Ny i arbeidslivet?

Det nærmer seg ferie, og mange skal i den nærmeste tiden ut i sin første jobb. Reglene som gjelder på arbeidsplassen er regulert i et omfangsrikt lov- og avtaleverk. I mange tilfeller legges det opp til at man skal utvise skjønn når man skal tolke bestemmelsene. Det kan være vanskelig å få oversikt over alle rettighetene og pliktene man har som arbeidstaker. I denne artikkelen vil vi gå nærmere inn på enkelte temaer man bør være obs på som ny i arbeidslivet.

Formkrav til arbeidsavtale  

En arbeidsavtale kan inngås muntlig. Det skal likevel inngås en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Dersom arbeidsforholdet har kortere varighet enn en måned, skal den skriftlige kontrakten inngås umiddelbart. Varer arbeidsforholdet lenger enn dette, skal skriftlig avtale foreligge så fort som mulig, og senest innen syv dager etter at arbeidsforholdet har begynt.  

Hovedregelen er at man skal ansettes på heltid. Arbeidsmiljøloven § 14-6 oppstiller minimumskrav til innholdet i den skriftlige arbeidsavtalen. Den skal inneholde opplysninger om forhold som er av ‘’vesentlig betydning i arbeidsforholdet’’. I bokstav a til q i bestemmelsen er det listet opp eksempler på noe av hva som ligger i dette. Arbeidsgiver har ansvaret for at det opprettes et skriftlig dokument, samt at de innholdsmessige kravene etter § 14-6 er oppfylt. Manglende skriftlighet kan medføre at arbeidsavtalen ved tvil tolkes i disfavør av arbeidsgiver.

Avtale om kompetanseutvikling

Arbeidsgiver skal etter § 14-6 informere om muligheter for kompetanseutvikling som virksomheten eventuelt tilbyr. Arbeidstakerens mulighet til utvikling gjennom arbeid er også regulert i arbeidsmiljøloven § 4-2. De fleste arbeidsgivere vil ha en interesse av at arbeidstakere får utviklet seg faglig. Det kan være hensiktsmessig å avklare mulighetene for dette allerede ved inngåelsen av arbeidsavtalen. I slike tilfeller er det viktig å lage tydelige avtaler om en eventuell bindingstid ved virksomheten, og om hvorvidt økt kompetanse skal gi lønnsløft.

Forhandling om startlønn

Lønnen som avtales ved inngåelse av et arbeidsforhold gjenspeiler hva den aktuelle kompetansen er verdt i bransjen. Det er likevel slik at forskjellige arbeidsgivere kan tilby ulikt lønnsnivå for samme kompetanse. Virksomhetene vil gjerne prøve å finne ut hvilket lønnsnivå som er riktig for å tiltrekke seg ønsket kompetanse, samtidig som de ikke vil ha større utgifter til lønn enn nødvendig.

Et godt utgangspunkt for en forhandling om startlønn er å tenke at arbeidsgiveren sannsynligvis har lagt seg på et lønnsnivå noe lavere enn det virksomheten har mulighet til å betale. Det er med andre ord nesten alltid verdt å forsøke å be om en høyere lønn enn det som først tilbys. Dersom flere arbeidsgivere ønsker din kompetanse inn i sin virksomhet, vil det være et godt argument for å be om høyere startlønn. Det kan være en fordel å ha flere jobbtilbud som kan settes opp mot hverandre. I noen tilfeller kan arbeidsgiver også være villig til å gi en noe høyere lønn for å stimulere til rekruttering i geografiske områder hvor det er mangel på den kompetansen de søker.  

Prøvetid  

En eventuell prøvetid skal avtales skriftlig. I prøvetiden får både arbeidsgiver og arbeidstaker mulighet til å teste ut arbeidsforholdet. Prøvetiden kan ikke vare lenger enn seks måneder. For midlertidig ansatte kan prøvetiden ikke overstige mer enn halvparten av varigheten på ansettelsesforholdet. Arbeidsgiver kan forlenge prøvetiden dersom den ansatte har hatt fravær i løpet av prøvetidsperioden. Det forutsetter imidlertid at den ansatte har blitt orientert om muligheten for dette skriftlig ved ansettelsen. Arbeidsgiver må informere om den konkrete forlengelsen skriftlig, innen utløpet av prøvetiden. Under prøvetiden gjelder det en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager, med mindre annet er skriftlig avtalt. Det kan være enklere å si opp en ansatt i prøvetiden.

Er du ny i arbeidslivet og trenger råd?

Ta kontakt med Akademikerforbundet på raadgivning@akademikerforbundet.no