I dag behandler Rikslønnsnemnda tvisten mellom Oslo kommune og Unio

I dag er det hovedforhandling mellom Oslo kommune og Unio Oslo i Rikslønnsnemnda. Nemnda skal fastsette lønnstilleggene for Unios grupper i Oslo kommune og sluttføre resultatet i årets mellomoppgjør.

I vår var som kjent Unio i streik i Oslo kommune. Streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd, og i dag skal tvisten behandles i Rikslønnsnemnda.

– Det er klart jeg er bekymret for hvordan utfallet her kan bli, innrømmer forhandlingsleder Aina Skjefstad Andersen i Unio Oslo kommune.

Store utfordringer i skole og helse


Det er naturlig nok tirsdagens beslutning i Rikslønnsnemnda som bekymrer. Unio kommune var også i streik i vår, men til tross for vektige argumenter besluttet Rikslønnsnemnda at Unios grupper i KS vil få det samme lønnstillegget som de andre i Kommune-Norge.

– Vi så hvordan det gikk i KS, og vet fra tidligere erfaring at det er svært sjelden det er noe ekstra å hente når tvister havner i Rikslønnsnemnda, sier Skjefstad Andersen.

– Det er en svært alvorlig situasjon, spesielt når man tenker på Oslos betydelige utfordringer – både nå og i tiden fremover. Mer enn hvert fjerde årsverk i grunnskolen i Oslo utføres av personer uten godkjent lærerutdanning. At ikke dette tallet sender sjokkbølger gjennom rådhuset, forundrer meg.

Også innenfor helse har kommunen betydelig utfordringer.

– Vi ser også at kommunen mildt sagt sliter med å beholde sykepleierne. Oslo kommune har sterk konkurranse om kvalifisert arbeidskraft med andre nærliggende kommuner, private helsetilbydere og med flere helseforetak. Norsk Sykepleieforbund sine jevnlige undersøkelser viser at av «planlagt og faktisk bemanning» i Oslo kommune er minst en av fem sykepleiervakter på sykehjem, helsehus og i hjemmetjenesten, dekket av personell med ingen eller en helt annen utdanning.

– Jeg har ennå til gode å høre Oslo kommune gi en troverdig forklaring på hvordan byens innbyggere fremover skal få de velferdstjenestene de kan forvente. Kommunen makter ikke å rekruttere og beholde nok kvalifiserte ansatte i de yrkene som krever høyere utdanning, understreker Skjefstad Andersen.

Oppgjør med lavtlønnsprofil

Oslo kommune har hatt en lavlønnsprofil i mellomoppgjørene i mange år. De kunne velge annerledes i år, og hun er derfor ekstra skuffet over skissen som ligger i årets oppgjør.

– Det gir ikke tilstrekkelig uttelling for våre medlemmer, og gjør det enda vanskeligere å løse de store utfordringene som Oslo kommune står overfor. Den økonomiske rammen og profilen på lønnstabellen var av avgjørende betydning for Unio i dette oppgjøret.

Unio krevde at årets oppgjør måtte være begynnelsen på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning, som må følges opp i kommende tariffoppgjør.

Hvem deltar i Rikslønnsnemnda?

Partene i denne tvungne arbeidstvisten er Oslo kommune og Unio. For Unio deltar forhandlingssjef, Aina Skjefstad Andersen (leder Utdanningsforbundet Oslo), som prosessfullmektig, og leder i NSF Oslo, Bård-Eirik Ruud er partsrepresentant. I tillegg er Ellinor Gilberg, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet, oppnevnt medlem med stemmerett, mens Rolf Stangeland, seniorrådgiver i Unio, er oppnevnt medlem uten stemmerett.

KS har tilsvarende representasjon. I tillegg består Rikslønnsnemda av tre faste, nøytrale medlemmer med stemmerett, et medlem som representerer arbeidstakerinteresser (LO) og et som representerer arbeidsgiverinteresser (NHO). Ingen av disse har stemmerett.

Når kommer kjennelsen?

Det er ikke satt noen dato for når nemnda kommer med sin kjennelse. I KS tok det fem dager fra møtet i Rikslønnsnemnda til kjennelsen kom.

Nemnda fastsetter hvor store lønnstillegg Unios medlemsgrupper får, og fra hvilken dato disse lønnstilleggene gis. Nemndas beslutning har samme virkning som en tariffavtale. Den gjelder fram til hovedtariffoppgjøret våren 2022.

Dersom nemnda ikke imøtekommer Unios påstander er neste mulighet kommende hovedtariffoppgjør våren 2022.

– Som tidligere nevnt så kan det være grunn til å forvente at Rikslønnsnemnda stadfester resultatet i skissen fra riksmekler. Selv om det er aldri så uheldig, er dét resultatet endelig og noe vi må ta til følge, sier Skjefstad Andersen.

Gir ikke opp

Til tross for dette lover hun at kampen vil fortsette. Om et drøyt halvår er det nemlig hovedoppgjøret i Oslo.

– Oslo har betydelige problemer med å få kvalifiserte folk innenfor helse og utdanning. Det gjør at kommunens innbyggere ikke får de velferdstjenestene de kan forvente, og det vil bli verre i årene som kommer om ikke noe gjøres.

– Økt lønn er det viktigste grepet som da kan tas, til lærere, til sykepleiere og til alle de andre høyutdannede og uunnværlige Unio-gruppene. Det er en klok investering, ikke minst for barn og unge, oppvekst og helse. Vi har en motpart som sier de er spesielt opptatt av de unge og sårbare – og da hviler det et ekstra ansvar på dem. Vi skal jobbe utrettelig for å påminne Oslos politikere om de utfordringene kommunen har, slik at de til slutt er villige til å gjøre noe med dem, lover Aina Skjefstad Andersen.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as