God lønnsutvikling - et overordnet mål

Forberedelsene til årets mellomoppgjør har startet. Fjorårets hovedoppgjør var etter manges mening ikke så mye å sette kryss i taket for. Likevel ble det gjennomført et lønnsoppgjør til tross for den situasjonen landet var i.

Tekst: Carl-Erik Christoffersen
Foto: Unio

- Akademikerforbundets aller viktigste oppgave er å sørge for en god lønnsutvikling for våre medlemmer, understreker forbundsleder Alfred Sørbø. Det er vårt mål at forbundet skal ta i bruk hele den tilgjengelige lønnskjeden for at medlemmene våre skal få en god lønnsutvikling, sier han.

- Fjoråret ble helt spesielt og ikke slik som vi forventet da vi gikk inn i 2020, slo Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby fast på Akademikerforbundets Tariffkonferanse. Lønnsoppgjøret ble utsatt til høsten. De lokale oppgjørene ble i praksis droppet. Forventningene til årslønnsvekst i fjor, før koronapandemien, var mye høyere enn 1,7 prosent som ble sluttresultatet.

Rammen rundt årets mellomoppgjør

Så hvordan ser årets oppgjør ut? Ifølge mange av landets økonomer er de siste nyheter om muterte virus og nedjustert antall vaksinedoser noe som kan føre til lang utsettelse av en positiv vekst i norsk økonomi.

Det internasjonale pengefondets vekstanslag for fjoråret var negativt for Norge og de fleste andre land vi handler med (bortsett fra Kina, som lå på plussiden). I år vil de samme landene ligge moderat på plussiden (bortsett fra Kina, som vil ha stor vekst) Det understrekes at tallene fortsatt er svært usikre.

I statsbudsjettet for i år er årets forventede årslønnsvekst på 2,2 prosent og konsumprisveksten er forventet til å bli 3,5 prosent. Hvis det blir slik, er det dårlig nytt. Midt i februar kommer det Tekniske Beregningsutvalgs (TBU) anslag om hva årslønnsveksten i fjor ble og hva som er forventet prisvekst for i år. Når det ligger på bordet, vil vi kunne si mer.

Den frontfagsmodellen som vårt forhandlingssystem er bygget rundt sier at utviklingen i industrisektoren må avspeiles i den prosentvise norm frontfaget ender på i årslønnsvekst. Det henger sammen med at hvis vi går for mye over den normen, vil det kunne gå utover både industriens konkurranseevne og landets økonomiske situasjon.

Nylig kom Norsk Industris konjunkturundersøkelse med positive tall for sin sektor. Til tross for at en del bedrifter har blitt sterkt merket av pandemien, melder mange av organisasjonens medlemsbedrifter om en god vekst, og de har en positiv framtidstro. I en frontfagsmodell vil det virke positivt på den norm som man ender på etter lønnsforhandlingene.

- Siden denne normen ikke er et tak for lønnsveksten, er det fullt mulig å gå både over og under denne normen, sier Klemet Rønning-Aaby i Unio, som understreker at normen er retningsgivende og ikke et tak.

Hva ble oppnådd?

2020 var et år for hovedoppgjør. Det betyr at hele hovedtariffavtalen var oppe til forhandling. - En rask gjennomgang av det som før lønnsoppgjøret i fjor ble satt opp som krav og hvilke resultater det ble, viser at svært få krav ble innfridd. Dette skyldes en begrenset økonomisk ramme, sier rådgiver Martin Ølander i forbundets sekretariat. Både i stat og kommune var partene i hovedsak innstilt på å prolongere avtalene. Mange av våre krav i disse tariffområdene ble naturlig nok ikke innfridd gitt disse rammebetingelsene. Dette er krav som kan fremmes i senere hovedtariffoppgjør. På den annen side fikk vi gjennom en del av de krav, som ikke medførte noe økonomi, særlig i Oslo kommune.

I år er det et mellomoppgjør. Det betyr at det kun er økonomi som skal forhandles. Sentralt forhandler partene om lønnsvekst og hvilken profil oppgjøret skal få med tanke på sentrale generelle tillegg og midler avsatt til lokale forhandlinger, ev. sentrale justeringer av visse grupper.

Lønn etter innhold og krav?

På slutten av fjoråret ble det, som tidligere år, gjennomført en lønns- og tariffundersøkelse blant forbundets medlemmer. Martin Ølander har bearbeidet tallene. Et av spørsmålene i undersøkelsen var om arbeidstakeren opplever at lønnen samsvarer med til stillingens innhold og krav.

I samtlige tariffområder i offentlig sektor ga medlemmene uttrykk for at deres lønn ikke samsvarer med stillingens innhold, kompetansekrav og kompleksitet. Dette samsvarer med de utfordringer som er anført i Akademikerforbundets lønnspolitikk, der man vil arbeide for bedre lønnsutvikling for utdanningsgruppene.

Hvordan opplevde medlemmene oppgjøret 2020?

Han kan fortelle at i KS-området melder majoriteten om at de er nøytrale til lønnsoppgjøret i 2020. Dette kan bety at medlemmene tilpasset forventningsnivået til den alvorlige situasjonen landet sto i. Relativt få melder om at de har fått sin lønn forhandlet på særskilt grunnlag lokalt i 2020. I statlig sektor ble det i 2020 kun gitt et sentralt tillegg på A-lønnstabellen. Likevel er det en andel som svarer at de har fått lønnsdannelse lokalt. De fleste medlemmene innen statlig sektor er misfornøyde, eller svært misfornøyde med lønnsoppgjøret i 2020. Det samme svaret går igjen i Spekter-området. Også her svarer de fleste at de er misfornøyde eller svært misfornøyde med lønnsoppgjøret i 2020. Selv om den økonomiske rammen var lik (1,7 prosent), ser det ut til at det var ulike forventninger til lønnsvekst i

KS sammenholdt med de øvrige tariffområdene i offentlig sektor.

Sentralt eller lokalt oppgjør?


I Akademikerforbundets lønnspolitikk er det anført at man skal arbeide for at det sentralt forhandles om generelle prosentvise tillegg som sikrer medlemmene reallønnsvekst, samtidig som det avsettes midler for lønnsøkning som forhandles lokalt. Som tidligere lønns- og tariffundersøkelser var det derfor interessant å få vite hva medlemmene mente om dette.

Undersøkelsen viser at i KS-området, uavhengig av kapittel, ønsker majoriteten en delt lønnsdannelse. Likevel, andelen som ønsker alt lokalt er betydelig og kan tyde på at det er flere av kap. 3 og 5 enn kap. 4 som har respondert på undersøkelsen. I statlig sektor melder de fleste respondentene om at de helst ønsker delt lønnsdannelse mellom sentralt oppgjør og lokale forhandlinger på virksomhetsnivå. De fleste medlemmene i Oslo kommune svarer at de også ønsker at forhandlingene i 2021 skal foregå mellom sentrale parter, ved justeringsoppgjør og lokale forhandlinger.

Mulighetsrommet 2021

På grunn av pandemien går vi inn i 2021 med et generelt lavt overheng. Det er positivt.
I fjor så det ut til at prisveksten skulle bli lav, men den ble likevel trukket opp av flere faktorer, b.la. sterkt økte elpriser. Hvordan prisveksten kommer til å bli i år er så langt usikkert. I statsbudsjettet er det antydet et sted mellom 2,2 og 3,5 prosent. Det er også antydet at lønnsveksten kan ligge rundt 2,2 prosent. I praksis vil det bety at oppgjøret gir en negativ lønnsutvikling.

Ifølge Klemet Rønning-Aaby skal vi ved årets mellomoppgjør gå inn i forhandlingene som vi pleier å gjøre. - Alle parter viste en stor grad av ansvarlighet i fjor. Nå må vi se framover, mener han.
Forhandlingssjefen i Unio peker på at lønnsveksten til toppledere i stat, KS/Oslo kommune og helseforetakene har tatt helt av, så det er nå naturlig at de ansatte gis en god lønnsvekst. Etter hans mening har fjoråret vist verdien av offentlige utdanningsgruppers arbeidsinnsats. Tiden er derfor inne for at også lønnsslippen viser verdsettingen, understreker Klemet Rønning-Aaby.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as