IA-avtalen – hva skjer i høstens forhandlinger?

IA-avtalen skal reforhandles i høst. Spørsmålet er hva resultatet av disse forhandlingene blir. Partene ser nå ut til å ha inntatt svært polariserte standpunkter. Fra arbeidsgiverne snakkes det om å skrote avtalen, mens Unio og LO har sagt de fortsatt ønsker et solidarisk arbeidsliv.

Det er ikke første gangen Akademikerforbundet har IA-avtalen som tema. Nå er det imidlertid kort tid til forhandlingene om avtalen er i gang. 2018-rapporten fra Faggruppen for IA-avtalen forsøker å bringe fakta inn i forhandlingene, mens disse fakta ikke er så tydelig i avtalemotstandernes argumenter.

IA-avtalen virker

Faggruppens 2018-rapport konkluderer med at det har vært et stabilt sykefravær siden 2012. Dette argumentet blir tilbakevist av NHO-direktør for arbeidsliv og kompetanse, Nina Jullum Hagen. Hun peker på at bildet er betydelig mer nyansert. Sykefraværet i privat sektor er på 5,4 prosent, altså lavere enn målet på 5,6 prosent. Tilsvarende har sykefraværet i staten også sunket. Det er nå på 5,8 prosent og like over det målet som er satt i avtalen.

- Det handler om å bruke de virkemidler vi vet virker, sier Eliza Maria Gudem i Akademikerforbundet. Hun er leder for hjemmehjelpstjenesten på natt i Larvik kommune. Til sammenligning med fraværet på 20 prosent som de hadde i desember i fjor, ligger sykefraværet nå på under tre prosent. Hennes oppskrift var god dialog med de ansatte og ellers god oppfølging og tilrettelegging av arbeidet for dem som blir sykemeldte. Og nettopp dette er et viktig poeng. Hvor flinke har man vært, i de 17 år som har gått, til å ta i bruk virkemidler vi ser virker? - Ikke spesielt flinke, mener forsker Bjørn Hvinden ved OsloMet – storbyuniversitetet. Han har ledet et forskningsprosjekt om hvordan politikken i ni europeiske land påvirker mulighetene for personer med nedsatt funksjonsevne. I listen over land som har klart dette best har Norge både Sveits, Tyskland og Sverige foran seg. Hans konklusjon er at til tross for rundhåndet bruk av penger, stønader og tiltak, har prosenten sysselsatte fra denne gruppen ikke økt.

Ser vi på yrker innen utdanning og helse- og sosialsektoren, er fraværsprosenten på samme tidspunkt på 8,0. Det kan være god grunn til å stanse opp og spørre: Hvorfor det? Tillitsvalgte kan fortelle om kommunalt ansatte som verken har hviletid, arbeidskontrakt eller har overtidsbetalt. Tilsvarende innen helsesektoren melder de ansatte om at de «møter veggen» og blir sykemeldt på grunn av arbeidsforholdene. Det er god grunn til å anta at slike arbeidsforhold virker inn på statistikken.

Oppsummert kan vi si at når det gjelder å utnytte tiltak som vi vet virker, å tilrettelegge arbeidsforholdene på en god måte og ta vare på de ressurser arbeidsplassene disponerer, kommer vi dårlig ut. Tre områder som er kjerneverdier i IA-avtalen

Advarer mot økonomene

Et annet forhold som påvirker statistikken er den politiske beslutning om at vi skal ha en høy sysselsetting her i landet, peker Robert Rustad på, sjef for bedriftshelsetjenesten i Bærum kommune. Han advarer mot å la økonomene styre debatten om IA-avtalen. Høy sysselsetting – et inkluderende arbeidsliv – betyr at vi også ønsker å få inn i arbeidslivet grupper vi vet har høyere sykefravær enn andre. Han understreker at dette koster.
- Eksempelvis utgjør svangerskapsrelatert fravær en stor del av det totale fraværet. Og faktisk er graviditet ingen sykdom, understreker han. Når økonomene peker på at rundt hvert femte årsverk gikk tapt på grunn av fravær, er dette en total sammenblanding av fakta. Tallene for tapte årsverk er en kombinasjon av uførhet og sykefravær, der uførhet er over dobbelt så stort som sykefravær, understreker han.

Aktive arbeidsgivere

Resultatet fra høstens forhandlinger er ikke gitt på forhånd. For i utgangspunktet har vi:

  • en statsråd som ser på bunnlinjen og ser at statens bidrag til avtalen er så langt 21 milliarder kroner og at selv etter 17 år har man ikke nådd fraværsmålene,
  • en arbeidsgiverside der flere av dem som skal delta i forhandlingene har slått fast at avtalen ikke virker. Noen har til og med uttalt at de ønsker å skrote avtalen.

Vi ser også at arbeidsgiversiden systematisk og regelmessig markedsfører sine standpunkter gjennom blant annet media, mens man på andre siden av bordet synes å ha en avslappet holdning til dette.
Unio-leder Ragnhild Lied advarer mot å gå bort fra avtalen. Hun peker på viktigheten av at forhandlingene bygger på fakta og ikke på det man tror er fakta.

- Unios utgangspunkt er at avtalen må endres og forbedres, understreker Ragnhild Lied. Selv om vi ikke har nådd hovedmålene, er bildet nyansert og det er viktig å finne fram til tiltakene som virker og sette dem inn på de områder det er behov. Kritikerne kan ha rett i at resultatene ikke står i stil til innsatsen, noe som kan føre til at enkelte blir «avtaleleie». Men det i seg selv er ikke er grunn god nok til å skrote avtalen, understreker hun.

Må kjenne sin besøkelsestid

Det er viktig at fagorganisasjonene kjenner sin besøkelsestid, understreker Stein Stugu, rådgiver i De Facto – kunnskapssenter for fagorganiserte. Etter hans mening er det systematisk arbeid som må til.
Ikke minst blant yngre arbeidstakere, som ikke har det samme forhold til dagens arbeidsliv som de arbeidstakere som har vært i arbeid noen år lengre.
Våre tillitsvalgte på arbeidsplassene kan fortelle om yngre arbeidstakere som har mye kunnskap om rettigheter - og mindre om de plikter som følger med disse rettighetene.
I sin bok «Du har sparken», peker han på at vi nå er midt inne i en kulturkollisjon: Den norske modellen, som vi har i dag, og en splitt-og-hersk-kultur. Et amerikanisert arbeidsliv, der blant annet et individualisert lønnssystem er et kjennetegn og der nasjonale tariffavtaler er fraværende.

- Kunnskap er makt, slår han fast. Hvis vi ikke aktivt og målrettet overfører den kunnskap vi sitter på til de yngre arbeidstakere, frykter han at den norske modellen kan «råtne på rot». Stein Stugu spør retorisk om vi er i stand til å videreutvikle en fagbevegelse som kan gi de ansatte den trygghet og innflytelse de skal ha, hvis vi tar den norske modellen på alvor. Uten en velorganisert arbeidstakerside blir det hele overlatt til arbeidsgiverens gode vilje. - Dessverre har vi altfor mange ledere som ikke er av den ålreite typen, understreker Stein Stugu.

Så hva er resultatet etter 17 år?

Delmål 1 – Sykefravær: I følge avtalen skal sykefraværet ned til 5,6 prosent. Dette målet er innfridd på en rekke områder og arbeidsplasser. Samtidig ser vi at en del sektorer og yrker henger betydelig etter. Et eksempel er kommunal sektor, men heller ikke der er bildet entydig. Våre tillitsvalgte kan fortelle at situasjonen på enkelte arbeidsplasser har snudd seg det siste året ved å ta i bruk tiltak vi vet fungerer.

Delmål 2 – Personer med nedsatt funksjonsevne: Delmålet er formulert som å hindre frafall, men også å øke sysselsettingen i denne gruppen. Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede utgjorde 43 prosent i 2017. Dette er et tall som gjennom avtaleperioden har holdt seg stabilt. Med andre ord har IA-avtalen fungert i delmålets første del. Samtidig har vi ikke nådd det å øke sysselsettingen. Forskningsprosjekter på dette området viser at til tross for rundhåndet bruk av penger, stønader og tiltak har prosenten sysselsatte fra denne gruppen ikke gått fram. I følge forskerne skyldes dette at myndighetene ikke har hatt evne og vilje til å bruke virkemidlene de har på en samordnet måte.

Delmål 3 – Seniorer må stå lengre i jobb: Tallene for 2017 viser at målet om å øke yrkesaktiviteten for seniorene med 12 måneder er nådd. I følge regjeringen har pensjonsreformen vært avgjørende denne utviklingen.

- Vi trenger mer kunnskap, slår Faggruppen fast i sin rapport. Kunnskap og fakta er bra, spesielt når man skal forhandle om en ny avtale-periode. I den forbindelse kan det være på sin plass å spørre: Hva har man egentlig gjort i de 17 år som har gått? Kan det stemme at de har brukt 21 milliarder kroner av skattebetalernes penger uten en velbegrunnet plan og nødvendig kunnskap for hvordan man skulle nå målene.

Hva kan forhandlingsresultatet bli?

Partene er enige om at resultatet kan gå i fire forskjellige retninger. De to første handler om ulike typer reforhandlinger, den tredje om å utsette forhandlingene og den fjerde er å skrote hele avtalen.
Faggruppen for IA-avtalen har pekt på at man, til tross for de 17 år som har gått, fortsatt mangler kunnskap om hva som kan gi gode effekter. Derved kan ett resultat av forhandlingene bli at man velger å forlenge dagens avtale i en tidsbegrenset periode mens man innhenter mer kunnskap.

- Vi må gjøre noe med sykelønnsordningen, har arbeidsgiverne hevdet. Karensdager har vært nevnt en rekke ganger fra arbeidsgiversiden. I Sverige har de forsøkt dette og forskere har konkludert med at det ikke fungerer. Dessuten peker de vi har snakket med innen helsesektoren på at folk blir ikke mindre syke av at man gjør lønnsutbetalingene mindre. Noen vil gå på jobb selv om de er syke, mens andre må søke om sosial støtte for å klare seg økonomisk.

Kanskje blir den viktigste diskusjonen i høst politisk: Om vi skal vi ha et inkluderende og solidarisk arbeidsliv her i landet. Det vil bety at vi også sier ja til de kostnadene som ligger ved. Det motsatte vil være at vi ønsker et arbeidsliv der vi beholder de som er mest effektive og produktive og som kan gi best inntjening i virksomhetene, mens de andre ikke har en plass i dette bildet. Hvem er så «de andre»? Det kan være gravide, de med nedsatt funksjonsevne, kvinner spesielt i kommunesektoren samt arbeidstakere med tungt fysisk arbeid. Hvis vi sorterer ut disse gruppene, vil fraværsprosenten gjøre et betydelig fall. I følge rådgiver Stein Stugu er den viktigste diskusjonen vi kan ha i høst om vi vil ha et slikt arbeidsliv. Den debatten bør fagorganisasjonene starte nå.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as