Krisepakken : – Bra, første tiltak i kommunene

– Vi er glad for at Stortinget har sett behovet for tiltak i kommunene. Som et første steg er dette bra, sier Unio-leder Ragnhild Lied om tiltakene rettet mot kommunene.

Effektene av koronakrisa rammer mange sider av kommunenes tjenester. I natt ble partiene på Stortinget enige om å gi 5 milliarder kroner til kommunene. Pengene skal gå til å dekke ekstrautgifter kommunene har hatt til smittevern og forebygging.

Kommunal krisepakke skal også være et første bidrag for å styrke kommuneøkonomien i kampen for å holde aktiviteten oppe.

Må tenke flere steg fram

– Det er viktig at vi nå tenker flere steg framover, sier Unio-leder Ragnhild Lied. Kommunene må få kompensert for ekstrautgifter for å bekjempe smittespredningen. De må også få dekket tapte skatteinntekter.

– Det som i tillegg er viktig er at kommunene også brukes i kampen for å øke etterspørselen i økonomien og få sysselsettingen opp, sier Lied.

Kommunene dekker alle deler av landet og fungerer i nært samarbeid med alle bransjer og næringer i Norge. Satsing på kommunesektoren har i alle nedgangstider etter annen verdenskrig vært effektivt for arbeids- og næringsliv.

Se til tidligere erfaring med kommune-tiltak

Kommunesektoren er godt egnet til å stimulere og understøtte næringslivet i alle deler av landet, i etterkant av denne krisen.

Kommunene fikk økte midler i forbindelse med finanskrisa i 2009. Unio legger til grunn at behovene vil være større nå. Derfor vil det være feil å unnlate å bruke kommunesektoren aktivt når aktiviteten skal på plass igjen.

– Det vil være behov for nye midler i milliardklassen til kommunesektoren i Revidert budsjett i mai, mener Unios leder.
Hun er derfor meget glad for at Stortinget i den avtalen som nettopp er inngått, viser til erfaringene fra 2009.

Viser til finanskrise-effektene

I avtalen heter det: «I 2009 var et av de mest effektive tiltakene for å sikre arbeidsplasser at kommune kjøpte vedlikeholds- og anleggstjenester, og gjennom dette sikret oppdrag for håndverkere, anleggsbransjen og andre yrkesgrupper. I 2009 ble det bevilget 4 milliarder kroner til dette, og komiteen mener at det minst bør bevilges tilsvarende beløp til kommunene og fylkene i den kommende tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak tilpasset dagens situasjon.»

Stortingets krisepakke 3 fordeler kommunemidlene på følgende måte:

Rammen til primærkommunene øker med 3,75 mrd. kroner. De kommunene som er mest rammet av krisa, både når det gjelder utgifter til smittevern og antall permitterte/arbeidsledige skal prioriteres. Økningen må først og fremst anses som en midlertidig økning som skal hjelpe kommunene fram til Revidert nasjonalbudsjett.
Rammen til fylkeskommunene øker med 1 mrd. kroner. Det skal sikre kollektivtilbudet, blant annet for å kompensere for lavere billettinntekter under krisa. Økningen anses som kritisk for å opprettholde tilbudet under og rett etter krisa.
Rammen for skjønnsmidler til fylkesmannen økes med 150 millioner kroner til kommuner som er spesielt hardt rammet.
Se flere saker om effekter av koronaviruset her

Les forbundsledernes meninger om koronakrisen her


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as