Opplever større respekt for yrket som medlem

Tolkene i Akademikerforbundet (TiA) ble etablert som fag- og interessegruppe høsten 2019 og har i dag 170 medlemmer. Mariann er frikjøpt i 30 % fra sin jobb ved OsloMet for å bygge opp TiA i organisasjonen, og hun har tidligere erfaring både som nestleder og leder av Tolkeforbundet.

- Jeg merker at vi tolker har fått en sterkere stemme etter at vi ble med i Akademikerforbundet. Vi blir nå mer automatisk invitert til forskjellige fora der vi naturlig hører hjemme. Vi har fått større tyngde når vi uttaler oss, som f.eks. overfor Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og arbeidet med den nye tolkeloven som gjelder for alle typer tolker, forteller Mariann. Hun vil oppfordre alle tolker til å melde seg inn i Akademikerforbundet, da hun mener det er viktig at tolkenes stemme kommer fra ett sted og samler seg.

Tekst: Torill Marie Høyer

- Hva er bakgrunnen for at dere ønsket Akademikerforbundet?

- På landsmøter i Tolkeforbundet, som var en interesseorganisasjon, ble det fattet et vedtak om å arbeide med en overgang til fagforening. Styret satte derfor i gang prosessen med å finne en aktuell organisasjon. Tolkene har opp igjennom årene vært medlemmer av både AVYO og Fagforbundet, og sikkert også andre fagforeninger, men tolkene har aldri hatt en egen faggruppe. Vi tok kontakt med ulike paraplyorganisasjoner. Unio responderte raskt, og anbefalte videre Akademikerforbundet. Jeg har vært både nestleder og leder av Tolkeforbundet i perioden 2015-2020, men nå er Tolkeforbundet nedlagt og vi oppfordrer alle tolker til å melde seg inn i Akademikerforbundet, sier Mariann. Hun presiserer at TiA er åpent for alle tolker med 3-årig utdanning - både for talespråktolker og tegnspråktolkene som innebærer tolking for døve, døvblinde og døvblitte.

- Hvilken utdanningsbakgrunn har tolkene?
- Talespråktolkene har mange veier inn til tolking i sine språk, alt fra enkeltkurs i hvordan jobbe som tolk til bachelorgraden «tolking i offentlig sektor» og statsautorisering, på OsloMet. Men når det gjelder utdanningen for tegnspråktolker, har det lenge vært en egen bachelorutdanning som kan tas på OsloMet, NTNU og HVL. Selv er jeg utdannet tolk for døve, hørselshemmede og døvblinde fra Universitetet i Oslo i 2001, som den gang var en toårig utdanning, forteller Mariann. Hun presiserer at når det gjelder formell utdanning, har tegnspråktolkene kommet lenger enn talespråktolkene i dag.

Tolk på OsloMet og i NRK

I dag arbeider hun i 100 % stilling som «hustolk» på OsloMets fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier med arbeidssted i seksjonen for tegnspråk og tolking, men 70 % nå som hun er 30 % i Akademikerforbundet. I tillegg tar også Mariann noen oppdrag for NRK Tegnspråk hvor hun tolker ulike NRK-programmer, både direktesendinger og opptak. Mariann har bl.a. vært med å tolke Melodi Grand Prix siden 2015 og frem til i dag.

-Hva gjorde at du valgte å bli tolk?
- Egentlig ganske tilfeldig, faktisk. Etter videregående skole gikk jeg på Holtekilen folkehøgskole et år, og der hadde de tegnspråk på en av linjene. Jeg var samtidig støttekontakt for en døv gutt i tre år, en jobb som var veldig interessant og spennende. Etter det tok jeg toårig tolkeutdanning på Universitetet i Oslo, og siden har jeg jobbet som tolk, men startet som frilanser, sier Mariann. Hun er veldig tydelig på at arbeidsfeltet er gøy, utfordrende og variert - men også vanskelig og slitsomt.

- Jeg har ikke alltid følt at vi tegnspråktolker blir respektert slik vi hadde fortjent. Noen ser nok på oss som «de som sitter eller står der og vifter med armene og har rar mimikk», sier Mariann.

- Er tegnspråktolking lik fra land til land?
- Jeg vet det er mange som lurer på dette, om f.eks. en fransk døv kan forstå min tolking i likhet med en fransk tolk.Men svaret er nei, alle språk har en egen grammatikk og egen opprinnelse, og dermed blir også tegnspråktolking forskjellig fra land til land. Men veldig ofte kan man likevel klare å kommunisere på tegnspråk på tvers av landegrenser. Fordi man kan bruke de visuelle ressursene man kan fra eget tegnspråk, slik at man kan til en viss grad forstå hverandre fra land til land.

Faglig påfyll og trygghet

- Hva tenker du er viktig fokus som leder av TiA?
- Det er flere ting, men jeg tenker det mellommenneskelige og at det å holde kontakten med medlemmene er veldig viktig. Vi har bl.a. en stor gruppe med frilansere. Jeg er kontaktpersonen for dem i forbundet og det tror jeg er veldig bra.

Ellers tenker jeg selvfølgelig på dette med faglig påfyll, og at vi tolker kan dra veksler på hverandre gjennom TiA slik at alle kan få et faglig utbytte. Planen er å kunne ha årlige fagkonferanser, og vi arrangerer også egne fagkvelder. Det er et stort behov for dette der ute, mener Mariann, og presiserer at det vil være positivt at tolkene ikke er rundt i forskjellige fagforbund, men at tolkenes stemme kommer fra ett sted. Jeg er sikker på at det gir trygghet å stå sammen, sier Mariann.

Arbeidsplasser og lønnsnivået for tolkene

- Kan du nevne noen andre viktige arenaer der tegnspråktolkene jobber?
- Tegnspråktolker jobber på alle arenaer i menneskers liv og er stort sett ansatt på NAV tolketjenesten, men også på arbeidsplasser eller skoler. Selv om utdanning skal lønne seg, er tolking for NAV faktisk veldig dårlig betalt. Det ønsker vi selvsagt å gjøre noe med. Det at NAV lønner tolkene dårlig har sitt opphav fra Folketrygdloven.
Jeg vil derfor også presisere enda en gang hvor viktig det derfor er for oss tolker å organisere oss. Det å organisere seg vil styrke vår profesjon, det gir trygghet og samhold, avslutter Mariann.


Akademikerforbundet

Tollbugata 35
0157 Oslo
Tlf.: +47 21 02 33 64
Web-redaktør: Astrid T. Sørland
post@akademikerforbundet.no

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Utviklet av Imaker as