Innspil fra BiA om statsbudsjettet 2023

  • Vi er veldig glade for fokuset departementet retter mot å sikre at barnevernsledere har god kompetanse på å lede og organisere barneverntjenestene i kommunene. Dette er essensielt for å videreutvikle kvalitet og stabilitet i det kommunale barnevernet. Det er videre viktig at det gis ressurser for å følge opp særlig sårbare kommuner, og at statsforvaltere og kommuner kan gjøre tilpassete tiltak som bidrar til å sikre at tjenester er oppe og går og er i positiv utvikling. Departementet bør vurdere om en bør opprette særskilte potter for dette.

  • Vi er bekymret for hvordan utdanningsinstitusjonene benytter midler som følge av finansieringskategori E for barnevernspedagogutdanningen og kategori D for barnevernsutdanningen ved Universitetet i Agder. Det gjelder også finansiering av master i barnevern, som ikke alle studiesteder heller ikke ennå har etablert. Vi vurderer at Kunnskapsdepartementet bør gjennomgå hvordan ressurser som er tiltenkt konkrete utdanninger benyttes, da det kan se ut som at utdanninger selv om de er høyere finansiert enn andre utdanninger ikke får dra veksler på dette. Videre bør alle studiesteder ha tilbud om master i barnevern for å sikre viktig dybdekompetanse over hele landet. Vi er videre svært opptatt av at Universitetet i Agder sin femårige barnevernsutdanning gis oppmerksomhet og følges opp for at vi kan lære av dette. Det er et viktig forsøk på å styre kompetansen i barnevernet gjennom en femårig fagintegrert barnevernsutdanning, som kan ha sine fordeler vs. dagens gjengse struktur med en oppdeling gjennom et bachelorløp og et masterløp slik barnevernspedagoger må gjøre i dag. De ka videre tilrettelegge for praksis gjennom fem år – og slik skape en viktig sammenheng for profesjonsdannelsen.
  • Vedrørende støtte til det kommunale barnevernet, så er det noen kostnader som er utfordrende innenfor dagens rammer knyttet til å jobbe med å kunne oppnå kompetansekravene fra 2031. Dette er knyttet til kostnadene for at alle ansatte i 2031 skal ha en barnevernsfaglig master. Dette er viktig for kvalitetsutviklingen, men er krevende for tjenestene å sikre samtidig som en skal sikre full drift av tjenestene. Vi mener støtten til utdanning av barnevernspersonellet bør styrkes utover dagens støtteordninger til de nasjonale videreutdanningene – det bør opprettes konkrete støtteordninger for masterløp i barnevern (barnevernspedagoger) og barnevernsarbeid (andre profesjoner).

  • Vedrørende grunnmodell for hjelpetiltak som er under utvikling: Grunnmodell for hjelpetiltak må ferdigstilles og implementeres i hele landet.
    Dette er et viktig utviklingsarbeid som bidrar til å tydeliggjøre det barnevernsfaglige ansvaret og tiltaksapparatet i kommunene. Det er utviklet i en samskaping mellom Bufdir, nasjonale kompetansemiljø og 10 kommuner, der brukermedvirkning også er ivaretatt. Vi mener Departementet kan bruke dette som et foregangsarbeid for god tjenesteutvikling. Og, vi anbefaler departementet på det sterkeste å:
    • sikre midler både for raskest mulig ferdigstillelse av innholdet for alle aldersgrupper
    • etablere et nasjonalt og regionale kompetansemiljø med ansvar for implementering fremover
    • sikre at alle kommuner kan få tilgang til implementering raskest mulig
  • Vedrørende følgende om bruk av private aktører knyttet til fosterhjem (står under kapitlet Kap. 854 Tiltak i barne- og familievernet, , under overskrift tiltak i barnevernet, fosterhjem), så mener vi dette ikke er konsekvensutredet godt nok, og bør stoppes før gode alternativer i kommunene er på plass. Dette kan gå direkte ut over barn og unge i behov av mer spesialiserte fosterhjem og tett oppfølging. Her kan Perry bistå i mer informasjon.

    Departementet fremja forslag om at barnevernstenesta ikkje kan flytte barn inn i fosterheimar som har inngått avtale med private tenesteytararar, jf. Prop. 86 L (2021–2022). Ved handsaminga av proposisjonen vedtok Stortinget forslaget, jf. Innst. 391 L (2021–2022) og Lovvedtak 74 (2021–2022). Endringa vil setje barnevernstenesta i betre posisjon til å gjere naudsynte vurderingar av situasjonen for barnet og oppfylle det lovpålagde omsorgs- og oppfølgingsansvaret sitt. Vidare vil endringa gi kommunane større grad av kontroll med kostnadene ved fosterheimtiltak. Departementet tek sikte på ikraftsetjing 1. juli 2023. For å sørgje for at ikkje barn må flytte frå fosterheimen sin, vil endringa ikkje gjelde barn som har flytta inn i fosterheim før lova tok til å gjelde. Endringa gjeld ikkje for Bufetats tilbod om spesialiserte fosterheimar og beredskapsheimar.



 

Akademikerforbundet
Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as