Ny rapport om hovedavtalen i staten

En ny FAFO-rapport viser et stort gap mellom hvordan ledelsen og de tillitsvalgte ved statlige virksomheter opplever arbeidshverdagen. – Rapporten viser betydningen av en sterk hovedavtale og gode kollektive løsninger, mener Unio stat-leder Guro Elisabeth Lind.

Forskningsstiftelsen FAFO la i dag fram rapporten «Hovedavtalen i staten – et godt virkemiddel for samarbeid, medbestemmelse og utvikling?», utarbeidet av forskerne Inger Marie Hagen, Åsmund Arup Seip og Jørgen Svalund. Initiativet til rapporten kom fra partene i staten, som ønsket et felles kunnskapsgrunnlag før forhandlingene om en ny hovedavtale.. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse med virksomhetsledere, HR-ledere og tillitsvalgte i staten. I tillegg har det vært gjennomført dybdeintervjuer med ledere og tillitsvalgte i utvalgte virksomheter.

Leder av forhandlingsutvalget i Unio stat, Guro Elisabeth Lind, mener rapporten fyller et stort kunnskapshull.

– Funnene i rapporten viser nettopp hvorfor et slikt felles kunnskapsgrunnlag er så viktig. Det er store forskjeller i hvordan ledelsen og de tillitsvalgte opplever tillit, samarbeidsforhold og graden av medbestemmelse på arbeidsplassen. Jeg er veldig glad for at Unio fikk gjennomslag for å utarbeide en slik nøytral rapport, og håper den vil bidra positivt i arbeidet med en ny hovedavtale, sier Lind.

I rapporten beskrives et såkalt «deltakelsesgap», hvor en stor andel tillitsvalgte oppgir å ha verken formelle eller uformelle møter med ledelsen. Rapporten finner at dette deltakelsesgapet er vel så stort i staten som i privat sektor. I tillegg er det mange som oppgir at virksomheten ikke har inngått lokale tilpasningsavtaler, og at omfanget av partssamarbeid på lavere nivå i virksomhetene har gått ned.

– Disse dataene viser behovet for gode kollektive løsninger i avtaleverket. Det kan ikke overlates til partene lokalt. Dette blir viktig for Unio i arbeidet framover, sier Lind.

Hun understreker alvoret i at ledelse og tillitsvalgte beskriver situasjonen på arbeidsplassene så forskjellig. Et eksempel er at over 80 prosent av lederne mener ledelsen i stor grad tar hensyn til tillitsvalgtes innspill ved uenighet, mens under 35 prosent av de tillitsvalgte på virksomhetsnivå svarer det samme.

– Ledelsen forstår ikke de tillitsvalgtes hverdag. Mens en stor andel i ledelsen mener samarbeidet fungerer bra, mener en klart lavere andel av de tillitsvalgte det samme. De tillitsvalgte mener i større grad enn ledelsen at virksomheten har blitt mer toppstyrt og byråkratisk, mens ledelsen i større grad mener at hovedavtalens bestemmelser om informasjon, drøfting og forhandling følges. Dette gapet i virkelighetsoppfatning er alvorlig, og jeg håper rapporten kan bidra til en realitetsorientering. Ikke minst når det gjelder de tillitsvalgtes tid og mulighet til å gjøre jobben sin, understreker Lind.

Hun peker på noen forhold som blir viktige i det videre arbeidet med hovedavtalen.

– Tidlig involvering av de tillitsvalgte er utrolig viktig. Mye av kritikken i rapporten handler nettopp om tillitsvalgte som må «mase seg til» informasjon og en plass rundt bordet. Så er det et behov for økt kunnskap om avtaleverket, ikke minst på arbeidsgiversiden. Jeg er også opptatt av at vi må lære av de virksomhetene der samarbeidet fungerer godt, for de er det heldigvis flere av, avslutter Guro Elisabeth Lind.

Lenke til rapporten


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as