Hjemmekontor - utfordrer arbeidsmiljøloven

Faktisk er det ikke bare arbeidsmiljøloven som har blitt utfordret gjennom koronasmitten og hjemmekontor. Hjemmekontor har nå blitt normalen og vi ser at også tariffavtalene har en rekke hull. Gjennom en arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet vil regjeringen se nærmere på hvilke konsekvenser utstrakt bruk av hjemmekontor gir for avtaler og regelverk.

Tekst og foto: Carl-Erik Christoffersen

Ifølge forskere fra Fafo, er det først og fremst tariffavtalene i offentlig sektor som har bestemmelser om fleksibel arbeidstid og andre fleksible ordninger, som hjemmekontor går under. Her skiller særavtalen i statlig sektor seg ut ved å gi omfattende regulering av hvordan slike ordninger skal bygges opp. Denne avtalen ble reforhandlet i 2018, og det er spesielt fleksitidordninger som utdypes. Selve forskriften, som omtaler dette, er fra 2002 og regulerer noe rundt hjemmekontor.

Hjemmekontor for medlemmene

En medlemsundersøkelse gjennomført av Akademikerforbundet viser at det er en tredobling av hjemmekontorbruken som en konsekvens av koronaen. Undersøkelsen er gjennomført i den siste uken av oktober, noe som burde tilsi at antallet på hjemmekontor er vesentlig høyere i dag, grunnet smitteutviklingen. Det er i hovedsak arbeidsgiver som har pålagt bruk av hjemmekontorordningen, oppgir de spurte.

På spørsmålet om det foreligger en avtale om bruken av hjemmekontor, svarer litt under halvparten at det gjør det ikke. Det mangler med andre ord avtaler som regulerer dette, både kollektivt og individuelt.

Klarer arbeidstakerne å sette et skille mellom arbeidstid og fritid? Respondentene svarer generelt at de mestrer å løse denne utfordringen. Samtidig framgår det av undersøkelsen at dette er et stort problem for dem som ikke klarer å balansere fritid mot arbeidstid på en god måte.

På spørsmålet om hvordan kontakten med leder er, svarer de fleste at den er ukentlig eller daglig. Det er også noen som svarer at kontakten med leder er sjeldnere enn ukentlig, noe som vanskelig kan sies å være tilfredsstillende oppfølging av medarbeidere.

Generelt er deltakerne i undersøkelsen i hovedsak positive til hjemmekontor, men det kan også være viktig å merke seg at 40 % av respondentene svarer at de har fått økte fysiske plager. Det er ikke spurt spesielt om årsaken til dette, men med tanke på en del enkle kontorløsninger (kjøkkenbord og i stue), er dette et område som bør følges opp nærmere.
Konsekvenser for arbeidstakerne

- Uansett hva vi finner på, er vi alltid på jobb, er det flere som hevder. Er det slik at vi jobber mer på hjemmekontor? Svaret er JA, men vi ser at arbeidstakerne er flinkere til å regulere sin arbeidstid enn det man kunne frykte. En undersøkelse fra analysebyrået Kantar og HR Norge forteller at vi jobber i gjennomsnitt 42 minutter mer i uken på hjemmekontor.

Hva med det fysiske arbeidsmiljøet på hjemmekontor? I Akademikerforbundets medlemsundersøkelse svarer rundt en tredjedel av respondentene at de har opplevd fysiske plager, som man ikke hadde tidligere. Hvis ikke dette fanges opp tidlig, er det fare for at mange arbeidstakere vil kunne få varige utfordringer i framtiden.

Mange på hjemmekontor oppgir at de savner kolleger. De uttrykker at de føler seg isolerte. Slike opplevelser får støtte fra fagfolk som arbeidspsykologer. Med tanke på det psykososiale arbeidsmiljøet, blir det pekt på at det er viktig å få på plass gode sosiale rutiner i arbeidsdagen på hjemmekontor.

I en studie fra FN-organet ILO, oppgir 41 % at de har en mer stressende hverdag, mens 42 % opplever søvnproblemer. I ILO-studien pekes det på at det er forskjell på arbeidstakere som skifter mellom flere arbeidsplasser og de som sitter på hjemmekontor. De som har skiftende arbeidsplasser, har de største negative utslagene. I Akademikerforbundets medlemsundersøkelse oppgir de som svarte at de både får utført arbeidet på en tilfredsstillende måte og har en rimelig høy grad av effektivitet på hjemmekontor. Det er med andre ord ikke noe her som kan tolkes som om man opplever en stressituasjon.

Nytt politikkområde

Som nevnt, er det lite i avtaleverk og forskrifter som regulerer den arbeidssituasjonen vi har i dag og som vi vet vil være framover. At det er et stort behov for å få dette på plass, er åpenbart. Så hvordan skal arbeidstakerne ivaretas?

- Det må utformes politikk for et nytt område, understreker forbundsleder Alfred Sørbø, og legger til at nettopp dette er Arbeids- og sosialdepartementet i gang med. Gjennom en gruppe der partene i arbeidslivet deltar (med advokat Henrik Dahle fra Unio), skal de se på en forskrift som skal regulere bruken av hjemmekontor. Akademikerforbundet og de andre Unioforbundene deltar aktivt med sine innspill.

- Vi arbeider for at hver enkelt arbeidstakers behov dekkes av kollektive avtaler, sier Alfred Sørbø. Blir det for mange individuelle avtaler, frykter vi at det kan det føre til at mange ikke blir like godt ivaretatt. Sammen med Unio vil vi løfte opp til diskusjon en rekke utfordrende områder. Det dreier seg om: Arbeidsmiljø (også psykososialt), arbeidstid og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt (herunder hva slags utstyr til hjemmekontoret kan vi kreve at arbeidsgiver dekker). Kan vi opparbeide fleksitid når det jobbes på hjemmekontor og er hjemmekontoret kun på hjemmeadressen (eller kan det være på hytta), spør han retorisk.

Hva med yrkesskader på hjemmekontor? Har arbeidstakerne yrkesskadeforsikring når de jobber hjemme? Fra og med mars 2020 endret regjeringen reglene, slik at de som sitter på hjemmekontor også skulle være sikret yrkesskadedekning i folketrygden. I den siste tiden har det kommet meldinger om arbeidstakere som har fått problemer med dette. Det kan derfor være nødvendig å se nærmere på reglene og kanskje gjøre dem enda tydeligere.

Arbeidslivet etter pandemien

I følge Fafo-forskere kan den krisa vi nå er oppe i, bli langvarig, og ha et omfang som savner sidestykke i moderne tid. Et sentralt spørsmål er om vi vil se et annerledes arbeidsliv. Hva med den nordiske modellen? Vil den gjeldende politikken i Norden bli videreført, eller kan innførte tiltak og virkninger av disse medføre større endringer i noen av den nordiske modellens grunnpilarer?

Ifølge forskerne, har den nordiske modellen så langt under pandemien mobilisert og vist styrke. I utgangspunktet stiller de nordiske landene sterkt, med god offentlig økonomi, et velregulert arbeidsmarked og omfattende velferdsordninger.

Under krisa har myndighetene, i samarbeid med partene i arbeidslivet, raskt vedtatt omfattende tiltakspakker for å dempe de personlige og samfunnsmessige konsekvensene av koronapandemien, skriver de i sin oppsummering.

Det velutbyggede sosiale sikkerhetsnettet gjør dermed de nordiske landene bedre rustet til å møte kriser enn mange andre land. Gjennom samarbeid og koordinering av modellens tre grunnpilarer har man evnet å finne løsninger som har sikret landenes økonomi og befolkningens levekår. Likevel vil det bli et endret arbeidsliv. En rekke arbeidsplasser har enten måttet gi opp eller har måttet innstille driften til forholdene bedrer seg. Selv om vi har sett arbeidsledigheten synke bemerkelsesverdig raskt i noen faser av pandemien, ser vi nå at antallet uten arbeid raskt kan øke igjen. Ekspertene er enige om at den vil ligge over normalen når koronaen har roet seg. De fleste vil også oppleve en lavere kjøpekraft i noen år framover.

Ja, morgendagen vil se annerledes ut. Men ifølge Fafo-forskerne kan koronakrisa gi et handlingsrom til å videreutvikle den nordiske modellen til en ny fase. Da må i tilfelle styringsdyktige partier og koalisjoner bidra til fornyelse og finne løsninger på nasjonale og internasjonale utfordringer og sikre rettferdige og bærekraftige samfunn, mener forskerne.

Fem gode tips

Mye tyder på at gode råd for hjemmekontor er viktigere enn først antatt. Det første rådet som blir gitt er at man må ha gode arbeidsrutiner. For noen kan det være fristende å ta litt roligere dager hjemme enn på jobb. Rådet er: Sett klare tidsgrenser for å være på jobb innen den normale arbeidstiden din.
Det er også viktig å lage seg en arbeidsplass. Det optimale er å sette av et eget rom til det, men ikke alle har den muligheten. Da blir det enten kjøkkenet eller stua. Det som er viktig er at det er mulig å lukke døra for forstyrrelser.

Det er viktig at du tar pauser og beveger deg innimellom. Det gjør de fleste, når de er på den vanlige arbeidsplassen. Det er lett å glemme dette når du sitter på hjemmekontor, men det er like viktig for ikke å bli utbrent.

I forbindelse med faste rutiner, bør det også være faste møter på nett, der ansatte og leder kan snakke sammen, slik at man kan planlegge arbeidsdagen og følge opp hverandre.

For ikke å bli isolert, er det viktig å sosialisere seg med kolleger (på nett). Mange melder om at de savner kolleger, et savn som ikke kommer til å gå over med det første. For å motvirke det, er det mulig å ta en kopp kaffe eller lunsj med kolleger via nettjenester. Denne situasjonen er ekstra stressende for alle, og det er viktig å holde kontakten, ikke bare i morgenmøtene.

Kilder:

  • Akademikerforbundets medlemsundersøkelse om Hjemmekontor
  • Fafo-notat 2020-11, Post korona – en ny fase for den nordiske modellen? Tone Fløtten & Sissel Trygstad (red.), fafo.no/images/pub/2020/10328.pdf
  • Fafo-rapport 2018-15, Fleksibel arbeidstid/En analyse av ordninger i norsk arbeidsliv, Kristine Nergaard, Rolf K. Andersen, Kristin Alsos og Johannes Oldervoll, fafo.no/images/pub/2018/20664.pdf
  • Unio, Det gir økonomisk trygghet for utsatte at koronasmitte kommer inn under yrkesskadereglene, Ragnhild Lied, unio.no/2020/04/07/det-gir-okonomisk-trygghet-for-utsatte-at-koronasmitte-kommer-inn-under-yrkesskadereglene/
  • Aftenposten, Blir vi syke av å ha hjemmekontor, Kaveh Rashid, 05.11.2020, aftenposten.no/meninger/kronikk/i/GaaJbB/blir-vi-syke-av-aa-ha-hjemmekontor-ja-det-er-i-alle-fall-en-betydelig
  • E24.no, Tilbake på hjemmekontor. Dette har du krav på, 05.11.2020, e24.no/naeringsliv/i/na5GJa/tilbake-paa-hjemmekontor-dette-har-du-krav-paa
  • NTB, Vi jobber 42 minutter mer i uken på hjemmekontor, 23.10,2020, dagsavisen.no/nyheter/innenriks/vi-jobber-42-minutter-mer-i-uken-pa-hjemmekontor-1.1791375
  • Nettavisen, Hjemmekontor er verre enn du tror, William Fuglset, frifagbevegelse.no/nyheter/hjemmekontor-er-verre-enn-du-tror-6.158.452313.dd81055ecc
  • E24, Ann-Mari har vært inne på jobb i en uke siden mars, 24.08.2020, e24.no/naeringsliv/i/rA0rgK/ann-mari-har-vaert-inne-paa-jobb-i-en-uke-siden-mars-naa-gjoer-hun-seg-klar-til-en-hoest-paa-hjemmekontor
  • E24.no, Eksperter: Dette er farene med permanent hjemmekontor, 19.07.2020, e24.no/karriere-og-ledelse/i/K3dLry/eksperter-dette-er-farene-ved-permanent-hjemmekontor

Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as