Forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem»

Akademikerforbundets høringsuttalelse til Arbeid- og sosialdepartementets høring «Forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem».

1    Innledning

Arbeid- og sosialdepartementet har sendt på høring «Forslag til endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem».
I høringsnotatet fremkommer enkelte forslag til endringer, og flere av disse vil bli kommentert nedenfor i punkt 2. For ordens skyld presiserer vi at endringsforslag som ikke er kommentert, ikke er tatt stilling til. Enkelte forhold, som departementet enten ikke har berørt eller kun har berørt i liten grad, vil bli kommentert særskilt i punkt 3.
Det er i høringsnotatet flere ganger påpekt fra departementets side, at det ikke er tatt stilling til hvorvidt hjemmekontor skal kunne pålegges av arbeidsgiver eller ikke. Selv om det ikke er tatt stilling til problemstillingen, vil Akademikerforbundet innledningsvis påpeke at den klare hovedregelen må være at hjemmekontor skal være en frivillig ordning.
Ut over dette registrerer Akademikerforbundet at det er påbegynt et arbeid med informasjonsinnhenting og forskning der STAMI og OsloMet er involvert, og at oppdraget blant annet er å se på «omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid». Departementet nevner også at det i første omgang er forskriftsendringer som kan og bør gjennomføres i løpet av relativt kort tid som er sett på, og at det kan oppstå behov for ytterligere regulering etter hvert som det er gjort videre kartlegging og forskning på området. Akademikerforbundet er positive til den påbegynte kunnskapsinnhentingen, og støtter også at det ses på behovet for flere endringer når kunnskapsgrunnlaget er blitt bredere.  


2    Departementets forslag til endringer

2.1    Forskriftens virkeområde

Departementet gir uttrykk for at det vil være hensiktsmessig at forskriften først og fremst gjelder hjemmearbeid som har en viss varighet og et visst omfang, og at det ikke er behov for større endringer knyttet til forskriftens virkeområde. Departementet foreslår likevel en tydeliggjøring av forskriftens ordlyd ved at «tilfeldig» byttes ut med «sporadisk» i § 1. Dette begrunnes blant annet med at «tilfeldig» har gitt rom for tolkning. I drøftelsen av om forskriften skal gjelde ved pålagt hjemmekontor kommer departementet til at «det er behov for de særlige bestemmelser forskriften gir uavhengig av grunnlaget for hjemmekontor».


Akademikerforbundet er positive til at ordlyden presiseres ved at «tilfeldig» byttes ut med «sporadisk» i § 1. Videre støtter vi at § 1 (4) om Arbeidstilsynets samtykke strykes, da setningen, som departementet selv påpeker, blir overflødig i og med at Arbeidstilsynets kompetanse også er regulert i en annen bestemmelse.

2.2 Krav til skriftlig avtale

Hovedregel

Departementet legger til grunn at det «fortsatt er behov for, og hensiktsmessig, at vesentlige forhold knyttet til hjemmearbeid er særskilt avtalt og klargjort mellom partene.», og foreslår at § 2 i forskriften videreføres i en normalsituasjon med avtalt hjemmearbeid.

Akademikerforbundet mener, som departementet, at inngåelse av skriftlig avtale vil skape forutsigbarhet og hindre tvister ved at vesentlige forhold ved hjemmearbeidet avklares. Vi oppfatter også forholdene som er listet opp i § 2 som viktige å regulere som et minimum.

Samtidig finner Akademikerforbundet grunn til å påpeke at det i utformingen av en skriftlig avtale må gis rom for en viss fleksibilitet for partene. Det er stor variasjon mellom ulike arbeidssteder. Enkelte kan ha lang tradisjon for å benytte hjemmekontor, mens andre først har tatt i bruk hjemmekontor i forbindelse med koronasituasjonen. Noen har en jobb som i sin helhet kan utføres hjemmefra, andre har behov for å utføre enkelte arbeidsoppgaver fra kontoret, og en tredje gruppe kan måtte stille på møter eller «rykke ut» mer ad hoc ved behov. Det siste kan være tilfelle i for eksempel enkelte deler av NAV og i barnevernet. Når det i § 2 som eksempel er stilt krav til at «omfanget av hjemmearbeidet» skal reguleres må det, slik vi ser det, til en viss grad være overlatt til arbeidstaker og arbeidsgiver å vurdere hvor detaljert regulering det er behov for.

En avtale bør heller ikke bli så omfattende at det oppleves administrativt krevende for arbeidsgiver å legge til rette for hjemmekontor.
Vi mener likevel at bestemmelsen, slik den er utformet, ikke stiller for store krav til en avtale, og støtter en videreføring av bestemmelsen i en normalsituasjon. Det forutsettes likevel at det gis rom for en viss fleksibilitet.  

Unntak
Ut over dette foreslår departementet at § 2 tilføyes en unntaksbestemmelse i et nytt tredje ledd:
«Der hjemmearbeidet skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene, kan det i stedet for skriftlig avtale gis skriftlig informasjon til arbeidstakerne om det som følger av første ledd. Arbeidsgiver skal drøfte informasjonen med de tillitsvalgte før den gis.»

Akademikerforbundet ser at det kan oppstå behov for forenklede løsninger som kan iverksettes raskt dersom en unntakssituasjon igjen skulle oppstå. Vi mener likevel at det er viktig at dialogen mellom partene på arbeidsplassen også i slike situasjoner opprettholdes, og at det er positivt at departementets forslag innebærer at informasjonen skal drøftes med tillitsvalgte før den gis de ansatte.
Akademikerforbundet mener likevel at behovet for å innføre et slikt unntak er større der hjemmearbeidet skyldes pålegg fra myndighetene enn der myndighetene kun anbefaler bruk av hjemmekontor. I situasjoner der hjemmearbeid er anbefalt mener vi at hovedregelen om skriftlig avtale fremdeles bør gjelde.

Generell merknad
Akademikerforbundet legger til grunn at det i større virksomheter kan bli aktuelt å utforme standardavtaler/rammeavtaler om hjemmekontor med individuelle tilpasninger. I bedrifter der dette gjøres mener vi at tillitsvalgte må involveres i prosessen. Vi mener at involvering kan skape en bedre forankring på arbeidstakersiden, noe vi ser som en fordel både for arbeidsgiver og de ansatte.
2.3 Krav til arbeidsmiljøet

I behandlingen av § 3 i forskriften kommer departementet til at det er hensiktsmessig at krav til det psykososiale arbeidsmiljøet løftes frem, ved at dette tas direkte inn i forskriftsteksten, på lik linje med andre forhold som gjelder arbeidsmiljø. Det presiseres at dette «etter departementets syn ikke medfører noen realitetsendring, men kan bidra til økt oppmerksomhet rundt psykososiale forhold ved hjemarbeidet.».

Denne presiseringen er Akademikerforbundet positiv til. Det er svært viktig at arbeidsgivere er bevisste på det psykososiale arbeidsmiljøet, særlig i situasjoner der hjemmekontor brukes i stort omfang. I og med at arbeidsgiver ikke ser den ansatte fysisk ved arbeid hjemme, på samme måte som på kontoret, kan psykososiale forhold være vanskelige å fange opp. Samtidig er mangel på et godt psykososialt arbeidsmiljø svært alvorlig for de det gjelder og kan også føre til sykefravær.

Ut over dette foreslår ikke departementet endringer i § 3.

De drøfter likevel om det bør klargjøres hvilke forpliktelser arbeidsgiver har etter forskriftens bestemmelser om arbeidsmiljø. De skriver i den forbindelse at «en mulighet kunne vært å ta inn en bestemmelse i forskriften som pålegger arbeidsgiver å gjennomføre en kartlegging og vurdering av arbeidsforholdene for arbeidstakere som arbeider hjemme.».
Bakgrunnen for at departementet ikke foreslår en slik bestemmelse er blant annet oppgitt å være at det er store variasjoner i forhold for den enkelte arbeidstaker, noe som igjen kan få betydning for den konkrete vurderingen av behovet for oppfølging. I tillegg er det en forskjell på om hjemmearbeidet følger av ordinær enighet eller om ordningen er pålagt av arbeidsgiver.  
Akademikerforbundet støtter at det ikke er behov for å forskriftsfeste en plikt for arbeidsgiver til å kartlegge og vurdere arbeidsforholdene for de som jobber hjemme i en normalsituasjon. Vi mener likevel, som departementet, at det er stor forskjell på en situasjon der hjemmearbeidet er frivillig og der hjemmekontor mer har karakter av å være pålagt. Behovet for kartlegging mener vi også øker om hjemmekontor brukes i et større omfang og over tid. Departementet presiserer i høringsnotatet at det uansett ligger en aktivitetsplikt i bestemmelsen, og dette mener Akademikerforbundet det er viktig at arbeidsgivere er bevisst på. Arbeidsgiver bør for eksempel være spesielt oppmerksom på belastningslidelser og psykisk helse, og må i den forbindelse ha dialog med arbeidstaker i medarbeidersamtale og/eller på annen hensiktsmessig måte. Vi anser likevel dette som tilstrekkelig ivaretatt i departementets forslag på nåværende tidspunkt.

Ut fra dette mener vi at det ikke er behov for å forskriftsfeste en plikt til å kartlegge og vurdere arbeidssituasjonen til den enkelte arbeidstaker ved en normalsituasjon. Samtidig mener vi at dette kan stille seg annerledes i mer spesielle situasjoner der hjemmekontor er pålagt og/eller brukes i stort omfang, slik situasjonen har vært for mange i forbindelse med Covid-19.

2.4 Arbeidstid

Departementet holder spørsmålet om arbeidstid relativt åpent, men antyder at det er fordeler ved å ha like regler uavhengig av hvor arbeidet utføres. Det pekes blant annet på at forskjellen på å jobbe hjemmefra og i arbeidsgivers lokaler ikke lenger er så stor, blant annet på grunn av den teknologiske utviklingen.

Akademikerforbundet ser det som sannsynlig at det å jobbe hjemmefra, også etter Covid-19, blir en vanligere arbeidsform enn tidligere. I tillegg tyder mye på at en del arbeidstakere vil komme til å ha en kombinasjon av arbeid på hjemmekontor og arbeid i arbeidsgivers lokaler. I en slik situasjon, der arbeidsstedet kan veksle fra en dag til en annen, mener vi at en enhetlig regulering vil være en stor fordel. Det vil også kunne oppleves som oversiktlig og samtidig skape forutsigbarhet at arbeidstidsbestemmelsene er de samme.

En utfordring når det gjelder arbeidstid ved hjemmekontor er, som påpekt av departementet, at det for noen kan være vanskelig å skille mellom jobb og fritid. Arbeid på kveldstid, og ut over ordinær arbeidstid, kan også bli mindre synlig for arbeidsgiver når arbeidstakeren jobber hjemme. Det tilsier klare rammer for når arbeidet skal utføres. På de fleste arbeidsplasser er det også et behov for at de ansatte er tilgjengelig for arbeidsgiver, kollegaer og samarbeidspartnere i et gitt tidsrom i løpet av dagen.

Samtidig er fleksibilitet noe mange av våre medlemmer trekker frem som positivt, og noe som av disse verdsettes. For eksempel kan dette gjelde småbarnsforeldre.  
Det er ut fra dette gode grunner til at arbeidstaker skal være tilgjengelig for arbeidsgiver og andre i et gitt tidsrom, gjerne i kjernetiden, og at det ut over dette gis rom for noe fleksibilitet. Akademikerforbundet mener likevel, som departementet, at nødvendige tilpasninger kan gjøres ut fra reglene i arbeidsmiljøloven, tariffavtaler, lokale fleksitidsavtaler mv. Vi mener også at slike forhold til en viss grad kan reguleres mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i den skriftlige avtalen etter § 2, der det tas hensyn til den/de ansattes og arbeidsgivers behov.   
Akademikerforbundet mener ut fra dette at det ikke er behov for en særskilt regulering av arbeidstid ved hjemmekontor.

2.5 Arbeidstilsynets kompetanse

Det er foreslått en endring i § 7 som innebærer at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt. Det pekes på at bruken av hjemmekontor kan bli mer omfattende i fremtiden, noe som kan tilsi at Arbeidstilsynet bør få en rolle i å sikre overholdelse av reglene. I tillegg nevnes at departementet mener at tilsyn kan utføres på en tilfredsstillende måte uten behov for å fysisk inspisere arbeidstakers hjem, da Arbeidstilsynets tilsynsmetodikk er utviklet over flere år til å omfatte et sett av metoder.

Akademikerforbundet støtter en slik forskriftsendring og mener det er positivt at det føres tilsyn, så lenge dette kan gjøres på en måte som tar hensyn til den enkeltes privatliv.
Vi registrerer likevel at det i forskriften, slik bestemmelsen i dag er utformet, er tatt inn uttrykkelig at Arbeidstilsynet gir veiledning om bestemmelsene i forskriften. Vi ser videre at veiledningsplikten er tatt ut av forslaget til ny bestemmelse, uten at det er nærmere drøftet i høringsnotatet hvorfor dette gjøres. Akademikerforbundet mener at det er viktig at Arbeidstilsynet fremdeles gir veiledning knyttet til forskriften, og tenker at veiledning kan bidra til at bedrifter, og særlig mindre bedrifter, får best mulig forutsetninger for å oppfylle de forpliktelsene som forskriften oppstiller. Akademikerforbundet antar at Arbeidstilsynet fremdeles vil gi veiledning som en del av sitt tilsynsarbeid. Likevel kan det kanskje være oppklarende for aktørene på arbeidsmarkedet, om veiledningsplikt fremdeles fremgår direkte av ordlyden i forskriftsbestemmelsen.

2.6 Andre problemstillinger

Utstyrsdekning eller annen kompensasjon
Hvilket utstyr arbeidsgiver skal stille til arbeidstakers disposisjon, eventuelt dekning av kostnader i den forbindelse er drøftet kort av departementet under punkt 4.4.3.3. Departementets vurdering er at en slik regulering vil være inngripende i arbeidsgivernes vurderinger og organisering av virksomheten. Og videre at forskriftsregulering vil kunne være lite fleksibelt og være vanskelig å tilpasse til ulike situasjoner.

Akademikerforbundet ser utfordringene departementet trekker frem, men vi oppfatter samtidig at utstyrsdekning er et spørsmål mange av våre medlemmer ser som sentralt å avklare. Hvilket utstyr som stilles til disposisjon kan også ha betydning for det fysiske arbeidsmiljøet på hjemmekontor. I en eventuell situasjon der hjemmekontor er pålagt av arbeidsgiver må det være et krav at nødvendig utstyr stilles til arbeidstakers disposisjon.

Dekning av reiseutgifter og beregning av reisetid
Problemstillinger knyttet til reisetid og reiseutgifter er ikke regulert i høringsnotatet.
Akademikerforbundet opplever likevel å ha fått noen spørsmål knyttet til reiseutgifter og beregning av reisetid ved arbeid hjemme. Ut fra dette mener vi at det bør vurderes om slike spørsmål kan avklares ved en form for forskriftsregulering, eller om slike spørsmål bør avklares lokalt på det enkelte arbeidssted.

3. Avslutning

Som det fremgår ovenfor, støtter Akademikerforbundet en rekke av vurderingene og endringsforslagene til departementet, samtidig som vi har noen merknader til enkelte bestemmelser. Vi mener likevel at den klare hovedregelen fremdeles må være at arbeidsgiver stiller arbeidslokaler til disposisjon, slik at arbeidstakere som ønsker det har mulighet til å arbeide i lokalene.
I forbindelse med at departementet i punkt 3.2 ser på konsekvenser av hjemmearbeid, skriver de at «det er mangel på studier som følger arbeidstaker over tid og med større sikkerhet kan si noe om årsakssammenhenger.». Akademikerforbundet mener, blant annet ut fra dette, at arbeidet med å få på plass gode rammer for arbeid hjemme må være et kontinuerlig arbeid over tid. Særlig når det gjelder arbeidsmiljø bør ytterligere endringer vurderes når vi har mer forskning på området der det er sett på konsekvenser av hjemmearbeid over tid. Disse, og andre problemstillinger som ikke er omtalt, forutsetter Akademikerforbundet at regjeringen jobber videre med i samarbeid med arbeidslivets parter.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as