Hovedavtalen presses

Ved at partene ble enige om å forlenge dagens Hovedavtale i staten i nok et år, blir det foreløpig ingen endringer. I forkant av de planlagte forhandlingene hadde Arbeidsgiverrådet (under Kommunal- og moderniseringsdepartementet) sendt ut tre debattnotater der de tar sentrale deler av Hovedavtalen opp til debatt. Dette skapte tydelig frustrasjon hos arbeidstakersiden, og reduserte mulighetene til gode forhandlinger.

Forhandlingene om en ny Hovedavtale stoppet opp før de fikk startet. En tydelig skuffet statsråd Monica Mæland, ga uttrykk for dette etter at partene gikk fra hverandre.

- Vi hadde ambisjon om å komme fram til en avtale som kunne bidra til å styrke samarbeidet lokalt, sier hun. Videre heter det at det ikke er sikkert at de medbestemmelsesformer vi har i dag bidrar til at virksomhetene løser sine samfunnsoppdrag.

De tre notatene tar opp til debatt de tre bærebjelkene i den norske modellen: Likeverdige parter, Forhandlingshjemmelen og Hovedavtalen som verktøy for medbestemmelse.

- På den ene siden er Arbeidsgiverrådet et frittstående organ og har ikke en egen rolle i trepartssamarbeidet, sier spesialrådgiver i Unio Atle Gullestad. Samtidig er de en sparringpartner for departementet. Så når rådet sendte ut de tre debattnotatene, skapte det mye frustrasjon blant hovedsammenslutningene i staten. Debattnotatene tydeliggjorde frontene mellom arbeidsgiverne og arbeidstakersiden, sier han, og derved reduserte arbeidsgiverne mulighetene til å få til gode forhandlinger om Hovedavtalen.

Samtidig må vi tåle å diskutere de temaene som ble tatt opp til debatt, men vi kom aldri så langt. En prolongering/videreføringen av dagens avtale kom på bordet ganske raskt, så det ble aldri noen reelle forhandlinger.
Statens personaldirektør, Gisle Nordheim, understreket at han, som arbeidstakerne, er for en sterk medbestemmelse, men hva han legger i det er ikke sikkert at vi er enige om, sier Atle Gullestad.

Trepartssamarbeidet presses

Medbestemmelse er grunnlaget for den norske modellen, heter det i det tredje debattnotatet. Noen stikkord som framheves er trangere budsjetter og økt effektivisering. Kanskje er det akkurat her vi finner svaret på hvor arbeidsgiverne ønsker seg – Økt effektivisering.

Utviklingen har i økende grad gått i retning av at statlige virksomheter må være konkurransedyktige, heter det videre. På en del områder må offentlige virksomheter fortsatt ivareta samfunnsansvaret, men også her må målet være mest mulig effektiv drift, står det i notatet.

Samtidig stilles det spørsmål om medbestemmelse er til hinder for kravet om mest mulig effektiv drift. Det stilles også spørsmål om forhandlinger er en egnet metode til å finne de gode løsningene og om det er hensiktsmessig at arbeidsgiver er fratatt muligheten til å ha siste ordet.

Vil ha større innflytelse

Akademikerforbundet ønsket gjennom Unio reelle forhandlinger om Hovedavtalen. I forkant av at partene ble samlet, hadde forbundet spilt inn sine synspunkter på dagens avtale.

- Vi ønsket bedre muligheter til innflytelse for arbeidstakerne – uten at dette byttes med andre rettigheter i hovedavtalen, understreker rådgiver Eystein Madland Hagesæther i Akademikerforbundets sekretariat. For å forsterke innflytelsesmulighetene, vil vi at arbeidsgiver plikter så tidlig som mulig å ta saker opp til drøfting med de tillitsvalgte. Erfaringen er at slik er det ofte ikke i dag.

Vi ser også at det ikke alltid er en felles forståelse av hovedavtalen og tilpasningsavtalen i statlige virksomheter lokalt. Dette vil vi endre på ved at partene minst en gang årlig sammen vurderer behovet for en felles gjennomgang og om det er behov for opplæring om Hovedavtalen.

Svært offensivt

De tre temaene som løftes fram i debattnotatene, er det vi bygger hele partsamarbeidet på. Dersom arbeidsgiversiden ønsker å endre disse vesentlig, undergraver man hele partsamarbeidet.

- Med andre ord utfordrer arbeidsgiversiden gjennom disse debattnotatene bærebjelkene i den norske modellen, understreker Eystein Madland Hagesæther. Jeg oppfatter dagens hovedavtale som god, og der muligheten til forhandlinger forutsetter likeverdige parter.

Hovedavtalen i kommunesektoren

Akademikerforbundet ønsket gjennom Unio reelle forhandlinger om Hovedavtalen. I forkant av at partene skulle samles, hadde forbundet spilt inn sine synspunkter på dagens avtale.

- Akademikerforbundet la i sine innspill til Unio forut for forhandlingene med KS stor vekt på Rammevilkår for de tillitsvalgte, sier forbundsleder Alfred Sørbø. Slik vi har sett i statlig sektor, kunne dette ofte fungert bedre. Hovedavtalen har ulike bestemmelser om rettigheter og rammevilkår for tillitsvalgte herunder tillitsvalgtordningen og permisjonsrettigheter. Vi fremmet krav knyttet til tillitsvalgtordningen samt krav som bidrar til at tillitsvalgte sikres gode og forutsigbare rammevilkår for å kunne ivareta sine plikter- og partsrettigheter.

- Vi krever også endringer i hovedavtalens omtale av klima- og miljøspørsmål, sier Alfred Sørbø. Det har Akademikerforbundet i sin politiske plattform og det gjelder også for de øvrige partene i arbeidslivet. Det bør komme tydeligere fram i Hovedavtalen at dette skal være en del av et forpliktende og målrettet partssamarbeid. De globale bærekraftmålene pålegger alle å tenke nytt.

Rettigheter til AFP/pensjon og forsikring for arbeidstakere i streik: Den partssammensatte arbeidsgruppa som skulle kartlegge og gjennomgå konsekvenser av streikeuttak for rettigheter knyttet til AFP, pensjon og forsikringsordninger kom ikke fram til noen omforent løsning på disse problemstillingene. Sammen med Unio fremmer vi derfor krav om forbedringer av arbeidstakeres rettigheter til AFP/pensjon og forsikring i forbindelse med streik.

Forhandlingene om ny hovedavtale vil bli sluttført innen 6. desember.

Hovedoppgjøret 2020

I oktober gikk det ut et notat om det kommende lønnsoppgjøret fra Akademikerforbundet til organisasjonens tillitsvalgte. I 2020 skal det være et hovedoppgjør og forbundsledelsen ønsker at alle deler av forbundet har en god og demokratisk prosess rundt det som skal være Akademikerforbundets innspill i forhandlingene.

En samlet vurdering av lønnsutviklingen, basert på sentral og lokal lønnsdannelse, viser at 2019 har vært et år med moderat lønnsvekst. Hvis vi ser mot neste år, er det også grunn til å regne med et moderat oppgjør. Statistisk sentralbyrås anslag for 2020 er en vekst i årslønn i på 3,6 %.

Økonomi og innretning: Et generelt tillegg vil alene gi en lønnsvekst for alle. Tradisjonelt har Akademikerforbundet vært for både en sentral og en lokal pott. I tillegg har det noen år blitt satt av midler til et justeringsoppgjør (stat og Oslo kommune). Spørsmålet er derfor: Hvilken innretning skal det være på lønnsoppgjøret i 2020? Et annet viktig spørsmål er: Ser forbundet behov for en differensiert lønnsvekst i de ulike sektorer, eller er det ønske om å fremme et felles krav?

Frontfaget: Det er allmenn tilslutning til «frontfagsmodellen» i Norge. Denne modellen innebærer en utstrakt koordinering av lønnsveksten. Tidligere inneholdt frontfaget bare lønnsdannelsen for industriarbeidere. Siden 2003 har også lønnsdannelsen for industrifunksjonærene vært en del av frontfaget. Over tid har lønningene i privat sektor steget mer enn lønningene det offentlige. Spørsmålet blir derfor: Fungerer frontfagsmodellen som det koordinerende element den er ment å være, eller hindrer den tetting av lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor (for stillinger med samme kompetansenivå)? Dessuten: Hvordan skal forbundet forholde seg til frontfaget?
Et annet viktig tema som forbundsledelsen ønsker organisasjonens synspunkt på er midlertidige ansettelser. Temaet ble aktualisert da daværende arbeidsminister i 2015 ønsket flere midlertidige ansatte inn i arbeidslivet – for å åpne for flere faste ansatte, het det. Spørsmålet som stilles: Ønsker Akademikerforbundet denne politikken?

Erfaring viser også at både arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker fleksibilitet med hensyn til arbeidstid. Den allmenne forståelsen for fleksibel arbeidstid er ordninger som skal sikre arbeidstakere mulighet for å påvirke egen arbeidstid. Spørsmålet er: Hvordan skal forbundet forholde seg til fleksibel arbeidstid og overtid?

Akademikerforbundets Landsmøte har vedtatt en politikk for å ivareta klima og miljø. I Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen står det lite om bærekraft, klima og miljø. Spørsmålet til forbundets tillitsvalgte er: Hvor skal grensesnittet være mellom hva som bør reguleres av klima- og miljøhensyn i Hovedavtalen og hva bør reguleres i Hovedtariffavtalen?

Mandat til forhandlingsdelegasjonene

De landsomfattende tariffavtalene og overenskomsten i Oslo kommune forhandles sentralt. Akademikerforbundet er representert i alle forhandlingsutvalgene i Unio. Med det debattnotatet som er sendt ut fra forbundsledelsen, oppfordres organisasjonen til å komme med konstruktive forslag til eventuelle forbedringer og endringer på dagens tariffavtale.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as