelse og tap av livskvalitet som ikke er tatt med i kostnadsberegningene. Det rammer både personen med rusmiddelproblemer, familie, venner og kolleger.

Mindre produksjon og inntekt

Sykefravær, redusert arbeidseffektivitet, arbeidsledighet og for tidlig død som direkte følge av alkohol koster arbeidslivet mye. Det er beregnet at antall tapte arbeidsdager grunnet fravær knyttet til alkoholbruk ligger på rundt 1,3 millioner dager, og koster samfunnet 1,8 milliarder kroner. De totale kostnadene som følge av alkoholbruk relatert til arbeidslivet, er beregnet til å ligge på rundt 12 milliarder kroner. I tillegg kommer uførepensjoner og sosiale stønader som for eksempel sykepenger og arbeidsledighetstrygd.

I tillegg til summen Norge AS taper innenfor arbeidslivet som følge av alkohol, kommer de ressursene som brukes til behandling av problemer relatert til alkohol.

Ulik behandling

Helse- og sosialvesenet bruker ressurser på å behandle sykdommer som har oppstått ved langvarig alkoholmisbruk og skader som skjer i forbindelse med helgefyll, som alkoholforgiftning, ulike ulykker, brann, vold etc. I tillegg behandles også ektefeller, samboere og barn for ulike problemer i kjølvannet av alkoholmisbruket.

Pasienter med alkoholrelaterte lidelser trenger ulike behandlingsopplegg på institusjoner. Her beregnes de totale kostnader av direkte og indirekte alkoholrelaterte diagnoser til å være på mellom 234-560 millioner kroner for somatisk helsetjeneste, og 31-81 millioner kroner for psykiatrisk helsetjeneste. Ytterligere kommer det kostnader for alkoholrelaterte diagnoser innenfor poliklinisk somatisk behandling på 69-170 millioner kroner, og innenfor poliklinisk psykiatrisk behandling rundt 14-35 millioner kroner. Estimatet for bil- og luftambulansebruk som resultat av helseproblemer knyttet til alkohol, kommer samlet på mellom 269-420 millioner kroner, og her er heller ikke alle kostander tatt med.

Hentet fra avogtil.no/fakta/samfunnsokonomiske-kostnader/


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as