Solveig Horne Foto: Carl-Erik Christoffersen

Likestilling bare en myte?

Det har festet seg en oppfatning om at Norge alltid har vært i forkant på likestillingsområdet. Det var en milepæl da Gro Harlem Brundtland ble statsminister for sin «kvinneregjering» på begynnelsen av 80-tallet.

Tekst og foto Carl-Erik Christoffersen

Vårt inntrykk av Norge som likestillingslandet stemmer dessverre ikke med virkeligheten. I flere tiår lå vi langt etter våre skandinaviske naboer Sverige og Danmark i spørsmål som barnehageutbygging og foreldrepermisjoner. Dessuten er Norge det landet som i størst grad har hatt et kjønnsdelt arbeidsmarked.

Ulikhetene i arbeidslivet

Den siste arbeidsstatistikken til Statistisk sentralbyrå viser klart at over 90 % av alle ansatte i barnehager er kvinner. Det er i dag godt over dobbelt så mange kvinner i offentlig virksomhet som menn (70 % vs. 30 %). Innen helse- og sosialtjenester er det over fire ganger så mange kvinner som menn. I grunnskolen er det 80 % kvinner. Til sammenlikning er det ca. 10 ganger så mange menn i håndverksyrker som kvinner. Så hvor ble det av likestillingen?
Både den sittende og tidligere regjeringer har gjennomført store kampanjer for å få til mer likestilling på arbeidsmarkedet. Barne- og inkluderingsdepartementet har arbeidet aktivt med dette temaet i mange år. I praksis har alle de politiske partier hatt likestilling som sine merkesaker. Likevel kan vi nå etter tiår på tiår med likestillingsarbeid i beste fall si at utviklingen har stått stille. Så hva er det politikerne har bommet på?

Mari Teigen, daglig leder for Senter for likestillingsforskning Foto: Calr-Erik Christoffersen

Hvordan skal vi komme i mål?

I 2008 hadde vi likelønnskommisjonen. Vi hadde NOU 2011: 18 Struktur for likestilling. I 2012 kom NOU’en Politikk for likestilling. I 2015 kom stortingsmeldingen Likestilling i praksis.

Forsker og daglig leder for SENTER FOR LIKESTILLINGSFORSKNING Mari Teigen, har alle disse politiske utspillene egentlig ført til noe positivt?

- Vi skulle gjerne ha kommet lenger. Når det er sagt må vi også slå fast at det har skjedd store endringer på mange områder. Samtidig ser vi at de endringene vi har hatt, har skjedd på en måte som har ført til eller forsterket noen nye kjønnstradisjonelle mønstre. Spesielt hvis vi tenker på lønnsforskjeller, de mange deltidsstillinger og ikke minst et svært kjønnssegregert arbeidsmarked. Vi ser også at mye av dette henger sammen, understreker hun.

Hvorfor har ikke politikerne klart å få det til?

- Ja, vi kan si at det er stor politisk oppslutning og vilje til å gjøre noe med det. I ettertid ser vi at de virkemidlene politikerne har vært villige til å ta i bruk har handlet mye om familiepolitiske tiltak. I praksis snakker vi om kontantstøtten på den ene siden og pappa-permen på den andre. Det er svært begrenset hvor mye slike virkemidler er i stand til å få flere kvinner inn i håndverksyrkene og flere menn inn i barnehagene, mener hun.

Hvordan kan vi bryte dette kjønnsskjeve mønsteret?

- På den ene siden vet vi ikke mye om hvilke tiltak som virker og hvilke som ikke virker. På den andre siden er det stor vilje for å lære mer, sier Mari Teigen. Jeg har tro på at trepartssamarbeidet er svært viktig i denne prosessen. Arbeidslivet selv har jobbet for lite med å tenke rundt spørsmål som Hva er utfordringene her hos oss og Hvilke tiltak må vi sette i verk. Toppledernivået er et klart eksempel på et mannsdominert område. Vi kan få inntrykk av at det gjøres mye på dette området, men faktum er at det gjøres svært lite. Hun har selv deltatt i utredningsarbeidet for to NOU’er. Der kom de fram til en del kraftfulle tiltak, som møtte stor motstand og ble ikke gjennomført. I følge Mari Teigen har vi sett at de tiltak som har blitt iverksatt har hatt effekt på helt andre områder enn der hvor behovet var størst. Hun slår fast at det så langt ikke finnes noen enkle løsninger på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Mister gode rollemodeller

I likestillingslandet Norge blir ulikhetene i blant annet barnehager sett på som en stor utfordring. Hvorfor det? I følge tidligere forsker ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, Oddbjørn Evenshaug, bærer barna med seg et bilde resten av livet av de mennesker som sto dem nær i oppveksten. Nest etter familien er det lærere og alle som arbeider i barnehager barna ser mest opp til og har mest respekt for, fordi det er dem de omgås mest. Samtidig må ikke behovet for mannlige rollemodeller brukes som et middel for å opprettholde konservative kjønnsrollemønstre, hevder rådgiver ved Likestillingssenteret, Knut Oftung. Han sier at det er viktig å skille mellom de gode og dårlige argumentene for hvorfor menn trengs i barnehage og skole. I følge Oftung vektlegger den gode argumentasjonen endringspotensialet og det brede spekteret som finnes av ulike mannstyper. Og han mener at det er denne argumentasjonen som bør ligge til grunn for rekruttering av menn til skole og barnehage. Menns ulike egenskaper, interesser og erfaringer er viktig for guttenes syn på seg selv og deres forståelse av kjønn. Det er også viktig for jenter å ha mannlige voksenmodeller i tillegg til kvinnelige.

Asgeir Bakke i Vepsebolet barnehage i Askerunderstreker at likestilling i arbeidslivet ikke kan gjøres med noen politiske kampanjer. Det er en langvarig prosess, det må være en villet utvikling og det trengs ildsjeler.

Asker har funnet nøkkelen

Mange barnehager har gutter som begynner som assistenter etter at de er ferdig på skolen. Et tilbakevendende problem er at de slutter igjen etter et år eller to. Utfordringen er derfor både å rekruttere, men også å beholde.

- Hos oss har vi gjennom mange år hatt mellom 30 og 50 prosent menn, forteller Asgeir Berg i Vepsebolet, som er en del av Hval gård barnehage. Asker kommune har i mange år jobbet aktivt for å rekruttere menn inn til barnehagene. Vår klare holdning er at gutter og jenter har rett til å møte både menn og kvinner i barnehage og grunnskole.

Vi må kunne si at Asker er en foregangskommune. Det har tatt tid, sier Asgeir Bakke. Allerede i 1996 startet Menn i barnehager (MIB) sitt arbeid i Asker. Per i dag har kommunen rundt 14 prosent menn i barnehagene sine. Altfor lite, men likevel mye når du sammenligner med landsgjennomsnittet på ni prosent.

Kommunen spiller også på internasjonale nettverk. Gjennom mangeårig internasjonalt samarbeid har MIB-Asker med sine samarbeidsland jobbet aktivt mot en økt bevissthet om utfordringene rundt kjønn i barnehager, hva internasjonal forskning sier om temaet og ikke minst hva som kan og må gjøres for at rekrutteringen av menn til jobb i barnehagene fortsetter å øke.

Arbeidsmiljøet en nøkkelfaktor

Ekspertene er enige om at de fleste likestillingsutfordringene i Norge skyldes mannsdominans. Men når det gjelder menn i barnehager er det altså omvendt.
- Dette er naturlig, mener Asgeir Bakke. Der det allerede er menn i barnehagen, er det lettere å ansette flere menn, sier Asgeir Bakke.

Vi ser altså at det har å gjøre med arbeidsmiljøet. Dersom det er et arbeidsmiljø der det allerede er flere menn, blir det også lettere å rekruttere nye. Dette er en villet utvikling fra Asker kommune, så det er stor drahjelp fra kommunens side. Samtidig er det viktig at man har noen ildsjeler å spille på. Noen som vil stå på litt mer enn det som er forventet. Det har vi hatt her i Hval gård og Vepsebolet barnehager, understreker han.

Sentrale dokumenter

  • NOU 2011: 18 Struktur for likestilling (Barne- og likestillingsdepartementet)
  • NOU 2012: 15 Politikk for likestilling (Barne- og likestillingsdepartementet)
  • Meld. St. 7 (2015–2016) - Likestilling i praksis (Barne- og likestillingsdepartementet)
  • Kjønnslikestilling i utdanning og arbeidsmarked (Statistisk sentralbyrå)
  • Temahefte om menn i barnehagen (Kunnskapsdepartementet)

Kilder

  • Mangfold og likestilling i arbeidslivet, Fafo-rapport 2010:39 (http://www.fafo.no/media/com_netsukii/20183.pdf)
  • Hva er en god rollemodell, Nasjonal digital Læringsarena (http://ndla.no/nb/node/22824?fag=51)
  • Hvorfor trengs menn i barnehage og skole?, Kjønnsforskning.no (http://kjonnsforskning.no/nb/2002/01/hvorfor-trengs-menn-i-barnehage-og-skole)
  • Innvandrere og sysselsetting i et regionalt perspektiv, Norsk institutt for by- og regionforskning (http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/nibr/files/filer/2014-25.pdf)
  • Ansatte i barnehage, skole og PP-tjeneste, Barne- og familiedirektoratet (https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Barnehage_og_skole/Ansatte_i_barnehage_skole_og_PP_tjeneste/)
  • Én fot innenfor er ikke nok, Kommunal Rapport (http://kommunal-rapport.no/debatt/en_fot_innenfor_er_ikke_nok)

Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as